Dommerkaos da Jevnaker tapte – trenerne raste etter 1–3 mot Mjøndalen

– For en dømming. Jeg er misfornøyd. Dette går ikke an, sa Jevnaker-trener Rune Hagen etter kampen. Han innrømte at han var fly forbanna.

Det oppsummerte ganske godt følelsen i JIF-leiren etter 90 svært frustrerende minutter.For dette ble en kveld hvor verken marginene, tilfeldighetene eller dommeravgjørelsene gikk Jevnakers vei.

Jevnaker fikk likevel den starten de ønsket og tok ledelsen tidlig i første omgang.Dermed kunne hjemmelaget gå til pause med 1–0.

Men selv med ledelse var ikke Rune Hagen spesielt fornøyd med det spillemessige. Første omgang ble rotete fra begge lag. Tempoet i pasningsspillet var for lavt, Jevnaker-spillerne brukte for mange touch og ballen ble ofte holdt et sekund eller to for lenge. Det gjorde det lettere for Mjøndalen 2 å komme på plass defensivt.

Med mer «one touch»-spill, tidligere bevegelser og bedre plassering rundt ballfører kunne Jevnaker ha skapt langt større problemer for gjestene. Ingen av lagene klarte egentlig å finne særlig ro i spillet før pause.

JIF kom derimot ut til andre omgang med langt bedre energi. Hjemmelaget flyttet ballen raskere, fikk flere spillere involvert og så ut til å ha bedre kontroll.Så kom situasjonen som endret hele kampen.

Keeper Cato Lars Haugom så ut til å ha kontroll på ballen. Han hadde den i hendene, men i duellen ble ballen slått ut av grepet hans.

Spillet fikk fortsette. Mjøndalen 2 fikk ballen i mål. Jevnaker-spillerne reagerte voldsomt. Fra JIF-leiren var oppfatningen klar: Målet skulle aldri ha blitt godkjent.

Men hoveddommerens tabbeavgjørelse sto. Og dermed var kampen plutselig snudd.

Frustrasjonen skulle bli enda større. Benhur Kidane Ghirmay gikk i bakken inne i Mjøndalens straffefelt i en situasjon Jevnaker mente burde gitt et soleklart straffespark. Han var i klar scoringsposisjon og ble klippet bakfra uten at MIF-spilleren var i nærheten av ballen. Et klart straffespark som bildene viser. Dermed:

Ingen fløyte.

Ingen straffe.

Spillet fortsatte.

Det var en av de situasjonene som fikk både spillere, benk og publikum til å reagere kraftig. Hoveddommer Mikkel Petter Skramstad ofte befant seg for langt unna de avgjørende situasjonene, og at det gjorde jobben hans vanskeligere i en kamp som etter hvert ble stadig mer intens. Straffesituasjonen med Ghirmay var for JIF-leiren det tydeligste eksemplet.

Som om ikke Jevnaker hadde fått nok motgang, kom også scoringen som punkterte kampen på verst tenkelig måte.

Keeper Haugom sto langt ute fra eget mål da en Mjøndalen-spiller forsøkte seg med et langskudd fra bak midtstreken. Ballbanen ble perfekt. Skuddet seilte over Haugom og fortsatte hele veien inn i det tomme Jevnaker-målet.

Et nærmest utrolig mål – og en blytung måte å få 1–3 på. Da var kampen i realiteten avgjort.

Men dramaet var ikke slutt selv om kampen var det. Etter sluttsignalet fortsatte diskusjonene med dommerteamet.

Jevnakers keeper, Cato Larsen Haugom, havnet i en kraftig ordveksling med hoveddommeren, mens keepertrener Morten Bakke protesterte så heftig at sidedommeren grep inn. Bakke ble bortvist. Temperaturen var skyhøy. Spillere og støtteapparat hadde fått nok.

– Jeg er fornøyd med gutta, men alle ble både sinte og frustrerte på dommeren. Da svekkes prestasjonene, sa Rune Hagen.

Og akkurat der ligger kanskje noe av forklaringen på at Jevnaker mistet grepet om kampen. Når frustrasjonen tar over, forsvinner noe av konsentrasjonen. Pasningene blir dårligere. Valgene blir vanskeligere. Og energien brukes på dommeren i stedet for neste duell.

Men Jevnaker kan heller ikke bare se på dommeren etter 1–3-tapet. Det finnes også et sportslig spørsmål laget fortsatt må finne svaret på: Hvem skal score målene?

Den nye spissen, Ibrahima Bah, ble sendt på banen de siste rundt 20 minuttene av andre omgang, men fikk aldri satt sitt preg på kampen. Han fikk få brukbare baller å arbeide med og klarte ikke å skape de store sjansene.

Det er fortsatt tidlig, men Jevnaker trenger en spiller som kan omsette de gode periodene i laget til scoringer. For JIF har fotballspillere som kan spille.

De har fysikken. De har større bredde i troppen enn tidligere i sesongen. Men foran mål mangler fortsatt den spilleren som nesten på egen hånd kan avgjøre jevne kamper.

1–3 forteller at Mjøndalen 2 vant kampen. Det forteller ikke alt om hvordan kampen utviklet seg. Jevnaker ledet ved pause, åpnet andre omgang godt og var absolutt med i kampen.

Så kom det omdiskuterte utligningsmålet. Så kom straffesituasjonen. Så kom frustrasjonen.

Og til slutt kom et langskudd fra egen banehalvdel som punkterte hele oppgjøret. Dette var rett og slett en av de kveldene hvor alt gikk galt for Jevnaker.

Og lenge etter at spillerne hadde forlatt banen, var det ikke 1–3-resultatet det ble snakket mest om. Det var dommeren.