Jevnaker tapte mot Åssiden - men Martin Olimb og JIF har noe på gang

Første omgang? Der var det klasseforskjell. Jevnaker hang rett og slett ikke med i svingene. Det var strekk i laget, for store avstander, og i duellene ble de spist opp. Åssiden var først på ballen, sterkere mann mot mann – og hadde de nødvendige centimeterne i hver eneste situasjon.

Så smalt det før pause: Etter 39 minutter klinte Sivert Holth Sætra ballen i nota. 0–1. Fortjent. Åssdien var bedre - rett og slett. 

Men så – en snuoperasjon.

Ut fra garderoben kom et helt annet JIF-lag. Peptalken fra trener Rune Hagen hadde tydeligvis truffet. Plutselig var det trøkk, tenning og korte avstander. Jevnaker-gutta smalt til i duellene, kriget høyere i banen og tok tak i kampen. Åssiden? Kjefta og smalt, ja de ble såpass irritert at keeepren deres begynte å slenge kjeft med noen småunger bak mål. Voksent. For: 

I en god halvtime etter pause var det faktisk hjemmelaget som satte standarden. Kapteinen med nummer 10 på ryggtavla, Martin Olimb, gikk foran som en kriger, mens nummer 8, Nicolas Kamango, viste at han kan bli en skikkelig trussel – hvis han bare skrur opp tøffheten enda et hakk.

– Vi blir for snille. Vi må være mer på, vinne duellene og være først på ballen, sa Hagen etter kampen.

Så kom sjansespillet.

I jakten på utligning dyttet Hagen flere av sine beste folk frem i banen. Det ga trykk fremover – men åpnet døra på vidt gap bakover.

Og der sto Åssiden klare.

Helt på tampen straffa de hjemmelaget knallhardt. Abdullah Tomi putta på to kjappe, ballen i nota begge ganger, og dermed sprakk Jevnaker-ballongen fullstendig.

3–0. Game over.

– Når vi jager, blir det rom. De er divisjonens beste lag og straffer oss. Men jeg så mye positivt i dag. Dette er en herlig gjeng, sa Hagen til E-nytt24.

Jevnaker tapte kampen – men vant i hvert fall respekt etter en fyrig andre omgang. Nå handler det om å ta med seg trøkket videre.