Fra Jevnaker til Champions League – Saltex-eventyret stopper ikke her
Thomas A ødegaard, Per Ulseth og Ole Henrik Pedersen er tre av 12 som jobber i suksessbedriften Saltex AS på Jevnaker. De leverer kunstgressbaner over hele Europa og er opptatt av miljøvennlige produkter. Foto: Lasse Olsrud Evensen
Litt tilbaketrukket i Jevnaker sentrum ligger en bedrift som har blitt en av kommunens største næringssuksesser de siste årene. Fra kontorene i Kirkegata prosjekterer Saltex komplette fotballanlegg over hele Norge. Når Champions League-hymnen spilles på Aspmyra og Lyse Arena denne høsten, står en Jevnaker-bedrift bak underlaget.
Det er ikke nødvendigvis lett å få øye på Saltex når man beveger seg gjennom Jevnaker sentrum. Kontorene ligger anonymt plassert i Kirkegata, uten store reklameskilt eller prangende fasade. På innsiden er det annerledes. Spillerskjorter og minner fra norsk toppfotball forteller historien om en bedrift som har fått en sentral plass i utviklingen av norske fotballanlegg.
Her arbeider det i dag tolv personer med prosjektering, salg, planlegging og gjennomføring av kunstgress- og idrettsanlegg. Ifølge bedriften har det norske miljøet vært involvert i rundt 300 baneprosjekter i Norge og Norden.
Bak mye av utviklingen står daglig leder Per Ulseth. Selv om han har nådd vanlig pensjonsalder, er det lite som tyder på at han har planer om å gi seg.
Fotballen har alltid vært en vesentlig del av Per Ulseth sitt liv og på kontoret i Jevnaker henger det fotballdrakter fra alle toppklubbene i Norge. Foto: Lasse Olsrud Evensen
Startet med kunstgress i Fotballforbundet
Ulseths historie i kunstgressbransjen startet lenge før dagens Saltex-selskap ble etablert. Allerede i 1988 begynte han som anleggssjef i Norges Fotballforbund.
– Jeg har lang erfaring i kunstgressbransjen. Jeg startet som anleggssjef i Fotballforbundet i 1988 og jobbet der i ti år, forteller han.
Gjennom arbeidet i Fotballforbundet fikk Ulseth inngående kjennskap til norske idrettsanlegg, klubbenes behov og utfordringene med å bygge baner som kunne brukes gjennom store deler av året.
Mot slutten av 1990-tallet bestemte han seg for å starte virksomhet på Jevnaker. I begynnelsen besto bedriften av Ulseth og én medarbeider.
Det var starten på en lang utvikling. Virksomheten vokste, fikk nye eiere og ble gjennom årene en del av ulike internasjonale selskaper. I dag er den norske virksomheten en del av finske Saltex, med Ulseth som daglig leder for Saltex AS.
– Vi ekspanderte ganske raskt. Det har vært et eventyr fra starten av, hvor vi suksessivt har vokst år for år og tatt mer og mer av markedet, sier Ulseth.
Hør Per fortelle om Saltex fra starten til i dag
Har skapt en solid Jevnaker-bedrift
Det som startet med to personer, har utviklet seg til en betydelig lokal arbeidsplass. Ulseth opplyser at tolv personer nå arbeider ved kontoret på Jevnaker.
Også regnskapstallene viser at bedriften har fått en betydelig posisjon. Saltex AS omsatte i 2025 for 168,2 millioner kroner. Resultatet før skatt endte på drøyt ni millioner kroner, mens årsresultatet var på litt over sju millioner. Det gjør Saltex til en av de større bedriftene med hovedkontor på Jevnaker – og til en av de tydeligste lokale veksthistoriene de siste årene.
– Vi er veldig stolte av det vi har fått til her. Vi tar stadig større markedsandeler og ekspanderer hvert eneste år. Vi er fortsatt på vei oppover. Vi stopper ikke her, sier Ulseth.
Den norske virksomheten er samtidig en del av et langt større nordisk system. Saltex har virksomhet i fem land og opplyser at konsernet har gjennomført flere tusen prosjekter innen idrettsanlegg og aktivitetsområder.
