Gunni Bangren: – Jeg har fått mye mer enn jeg har gitt etter 35 år som fostermor

Det hele startet på 1990-tallet. En gutt skulle være hos Gunni og mannen hennes en helg fordi han ikke kunne bo hjemme. Den helgen skulle vise seg å bli svært lang – hele to og et halvt år.

Siden kom det flere forespørsler. Gunni og Frode fikk etter hvert egne barn, men hjemmet fortsatte å være åpent for barn og ungdom som trengte et sted å høre til.

– Vi var på en måte med i en runddans som vi ikke hadde lyst til å gå ut av, forteller Gunni.

Gjennom årene har ni barn og ungdommer vært innom familiens «havn». Det er også slik Gunni selv beskriver rollen de har hatt.

– Jeg tenker at vår familie har sett på oss selv som en havn, hvor det kommer en båt og legger til for en stund. Så losser vi noe ut av båten, laster noe inn, og så går båten litt videre, sier hun.

Bildet sier mye om hvordan Gunni ser på oppgaven som fosterforelder. Familien skal være et trygt sted i livet, selv om ikke alle blir værende for alltid. Den yngste var bare ni år da han kom til familien. Han er også den som har bodd lengst hos dem, og har nå begynt å studere i Bergen.

Å være fosterhjem handler ikke bare om varme historier og gode øyeblikk. Gunni er åpen om at oppgaven også kan være krevende.

– Det kan være tøffe tak også. Det hender at man må telle tennene på innsida for å klare å komme gjennom mange ganger, sier hun.

Hun har skrevet bok om erfaringene sine, og i boken «En ekstra» finnes blant annet kapitlet «Djevelungen». Samtidig understreker Gunni at hun ikke tror det finnes vanskelige barn – men barn som har opplevd vanskelige ting.

– Jeg tror egentlig ikke det er barna det er noe galt med, men miljøet og det de har vokst opp med.

Derfor må man som fosterforelder noen ganger være villig til å gå noen ekstra skritt. Arbeidet kan kreve mye, men for Gunni har det også gitt svært mye tilbake.

– Det er til tider mye jobb, men jeg tenker jo at jeg har fått mye mer enn hva jeg har gitt.

Etter 35 år som fostermor og et langt liv med egne erfaringer har Gunni blitt stadig mer opptatt av betydningen av røtter.

– Røtter er viktig for fremtiden. Å vite noe om, og kanskje gjøre noe med, sier hun.

Erfaringene har fulgt henne videre både som lærer og i arbeidet som prest. Møtene med mennesker i sorg har gitt henne et større perspektiv på livet. Hun forteller at de første sorgsamtalene som prest gjorde sterkt inntrykk, og etter hvert forsto hun hvor mange forskjellige livshistorier som finnes – også blant mennesker som ikke alltid har fått livet til å gå slik de ønsket.

– Det er kanskje flest av de menneskene som ikke har fikset livet. Og det er kanskje noe for oss alle, at vi ikke fikser livet av og til.

For Gunni har både egen oppvekst og de mange årene som fostermor blitt en viktig del av den hun er, både som menneske, lærer og prest.

Gunni legger ikke skjul på at hun håper erfaringene hennes kan få flere til å vurdere å bli fosterfamilie. Mange barn og unge trenger fortsatt et trygt hjem, samtidig som det er mangel på fosterfamilier.

– Hvor viktig det er for et barn eller for en ungdom å kunne komme inn i et stabilt liv og et stabilt hjem – hadde alle sett det, tror jeg kanskje flere hadde åpnet hjemmene sine også.

Hun mener samfunnet ville fått mye igjen dersom flere barn fikk muligheten til å vokse opp i trygge og stabile omgivelser. Samtidig er hun tydelig på at ikke alle kan eller skal være fosterforeldre. Det finnes mange andre måter å gjøre en forskjell på.

– Alle kan bidra på ulike måter. Det kan være å gi et smil, oppmuntre eller støtte hverandre. Alle trenger det.

Gunni skal dele erfaringene sine under et kveldsforedrag på Sundvolden Hotel onsdag 9. september klokken 18. Arrangementet skal være en møteplass der mennesker kan komme sammen, lytte og snakke om livet – og om hva vi selv kan gjøre for andre.

Hun håper kvelden kan gi både inspirasjon og ettertanke. For Gunni handler det i bunn og grunn om å være til stede for andre mennesker. Om å åpne en dør når noen trenger det – og om å forstå at selv små handlinger kan få stor betydning i et annet menneskes liv.