Endelig satt det for Jevnaker – Småbråthen senket Hokksund

JEVNAKER – HOKKSUND 3–0: Det var fart i ballen, kraft i duellene og endelig et Jevnaker-lag som fikk vist hva som faktisk bor i laget. Etter en strålende første omgang, en liten dupp etter pause og en sterk avslutning, kunne JIF juble for 3–0. Dagens mann? Jarle Småbråthen. To mål – og et konstant uromoment for Hokksund.

– Herlig å spille i Jevnaker, sa en smørblid Småbråthen etter kampen.

Og akkurat denne kvelden var det nok ganske herlig å være JIF-spiller.For dette var noe helt annet enn mye av det vi så før sommerferien. Da var skadelista lang, laget måtte stadig stokkes om og Jevnaker fikk aldri satt det spillet man visste fantes der.

Mot Hokksund kom det. Allerede fra start var forskjellen mellom lagene tydelig. I banespillet var det tidvis David mot Goliat – bare at det denne gangen var Jevnaker som spilte rollen som kjempen.

Ballen gikk fort. Pasningene satt. Spillerne beveget seg for hverandre, og når Hokksund forsøkte å etablere noe, møtte de JIF-spillere som gikk inn i duellene med en helt annen autoritet enn tidligere i sesongen.

Simen Skøien Olsen sørget for kampens første scoring, før Jarle Småbråthen overtok målshowet og satte inn to.

3–0.

Det kunne vært mer.

– Vi burde vunnet 5–0. Men dette var en viktig kamp for oss, konstaterte trener Rune Hagen.

Han har et poeng. For Jevnaker skapte nok til å vinne enda klarere. Killerinstinktet var tilbake, men fortsatt ble noen gode muligheter liggende igjen ute på gresset.

Likevel: Det viktigste denne fredagskvelden var kanskje ikke antallet scoringer.Det var måten Jevnaker spilte på. Første omgang var rett og slett meget god. JIF styrte kampen, flyttet ballen raskt og tvang et ungt Hokksund-lag til å løpe mye mellom. Gjestene har flere lovende enkeltspillere, men som lag hang de dårlig sammen når Jevnaker skrudde opp tempoet.

Etter pause falt hjemmelaget litt bakpå. Hokksund fikk mer ball og JIF mistet noe av rytmen fra den første omgangen.Men noen sluttspurt fra gjestene kom aldri.I stedet våknet Jevnaker skikkelig igjen det siste kvarteret. Tempoet steg, duellkraften kom tilbake og Hokksund fikk på nytt store problemer med å følge bevegelsene til hjemmelaget.

Og det smalt i taklingene. JIF-gutta la ikke mye imellom. De gikk inn i duellene for å vinne dem – og stort sett gjorde de nettopp det. Det er kanskje akkurat denne fandenivoldskheten Jevnaker trenger utover høsten.

Samtidig kom det noen små varsellamper. Martin Olimb, Durim Muqkurtaj, Benhur Kidane Ghirmay og Nicolas Kamango ble alle tatt av banen med ulike kjenninger og skadeproblemer. Det blir viktig å få dem raskt klare igjen, for dette er spillere Jevnaker trenger når motstanden blir tøffere.

Men akkurat nå kan Rune Hagen og spillerne tillate seg å glede seg. For etter en vår hvor skader og varierende prestasjoner har preget laget, begynner Jevnaker å få folk tilbake. Og kanskje enda viktigere: De begynner å ligne et fotballag med selvtillit.

Mot Hokksund gikk ballen fort. Spillerne ville ha den. De tok løpene. De vant duellene. Og foran mål var det en helt annen besluttsomhet enn vi har sett tidligere.Spørsmålet er hva som skjer nå. For klarer Jevnaker å ta med seg dette spillet og denne innstillingen inn i kampene mot de antatt beste lagene, kan høsten bli langt morsommere enn våren.

3–0 over Hokksund var i hvert fall en ganske tydelig beskjed: Jevnaker har våknet.