Hør Thomas fortelle om produkter og miljø
Leverer hele fotballanlegget
Saltex forbindes først og fremst med kunstgress, men virksomheten på Jevnaker leverer langt mer enn selve spilleflaten.
Bedriften kan komme inn allerede når et nytt fotballanlegg befinner seg på idéstadiet. Derfra kan Saltex stå for prosjektering, grunnarbeider, drenering, elektriske anlegg, undervarme, flomlys, tribuner, innbytterbenker, mål, sikkerhetsutstyr og selve kunstgressbanen.
Det betyr at en klubb eller kommune kan forholde seg til én leverandør gjennom hele prosjektet – fra de første tegningene til spillerne kan løpe ut på den ferdige banen. Saltex kan også følge anlegget videre med service, vedlikehold og rehabilitering. For klubbene kan dette gi større forutsigbarhet, fordi den samme leverandøren har oversikt over hele konstruksjonen.
Kunstgresset produseres ved Saltex’ egen fabrikk i Alajärvi i Finland. Saltex framhever at de, som eneste aktør på det norske markedet, har egen produksjon av kunstgress i Finland. Det skal gi bedre kontroll med kvalitet, leveringstid og utvikling av nye produkter beregnet på nordiske forhold.
Fra Jevnaker til Europas største fotballscene
Resultatene av arbeidet på Jevnaker finnes i dag på fotballarenaer over hele Norge. Mange eliteserieklubber spiller på kunstgress levert av Saltex.
Da Jevnaker kommune omtalte bedriften i forbindelse med en ny Miljøfyrtårn-sertifisering i 2025, ble det opplyst at elleve av tolv kunstgressbaner i herrenes eliteserie hadde underlag fra Saltex.
Den kanskje tydeligste bekreftelsen kommer denne høsten. Både Bodø/Glimt og Viking har kvalifisert seg for seriespillet i Champions League. Saltex opplyser at begge klubbene spiller sine hjemmekamper på kunstgress produsert av selskapet.
Dermed vil noen av Europas beste og mest profilerte fotballspillere møte norsk motstand på baner levert av en bedrift med hovedkontor på Jevnaker. For Saltex handler det om mer enn prestisje. Toppfotballen gir selskapet muligheten til å teste produktene under stor belastning og strenge kvalitetskrav. Samtidig blir erfaringene fra toppklubbene brukt i utviklingen av baner for breddefotballen.
Å være gründer er ofte ikke en dans på roser. Sammen med en kompis starter Per Ulseth eventyret på Jevnaker for mange år siden. Foto: Lasse Olsrud Evensen
Gummigranulatet skal fases ut
Den største forandringen i kunstgressbransjen handler nå om miljøet.
Tradisjonelle kunstgressbaner har i mange år brukt gummigranulat som innfyll mellom kunstgressfibrene. Granulatet gir demping og bidrar til de spilleegenskapene fotballspillere forventer, men store mengder av materialet forsvinner også ut av banene.
Gummien følger med spillernes sko og klær, havner i garderober, vaskemaskiner, avløp og omkringliggende natur. Granulat blir også spredt gjennom regnvann, vedlikehold og snørydding.
Fra 17. oktober 2031 blir det forbudt å kjøpe og selge plastholdig løst fyllmateriale som oppfyller kriteriene for mikroplast. Forbudet gjelder omsetningen av materialet, ikke bruken av eksisterende kunstgressbaner. Gamle baner kan derfor fortsatt brukes, men etter 2031 vil det ikke lenger være mulig å kjøpe nytt gummigranulat til etterfylling.
Tidligere toppkeeper Thomas André Ødegaard arbeider i dag som rådgiver for kunstgress og fotballhaller i Saltex. Han mener omstillingen allerede er godt i gang.
– Nå skal gummien fases ut, og da trenger man alternativer. Gummien har blitt spredt rundt banene og ut i miljøet, og det er selvfølgelig ikke heldig, sier Ødegaard. Han understreker at gummigranulatet i seg selv ikke skaper problemer så lenge det blir liggende på banen.
– Gummi er for så vidt ikke farlig når den ligger på banen og holder seg der. Problemet er at den ikke alltid gjør det. Derfor må vi ha gode alternativer, sier han.
