Vålerenga ga Panthers en brutal påminnelse: Det er stor forskjell på toppen og resten

Det var ikke slik at Ringerike Panthers ble rundspilt fra første dropp. Hjemmelaget hadde gode perioder, kjempet og forsøkte å utfordre et Vålerenga-lag som kom til Hønefoss som serieledere.

Men det var én ting som raskt ble tydelig: Alt gikk fortere når Vålerenga hadde pucken.

Pasningene satt raskere, spillerne fant hverandre tidligere, og når pucken ble flyttet fra den ene siden av banen til den andre, måtte Panthers-spillerne hele tiden bruke ekstra krefter på å komme etter.

Og når det først smalt langs vantet, var Vålerenga som regel både tøffere og mer bestemt. Det var rett og slett forskjell på et lag som kjemper i toppen av norsk ishockey, og et lag som fortsatt forsøker å etablere seg på øverste nivå.

Panthers kunne likevel gå til den første pausen med bare ett mål bak. Markus Modigs sendte gjestene i ledelsen etter 13.39, men hjemmelaget holdt seg inne i kampen.

Også i andre periode var det perioder hvor Panthers klarte å etablere spill og utfordre gjestene. Men det ble for lite trykk foran Vålerengas mål, og for få virkelig store muligheter.

Da Markus Modigs økte til 2–0 etter drøyt 14 minutter av midtperioden, begynte oppgaven å bli vanskelig.

Likevel var ikke kampen avgjort. To mål kan hentes inn i ishockey, og Panthers hadde fortsatt muligheten til å gjøre det spennende. Men i tredje periode kom klasseforskjellen virkelig til syne.

Etter drøyt åtte minutter i siste periode utnyttet Håkon Nilsen et overtall fem mot tre og økte til 3–0.

Dermed var mye avgjort. Tre minutter senere scoret Aron Jessli, før Ponthus Westerholm bare tolv sekunder etterpå satte inn 5–0.

I løpet av noen få minutter var Panthers definitivt satt på plass. Det handlet ikke bare om enkeltprestasjoner. Det handlet om et lag som hadde større fart, bedre samhandling og spillere som tilsynelatende hadde mer tid med pucken, nettopp fordi de tenkte og handlet raskere.

Det er kanskje den største forskjellen mellom lagene akkurat nå. Vålerenga spiller med en trygghet og et tempo som kommer av kvalitet, erfaring og et godt innarbeidet kollektiv. Panthers må fortsatt jobbe hardt for å oppnå det samme.

For Panthers handler denne sesongen om langt mer enn resultatene mot Vålerenga, Storhamar og de andre etablerte topplagene. Det handler om å bygge et lag.

Et lag som etter hvert skal tåle tempoet, taklingene og det fysiske spillet som kjennetegner eliteserien. Et lag som ikke bare kan spille gode perioder mot de beste, men som kan stå distansen gjennom samtlige 60 minutter.

Det er nettopp mot motstandere som Vålerenga at svakhetene kommer tydeligst frem. Men det er også i slike kamper spillerne kan lære mest.

Når man møter spillere som er raskere, sterkere og mer presise, blir det åpenbart hva som må forbedres.

Neste sesong kan spørsmålet om opprykk eller nedrykk igjen bli aktuelt. Derfor er arbeidet som gjøres nå, avgjørende. Panthers må bruke tiden til å utvikle spillerne, bygge en tydelig spillestil og skape en stall som er bedre rustet for fremtidens utfordringer.

1 472 tilskuere hadde møtt frem i Schjongshallen torsdag kveld. De fikk ikke oppleve en hjemmeseier, men de fikk se hva som kreves for å konkurrere med de beste.

Skuddstatistikken endte 18–29, og Panthers pådro seg 16 utvisningsminutter mot Vålerengas fire. Også det forteller noe om kampen. Når man stadig kommer litt for sent inn i situasjonene, kan det fort føre til utvisninger.

Hjemmelagets målvakt Jens Hoekstra fikk en travel kveld, mens Mathias Arnkværn i Vålerenga-buret kunne notere seg for null baklengsmål.

Helt på tampen fikk Christian Blomqvist muligheten til å pynte på resultatet fra straffemerket, men heller ikke da ville pucken i mål.

Panthers skal ikke måles utelukkende på et 0–5-tap mot Vålerenga. Men laget må måles på utviklingen som skjer fra kamp til kamp.

For det hjelper lite å ha gode perioder dersom motstanderen er så mye bedre i de avgjørende situasjonene. Torsdag kveld viste Vålerenga hva som kreves på øverste nivå.

Nå er utfordringen for Panthers å sørge for at avstanden blir mindre. Ikke bare på resultattavlen, men i fart, fysikk, ferdigheter og samhandling. For det er der fremtidens Panthers må bygges.