-«Gratulerer med seieren, pappa». Som takk fikk William (3mnd) et stor kyss av pappa og JIF keeper, Cato Larsen Haugom.

– Gratulerer med seieren, pappa.Vel, William sier kanskje ikke akkurat det ennå. Om det ikke ble sagt med ord, ble det sagt med kjærlighet. Men når Cato Larsen Haugom løfter sin tre måneder gamle sønn opp i lufta og planter et kyss på ham etter kampslutt, er det egentlig ikke behov for så mange ord.

– Dette er kos, sier pappa. Og smiler.

Noen meter unna er lagkameratene fortsatt samlet etter 3–0-seieren over Hokksund. Det prates, fleipes og diskuteres fotball. Stemningen er god. Det er kanskje nettopp dette som er blitt noe av det viktigste rundt Jevnaker-laget denne sesongen. De ser ut til å ha det moro sammen.

Trener Rune Hagen og støtteapparatet har klart å bygge en gjeng hvor det synes som spillerne faktisk gleder seg til å komme på trening og kamp. Det er kameratskap, humør og mye latter – men samtidig alvor når dommeren blåser i gang.

Mot Hokksund var det mye av det siste. For mens Jarle Småbråthen med sine to scoringer og Simen Skøien Olsen med den første sørget for målene, sørget Cato Larsen Haugom for at det sto null i den andre enden. Og det gjorde han på overbevisende vis.

Jevnaker-keeperen spilte en meget god kamp. Trygg på streken, offensiv og bestemt når ballene kom inn i feltet – og med full oversikt over det som skjedde foran ham. Det var heller ingen panikk når ballen først var i hendene hans.

Gode utkast og presise utspark gjorde at keeperen flere ganger ble Jevnakers første angrepsspiller. I stedet for bare å kvitte seg med ballen, forsøkte han å sette i gang laget raskt og konstruktivt.

Det passet perfekt denne kvelden. For Jevnaker ønsket å spille fotball.

Og kanskje er nettopp bildet etter kampen en liten fortelling om mer enn tre poeng. En pappa i keeperdrakt. En tre måneder gammel gutt i armene. Lagkamerater som blir stående igjen og prate. Folk rundt laget som smiler.

Fotball på dette nivået handler tross alt om mer enn tabeller, resultater og hvem som scoret. Spillerne skal på jobb igjen. De har familier, barn og et liv utenfor banen. Likevel bruker de time etter time på treninger, kamper og reiser fordi de fortsatt synes det er fryktelig moro å spille fotball.

Rune Hagen og menneskene rundt ham ser ut til å ha klart å skape et miljø hvor akkurat den gleden får plass.

Og når gleden samtidig kombineres med det Jevnaker viste mot Hokksund, kan det bli en morsom høst.

Men alt det kunne vente noen minutter fredag kveld. For Cato Larsen Haugom hadde allerede fått sin største premie.

Han het William. Og var tre måneder gammel.