8.mai 1945: 2 verdenskrig var over. Men hva skjedde egentlig den dagen? VIDEO

Men frigjøringen var mer enn en folkefest. Bak jubelen lå år med motstand, frykt og tap. Samtidig begynte et vanskelig oppgjør med dem som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten.

Da de tyske styrkene kapitulerte i Europa 8. mai 1945, befant det seg fortsatt rundt 350 000 tyske soldater i Norge. Mange fryktet at enkelte avdelinger kunne nekte å overgi seg, særlig soldater fra SS og andre fanatiske nazistiske grupper.

Den tyske øverstkommanderende i Norge, Franz Böhme, mottok ordre om å kapitulere. De fleste tyske styrkene fulgte ordren og samarbeidet om avvæpningen. Likevel var situasjonen spent de første dagene.

Samtidig gikk tusenvis av norske motstandsmenn fram fra skjulestedene sine.

I årevis hadde Milorg og hjemmefronten operert i hemmelighet. Nå kunne de endelig vise seg åpent. Bevæpnede motstandsmenn tok kontroll over vakthold, offentlige bygninger, havner og viktige anlegg.

Mange steder foregikk overgangen overraskende rolig. Norske motstandsfolk og tyske offiserer samarbeidet praktisk for å sikre orden og unngå kaos.

Likevel oppstod det enkelte trefninger og dramatiske episoder. Noen steder ble det løsnet skudd under arrestasjoner eller avvæpning av tyske vakter. Enkelte tyske soldater nektet først å overgi seg, og det forekom mindre sammenstøt også etter kapitulasjonen.

Frigjøringen i Norge ble langt fredeligere enn i mange andre europeiske land, men den var ikke helt uten vold.

For store deler av landet kom friheten i mai 1945. Men i Øst-Finnmark hadde frigjøringen begynt allerede høsten 1944.

Da sovjetiske styrker drev tyskerne tilbake under offensiven mot Kirkenes, ble deler av Finnmark frigjort flere måneder før resten av Norge. Samtidig gjennomførte tyskerne den brutale tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms.

Dermed fikk frigjøringen i nord en langt mørkere og mer dramatisk karakter enn sør i landet.

Allerede de første timene etter frigjøringen begynte arrestasjonene av personer som hadde samarbeidet med tyskerne.

Milorg og hjemmefronten sto for mange av de første pågripelsene før det ordinære politiet gradvis tok over ansvaret. Medlemmer av Nasjonal Samling, Hirden, Statspolitiet og norske frontkjempere ble arrestert over hele landet.

Den mest kjente arrestasjonen var Vidkun Quisling, som ble pågrepet i Oslo 9. mai 1945. Han ble senere dømt for landssvik og henrettet.

I månedene som fulgte, ble titusenvis av nordmenn etterforsket i det som ble kjent som landssvikoppgjøret.

Frigjøringsdagene var preget av enorm glede, men også av sinne og hevn.

Flere kvinner som hadde hatt forhold til tyske soldater, ble offentlig ydmyket. Mange fikk håret klippet av foran store folkemengder. I ettertid er behandlingen av disse kvinnene blitt omtalt som et mørkt kapittel i norsk etterkrigshistorie.

Myndighetene forsøkte raskt å få kontroll over situasjonen for å hindre private hevnaksjoner og lovløshet.

Kronprins Olav vendte tilbake til Norge 13 mai, bare fem dager etter kapitulasjonen. Han ankom med den britiske krysseren «Apollo» til Honnørbryggen i Oslo, hvor han ble tatt imot av en stor folkemengde.

Men et av de sterkeste symbolene på friheten kom en måned senere. 

Datoen var ikke tilfeldig. Det var nøyaktig fem år siden kongen hadde forlatt landet etter den tyske invasjonen.

Frigjøringsdagen markerte slutten på okkupasjonen, men også starten på gjenoppbyggingen av Norge.

Et land som hadde vært preget av frykt, rasjonering og undertrykkelse skulle igjen bli fritt og demokratisk. Samtidig måtte nordmenn leve med minnene etter krigen – og med spørsmålene om motstand, samarbeid og skyld.

8.mai står fortsatt som en av de mest følelsesladde dagene i norsk historie. En dag for glede, lettelse og ettertanke.