Frigjøringsdagen på Ringerike og Hadeland: Kikreklokkene ringte, bilene tutet og folk omfavnet hverandre. VIDEO

I løpet av timer ble bygder og tettsteder fylt med norske flagg som hadde ligget skjult siden 1940. Folk strømmet ut i gatene i Hønefoss, på Jevnaker, i Gran og på resten av Hadeland. Kirkeklokkene ringte, biler tutet og folk omfavnet hverandre i gatene.

For mange var det en dag fylt av både glede, lettelse og sterke følelser.

Ringerike og Hadeland hadde hatt en viktig strategisk plassering under okkupasjonen. Veiforbindelsene mellom Oslo og dalførene nordover, jernbanen og nærheten til store skogsområder gjorde regionen interessant både for tyskerne og motstandsbevegelsen.

Særlig skogene i distriktet ble viktige for illegal virksomhet. Lokale motstandsfolk deltok i transport, hemmelige møter, etterretning og flyktningtrafikk mot Sverige.

Det fantes aktive Milorg-grupper både på Ringerike og Hadeland. Mange hadde levd et dobbeltliv gjennom krigsårene – vanlige arbeidere og bønder på dagtid, motstandsfolk i skjul om natten.

Et av de tydeligste sporene etter okkupasjonen i området var flyplassen på Eggemoen utenfor Hønefoss.

Eggemoen ble kraftig bygget ut av tyskerne under krigen og brukt av Luftwaffe mot slutten av okkupasjonen. Området hadde derfor tysk aktivitet også i dagene rundt frigjøringen.

Likevel gikk overgangen til fred forholdsvis rolig for seg lokalt. De fleste tyske soldatene fulgte kapitulasjonsordren og ventet på videre transport eller internering.

Mange nordmenn fryktet likevel uro og hevnoppgjør de første dagene. Ingen visste helt hvordan de bevæpnede tyske styrkene ville reagere.

Da kapitulasjonen ble kjent, gikk Milorg-soldater åpent fram flere steder i distriktet. De bidro til vakthold, sikring av bygninger og arrestasjoner av personer som hadde samarbeidet med tyskerne.

Mange steder skjedde dette i samarbeid med det ordinære politiet som gradvis tok tilbake kontrollen.

Flere lokale medlemmer av Nasjonal Samling ble pågrepet i dagene etter frigjøringen. Enkelte steder var stemningen amper, men myndighetene forsøkte raskt å hindre private hevnaksjoner.

Selv om Ringerike og Hadeland slapp unna de store ødeleggelsene som rammet mange områder i Europa, hadde krigen satt dype spor også her.

Rasjonering, frykt, angiveri og usikkerhet hadde preget hverdagen i fem år. Flere familier opplevde arrestasjoner, fengsling eller tap av mennesker de var glad i.

Også lokalt ble kvinner som hadde hatt forhold til tyske soldater møtt med harde reaksjoner etter krigen. I ettertid er dette blitt omtalt som et mørkt kapittel i norsk etterkrigshistorie.

På Ringerike finnes det fortsatt sterke minner fra okkupasjonen. Historien om motstandsmannen og redaktøren Kaare Filseth står fortsatt sterkt. Han ble drept av tyskerne i 1944 etter motstandsarbeid og represalier under krigen.

Flere minnesmerker og lokale historier holder fortsatt minnene levende både på Ringerike og Hadeland.

For dem som opplevde 8. mai 1945, handlet dagen om langt mer enn politikk og militær kapitulasjon. Det handlet om frihet.

Friheten til å snakke fritt. Til å heise flagget. Til å leve uten frykt.

Og kanskje var det nettopp derfor frigjøringsdagen gjorde så sterkt inntrykk også i bygdene på Ringerike og Hadeland – der folk i fem år hadde levd tett på både okkupasjonen, usikkerheten og håpet om at freden en dag skulle komme tilbake.