STATSBUDSJETTET: Regjeringen lover skattekutt og bedre kjøpekraft. Men er det riktig?

Regjeringen foreslår å bruke 608,4 milliarder oljekroner neste år. Av dette er 85 milliarder kroner støtte til Ukraina. Oljepengebruken tilsvarer 2,7 prosent av verdien av Statens pensjonsfond utland.

For folk flest er det likevel hva som skjer med skatt, strøm, priser og renter som merkes best.

Regjeringen kaller skatteopplegget et bredt skattekutt på 6,4 milliarder kroner.

En person med en inntekt på 750.000 kroner skal ifølge regjeringens egne eksempler få rundt 1.750 kroner mindre skatt i året.

Det er rundt 145 kroner i måneden.

Regjeringen fremhever skattegrepet som et av de viktigste tiltakene for å styrke folks privatøkonomi neste år.

Samtidig kommer en økning som mange husholdninger vil merke direkte.

Norgespris på strøm økes fra 40 til 45 øre per kilowattime før merverdiavgift. Med moms blir prisen rundt 56 øre.

Det betyr en prisøkning på 12,5 prosent.

Regjeringen anslår at strømstøtteordningene vil koste staten 16,4 milliarder kroner i 2027. E24 viser samtidig til analytikere som mener kostnaden kan bli betydelig høyere.

Regjeringen anslår en prisvekst på 3,3 prosent i 2026 og 2,7 prosent i 2027.

Det betyr at prisveksten fortsatt vil ligge over Norges Banks langsiktige inflasjonsmål, selv om regjeringen samtidig venter at lønningene skal øke mer enn prisene.

Dermed håper regjeringen på fortsatt bedring i kjøpekraften.

Bruken av penger fra oljefondet øker reelt med 4,9 milliarder kroner sammenlignet med inneværende år.

Finansdepartementet mener samtidig at norsk økonomi fortsatt går godt, men peker på økt internasjonal uro og høyere forventninger til både renter og prisvekst.

Regjeringens hovedbudskap er derfor at budsjettet skal kombinere økt kjøpekraft med fortsatt kontroll på økonomien.

For vanlige husholdninger blir regnestykket mer sammensatt: Litt lavere skatt på den ene siden – men fortsatt høye priser og dyrere Norgespris på strøm på den andre.