SJEBNEKAMPEN: Full fyr etter sluttsignalet – dramatisk da Jevnaker kjempet seg til ett poeng

Det var en kamp Jevnaker helst skulle ha vunnet. Med nedrykksspøkelset hengende over seg var tre poeng nesten en nødvendighet. Men selv om det bare ble ett poeng på Stoppen kunstgress, var det mye positivt å ta med seg for Rune Hagen og hans mannskap.

For denne gangen var det virkelig et Jevnaker-lag som kjempet, løp og ofret seg. Flere av spillerne som har vært ute med skader, var tilbake, og det var tydelig at laget hadde fått tilbake både kvalitet og trygghet.

Stoppen hadde riktignok mest ballbesittelse gjennom kampen, men Jevnaker var slett ikke ufarlige. Tvert imot. To avslutninger smalt i tverrliggeren, én traff stolpen, og i tillegg skapte gjestene flere store muligheter som burde ha gitt scoring.

Men det gjorde også hjemmelaget. Forskjellen fra flere av Jevnakers tidligere kamper var at forsvarsspillet denne gangen holdt langt bedre mål.

Det som skjedde etter kampen, kom til å overskygge mye av det sportslige. Temperamentene eksploderte hos enkelte Stoppen spillere. Både spillere og dommer havnet i opphetede situasjoner. Det tok lang tid før det igjen ble rolig på banen.

Kampens dommer, Yavuzhan Yel, hadde allerede delt ut fire gule kort i løpet av ordinær spilletid. Men oppgjøret var langt fra ferdig da klokken passerte 90 minutter. Stoppens Bajram Ajeti utvist i det 95. minuttet. Lagkamerat Sander Hesvik Golmen fikk gult kort, og det samme gjorde Stoppens trener Edo Colic.

Tidligere i kampen hadde Ajeti og Jonas Nævra Semb fått gult kort for Stoppen i det 51. minuttet. Jevnakers Ragnar Fredriksen Wendelborg fikk gult etter 60 minutter, mens Syver Viksås Holt ble advart i det 90. minuttet.

Totalt ble det dermed seks gule kort og ett rødt, inkludert det gule kortet til Stoppens trener. Det ble med andre ord en avslutning som ingen av de involverte har særlig grunn til å være stolte av.

Jevnakers forsvar fortjener denne gangen masse ros. Etter en sesong hvor baklengsmålene til tider har kommet altfor lett, var det gledelig å se hvor godt laget sto imot et Stoppen-lag som hadde mye ball.

Forsvarerne jobbet godt sammen, var langt mer bestemte i duellene og klarte i langt større grad å rydde opp før situasjonene ble virkelig farlige.

Og når Stoppen likevel kom gjennom, sto Cato Larsen Haugom frem som en svært viktig sisteskanse. Jevnaker-keeperen leverte en solid kamp og hadde sin del av æren for at gjestene kunne reise hjem med null baklengsmål. Det er slett ikke hverdagskost for Jevnaker denne sesongen.

Rune Hagen og trenerteamet hadde også gjort noen interessante taktiske grep. Benhur Kidane Ghirmay var flyttet opp som spiss, mens kaptein Martin Olimb fikk en friere rolle på midtbanen.

Olimb spiller fortsatt med skadeplager, men det er ingen som skal beskylde ham for manglende innsats. Han blør nærmest for drakta og gir alt selv når kroppen ikke fungerer hundre prosent. Denne gangen hadde han riktignok ikke helt dagen. Likevel er han en spiller som motstanderne må passe på, og som kan skape noe ut av nesten ingenting.

Det var også gledelig å se Ragnar Fredriksen Wendelborg tilbake på banen. Han tilfører laget verdifull kvalitet, mens Henrik Solberg-Hagen, med nummer fem på ryggen, hadde en sentral rolle på midtbanen og var flyttet opp fra midtforsvaret. Det fungerte greit.

Med flere av de tidligere skadde spillerne tilbake fikk Jevnaker et helt annet preg enn i periodene hvor laget har vært hardt rammet av forfall.

Selv om innsatsen fortjener ros, kommer man ikke unna at Jevnaker trengte seier. Når et lag skaper så mange sjanser som Jevnaker gjorde torsdag kveld, skal det nesten være umulig å gå av banen uten scoring. Men fotball handler om å få ballen over streken, ikke om å treffe metallet rundt målet.

Jevnaker kan selvfølgelig også takke både keeperen og forsvaret for at Stoppen ikke fikk uttelling på sine muligheter. Likevel må dette oppgjøret være et lite løft for selvtilliten. Det var mer struktur, bedre samhandling og langt større trygghet i laget enn det vi har sett i flere tidligere kamper.

Søndag 1. november kommer Modum til Jevnaker kunstgress i sesongens siste seriekamp. På papiret er det en svært vanskelig oppgave. Modum har vært blant de beste lagene i divisjonen gjennom sesongen og kommer til Jevnaker som klare favoritter. Men etter det Jevnaker viste mot Stoppen, er det ingen grunn til å avskrive hjemmelaget.

Med en langt mer komplett tropp, større trygghet defensivt og samme innsats som torsdag kveld, har Jevnaker absolutt muligheter til å ta poeng. Spørsmålet er om det vil være nok.

Etter alt å dømme er Jevnaker nå kommet i en situasjon hvor klubbens videre skjebne ikke bare avgjøres av egne resultater. Andre lag og deres prestasjoner kan bli minst like avgjørende i nedrykkskampen. Det er en situasjon Jevnaker helst skulle ha unngått.

Men én ting viste torsdagens kamp: Dette laget har ikke gitt opp. Og dersom Jevnaker kan gjenta innsatsen fra Stoppen-kampen, samtidig som sjansene endelig omsettes i mål, kan Modum få en langt tøffere avslutning på sesongen enn mange kanskje forventer.

For dette Jevnaker-laget har fortsatt noe å kjempe for.