Har utviklet et tyngre miljøinnfyll
Saltex’ alternativ heter BioFlex. Dette er et behandlet, mineralbasert innfyll som skal erstatte det tradisjonelle gummigranulatet.
Materialet har betydelig høyere egenvekt enn gummigranulat. Dermed beveger det seg mindre, spruter i mindre grad ut av banen og følger ikke like lett med spillernes sko og klær.
– Vi mener at vi har funnet en god løsning som heter BioFlex. Den er allerede installert på mellom 200 og 300 baner i Norden, sier Ødegaard.
Den høye egenvekten skal også redusere behovet for å etterfylle banen. Når mindre materiale forsvinner, kan klubbene spare penger på både innkjøp, rengjøring og vedlikehold.
– Vi husker alle at vi har fått med oss gummi hjem, inn i vaskemaskinen og utover gulv og ganger. Det slipper man med dette produktet. Det gir en miljøgevinst, men også lavere driftskostnader, sier Ødegaard.
I den nyeste versjonen, BioFlex Eco, er sandkornene behandlet med et biologisk nedbrytbart, cellulosebasert belegg. Behandlingen gjør overflaten rundere og skal redusere både hudfriksjon og slitasje på kunstgressfibrene.
Gode tilbakemeldinger fra spillerne
Nye og mer miljøvennlige materialer har ikke alltid fått like gode tilbakemeldinger fra fotballspillerne. Flere klubber har opplevd at alternative innfyll gir hardere, tregere eller mer uforutsigbare baner. Ødegaard mener Saltex har lykkes med å kombinere miljøhensyn med spilleegenskaper.
– Tilbakemeldingene er veldig gode. Vi får tilbakemeldinger fra både toppspillere og breddespillere. Banene har gode spilleegenskaper, og de er spesielt gode når de er våte, sier han.
Saltex har gjennomført en egen brukerundersøkelse blant mer enn 140 spillere, trenere, foreldre og anleggsansvarlige. Deltakerne representerte 71 forskjellige baner i Norden, og selskapet mener resultatene bekrefter at spillerne i stor grad er fornøyde med BioFlex-banene.
Vanning er samtidig viktig. Når kunstgresset er fuktig, blir friksjonen lavere, ballen beveger seg raskere og belastningen på både spillere og kunstgressfibre reduseres.
Bedre tilskudd gjør overgangen mulig
En utfordring er at de miljøvennlige løsningene foreløpig er dyrere enn tradisjonelle baner med gummigranulat.
Ødegaard peker derfor på de offentlige tilskuddsordningene som avgjørende for at klubber og kommuner skal kunne gjennomføre omstillingen. Tilskuddene til baner uten gummigranulat har blitt betydelig økt.
For anlegg med undervarme er støtten doblet, mens tilskuddene til fotballhaller, rehabilitering og nye utendørsbaner også er hevet. I tillegg er det satt av penger til utvikling og testing av nye miljøvennlige løsninger tilpasset nordisk vinterklima.
– Tilskuddsordningene hjelper veldig på økonomien når en klubb skal investere i en ny kunstgressbane eller rehabilitere en gammel. De miljøvennlige produktene er dyrere enn den gamle gummiløsningen, og derfor er støtten viktig, sier Ødegaard.
Har ingen planer om å stoppe
For Per Ulseth betyr miljøomstillingen ikke bare nye krav. Den representerer også et stort marked for bedriften han har bygd opp på Jevnaker.
Et stort antall norske kunstgressbaner skal rehabiliteres eller skiftes ut i årene fram mot 2031. Klubber og kommuner trenger nye materialer, bedre systemer for vinterdrift og løsninger som både miljøet, økonomien og spillerne kan leve med.
Fra de anonyme kontorene i Jevnaker sentrum arbeides det derfor med prosjekter som kan få betydning for norsk fotball i mange år framover.
Det begynte med Per Ulseth og én medarbeider på slutten av 1990-tallet. I dag har bedriften tolv ansatte, solide regnskapstall, egen nordisk produksjon og underlag på noen av landets største fotballarenaer.
Og mannen som startet det hele, har fortsatt blikket rettet framover.
– Vi er ennå på vei oppover. Vi stopper ikke her, sier Per Ulseth.
loading
Loading
