Motstandsfolkene på Ringerike og Hadeland bygget opp hemmelige nettverk med fare for eget liv. VIDEO
Etter krigen var det Milorg som overvåket tyskerne da de gravde opp massegraver på Hensmoen etter fangeleiren med slaver som bygde Eggemoen flyplass. Foto: Buskerud Fylkesmuseum
Mens tyske soldater patruljerte veier og tettsteder under okkupasjonen, foregikk en helt annen kamp i skogene på Ringerike og Hadeland. I koier, på gårder og i skjulte skogshytter bygde motstandsfolk opp hemmelige nettverk for å kjempe mot den tyske okkupasjonsmakten.
Mange levde doble liv. På dagtid kunne de være bønder, skogsarbeidere eller butikkansatte. Om natten drev de illegal virksomhet for hjemmefronten og Milorg.
Da frigjøringen kom 8. mai 1945, kunne de endelig komme fram i lyset.
Skogene ble motstandens skjulested
De store skogsområdene rundt Ringerike, Hadeland og Nordmarka gjorde regionen godt egnet for hemmelig motstandsarbeid.
Motstandsfolk skjulte seg i:
- koier langt inne i marka,
- skogshytter,
- på setre,
- og hos familier som tok enorme sjanser ved å hjelpe dem.
Flere steder ble det også opprettet hemmelige lagre for våpen, radioer og utstyr. Våpen og forsyninger ble fraktet videre gjennom motstandsnettverk på Østlandet, mens flyktninger og ettersøkte personer ble hjulpet mot grensen til Sverige.
Historikere peker på at mye av motstandsarbeidet i distriktet handlet om logistikk, transport, samband og organisering – ikke store åpne kamper.
Et liv i konstant fare
Motstandsarbeidet var livsfarlig.
Tyskerne samarbeidet tett med det norske Statspolitiet og medlemmer av Nasjonal Samling. Mistanke om illegal virksomhet kunne føre til arrestasjon, tortur eller deportasjon.
Derfor levde mange Milorg-folk med konstant frykt for angivere.
Flere fra Ringerike og Hadeland måtte gå i dekning etter at tyskerne fikk mistanke om motstandsarbeid. Enkelte flyktet til Sverige, mens andre fortsatte arbeidet i skjul gjennom hele krigen.
Kaare Filseth ble et symbol
En av de mest kjente motstandsmennene fra distriktet var Kaare Filseth fra Hønefoss.
Filseth var redaktør i Buskeruds Blad og deltok aktivt i motstandsarbeid mot tyskerne. I 1944 ble han arrestert av okkupasjonsmakten.
Han ble senere henrettet av tyskerne i Trandumskogen sammen med flere andre norske motstandsfolk.
Historien gjorde sterkt inntrykk langt utover Ringerike og står fortsatt som et symbol på hva motstandsfolkene risikerte.
Ikke store slag – men hemmelig kamp
I motsetning til motstandsbevegelsen i enkelte andre europeiske land, besto kampen på Ringerike og Hadeland sjelden av store militære trefninger.
I stedet handlet arbeidet om:
- etterretning,
- kurérvirksomhet,
- hemmelige møter,
- distribusjon av illegale aviser,
- transport av folk og utstyr,
- og planlegging av sabotasje dersom tyskerne skulle gjøre motstand ved frigjøringen.
Mange av dem som deltok, fortalte lite om innsatsen etter krigen. Flere tok historiene med seg i graven.
Da friheten kom
Da meldingen om den tyske kapitulasjonen nådde Norge 8. mai 1945, kunne Milorg-soldatene endelig vise seg åpent.
Flere steder på Ringerike og Hadeland kom motstandsfolk fram fra skjulestedene sine med våpen på skulderen. De bidro til vakthold, sikring av bygninger og arrestasjoner av lokale NS-medlemmer før det ordinære politiet gradvis tok over.
For mange i bygdene var det først da de oppdaget hvem som faktisk hadde vært en del av motstandsbevegelsen gjennom krigsårene.
Historiene lever fortsatt
I dag finnes det fortsatt minner etter motstandskampen i skogene på Ringerike og Hadeland.
Minnesmerker, gamle historier og lokale fortellinger holder liv i historien om menneskene som tok enorme sjanser for å kjempe mot okkupasjonen.
Det var ingen store slagmarker her. Ingen massive frontlinjer.
Men i skogene, på gårdene og i de små bygdesamfunnene foregikk det likevel en stille kamp – drevet fram av mennesker som risikerte alt for at Norge en dag skulle bli fritt igjen.
loading
Loading
