Jevnaker hadde Birkebeineren i kne og ledet 2–0 etter to scoringer av Martin Olimb. Men som så mange ganger tidligere denne sesongen raknet det etter pause. Birkebeineren kom tilbake til 2–2, og hjemmelaget hadde sjanser nok til å vinne. For et Jevnaker-lag som kjemper desperat for å unngå nedrykk, var dette en seier de virkelig trengte – men i det minste ble den lange tapsrekken brutt. Det så lenge ut til at Jevnaker endelig skulle få en etterlengtet opptur da laget gjestet Birkebeineren på Årbogen kunstgress fredag kveld. Etter sju strake tap var oppgaven klar:
Tre poeng ville vært gull verdt i kampen for å overleve i 4. divisjon. Og med Martin Olimb i scoringshumør fikk Jevnaker akkurat den starten de hadde håpet på. To scoringer fra Olimb ga gjestene en 2–0-ledelse og håp om at den tunge perioden endelig kunne være over.
Nok en gang sprakk det mot slutten for Jevnaker og trener Rune Hauge. Foto:Lasse Olsrud Evensen
Men fotballkamper varer som kjent i 90 minutter. Etter pause dukket de samme problemene opp som har preget Jevnaker gjennom store deler av høstsesongen. Birkebeineren fikk stadig mer rom, skapte en rekke farlige muligheter og arbeidet seg tilbake i kampen. Til slutt sto det 2–2, og Jevnaker måtte igjen konstatere at en lovende ledelse hadde glippet. Denne gangen klarte de i det minste å stå imot presset lenge nok til å sikre ett poeng.
Birkebeineren kom fra et ydmykende 0–13-tap
Det som gjør poengdelingen ekstra bitter, er Birkebeinerens forrige kamp. Den endte med et regelrett mareritt: Hele 0–13 borte mot Modum 2. oktober. Dermed møtte Jevnaker et lag som hadde fått selvtilliten kraftig utfordret og sluppet inn 13 mål på én kamp.
Med 2–0 i ryggen burde Jevnaker hatt alle muligheter til å utnytte situasjonen. I stedet fikk Birkebeineren slippe inn i oppgjøret igjen. Hjemmelaget produserte så mange sjanser at Jevnaker faktisk kan være fornøyd med å reise hjem med uavgjort, selv om utgangspunktet underveis tilsa noe helt annet.
Forskjellen fra Birkebeinerens forrige kamp var betydelig. Etter å ha blitt rundspilt av Modum viste laget denne gangen både kampvilje og offensiv kraft. For Jevnaker ble det nok en påminnelse om hvor vanskelig det har vært å holde kontroll på kampene gjennom hele høsten.
Fortsatt alvorlig i bunnstriden
Jevnakers trener
Rune Hagen har den siste tiden gitt uttrykk for stor frustrasjon over personlige feil, sviktende forsvarsspill og manglende stabilitet.
Etter 3–6-tapet hjemme mot Hallingdal tidligere i uken var det særlig måten motstanderne fikk spille seg gjennom forsvaret på som bekymret ham. Fredagens kamp ga både grunn til optimisme og nye bekymringer.
Det positive er at Jevnaker endelig tok poeng igjen og viste at laget fremdeles kan skape problemer for motstanderne. Det negative er at to scoringer og en tomålsledelse ikke var nok til å sikre seieren. Jevnaker ligger fortsatt svært utsatt til i bunnen av tabellen, og med tre seriekamper igjen begynner det virkelig å haste.
Ett poeng hjelper – men tre hadde betydd langt mer
Det er vanskelig å komme utenom at dette føles som to tapte poeng snarere enn ett vunnet. Jevnaker hadde muligheten til å ta et langt skritt mot tryggere grunn, men klarte ikke å fullføre jobben. Samtidig kan laget takke både egen innsats og Birkebeinerens manglende uttelling for at det i det hele tatt ble poeng.
Neste utfordring blir å omsette de positive periodene til hele kamper. Martin Olimb gjorde sitt med to scoringer. Nå må resten av laget bidra til at slike prestasjoner også gir tre poeng.