Vi får høre at arbeidsledigheten er lav, også i vårt område. Tallene
brukes som et tegn på at økonomien går bra. Likevel er det mange av oss i
Ringerike som opplever det motsatte: Økende press på privatøkonomien,
høy rente og stadig dyrere hverdagsliv.
Kronikk av Roger Larsen: Politiker INP kommunestyremedlem i Ringerike
Forklaringen ligger ikke nødvendigvis i at det skapes mange nye jobber. Den ligger i at færre er med i arbeidsstyrken.
I Buskerud står rundt 21 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder
utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsrettede tiltak.
Blant unge er
nesten hver femte utenfor jobb og skole. Dette er også virkeligheten vi
ser lokalt – mennesker som faller ut av arbeid,
til trygd, helserelaterte ordninger eller helt ut av statistikken.
Når færre deltar, kan arbeidsledigheten se lavere ut på papiret. Men det
betyr ikke at økonomien er sterkere.
vert imot svekkes verdiskapingen
når færre hender er i arbeid.
Likevel tolkes disse tallene som et «stramt arbeidsmarked». Og når
arbeidsmarkedet fremstår stramt, får Norges Bank enda et argument for å
holde renten høy – eller sette den opp.
For oss i Ringerike betyr det
dyrere boliglån, høyere boutgifter og mindre rom
i økonomien.
Dette oppleves som et paradoks:
Færre i jobb, men høyere rente.
Jeg mener vi må slutte å se oss blinde på prosenttall. Det avgjørende
spørsmålet er ikke hvor lav ledigheten er, men hvor mange som faktisk er
i arbeid.
Et lokalsamfunn blir ikke sterkere av at flere står utenfor,
selv om statistikken ser pen ut.
Lav arbeidsledighet er ikke alltid et sunnhetstegn.
Noen ganger skjuler den et større problem – også her i Ringerike.
Og det er et problem vi ikke kan løse med høyere renter.