Ny nedtur for Jevnaker: – Jeg er deppa og sliten, sa Martin Olimb, lagets dominerende spiller

JIF kjempet, løp og forsøkte, men det ble en forestilling preget av svakt samspill, unøyaktige pasninger, store avstander mellom forsvar, midtbane angrep, for dårlig jobb hjemover - og et balltempo som var altfor lavt. Gang på gang kom Stoppen først på ballen, mens Jevnaker-spillerne ofte ble et millisekundet for sene i duellene. Sånt straffer seg - selv i 4 divisjon.

Det var rett og slett en kamp hvor JIF aldri kom opp på det nivået laget forventer å holde. Men forventninger alene holder ikke uten riktig kompetanse.

Normalt er Martin Olimb lagets viktigste spiller og den som setter tempo og kvalitet i angrepsspillet. Denne gangen ble det ingen stor kveld for midtbanegeneralen.

Pasningene satt ikke, timingen manglet og flere involveringer endte med balltap. Etter kampen var han ærlig i sin vurdering.

– Jeg har vært på jobb hele dagen. Jeg hadde ikke noe overskudd. Dette var ikke bra nok sa Olimb til e-nytt24. Han var tydelig deprimert etter egen innsats. Bildene etter kampen forteller tydelig den samme historien.

Senere innrømmet han også at den varme sommerkvelden kostet.

– Jeg slet i dag med kramper. Sånn var det med flere av gutta. Dette ble tøft i varmen.

Kampen viste også et dilemma trener Rune Hagen fortsatt leter etter svaret på.

JIF mangler en rendyrket spiss. Martin Olimb kunne vært løsningen helt fremst, men da mister laget samtidig den spilleren som binder sammen midtbane og angrep.

Resultatet blir et lag som sliter med å skape nok sjanser. Flere ganger forsøkte Jevnaker å stikke gjennom i bakrom, men Stoppen-forsvaret satte offsidefellen perfekt. Når JIF først kom gjennom, manglet hurtigheten til å holde unna for Stoppen-spillerne, som gang på gang løp opp hjemmelagets angripere. Hurtighet kan trenes - både med hjelpeøvelser, styrketrening og spesifikk løpstrening. Men igjen: hva skal man forvente i treningsinnsats av amatørlag i 4 divisjon som spiller fotball fordi de elsker det? Hurtighetstrening, med og uten ball, gjør man ikke på fellestreningene. Det gjør man indiviuelt. Og den type trening er ikke bare noe man gjør. Det krever spisskompetanse i treningsopplegget.

Først etter at Stoppen satte ballen i eget mål, kom det en reaksjon.

Den siste 20-minuttersperioden var klart JIFs beste. Ballen gikk raskere, bevegelsene ble bedre og laget begynte endelig å spille fotball slik supporterne kjenner dem - og på en måte de selv liker å fremstille seg: kjempende, utfordrende og ballspillende. De var også nær utligning da et hardt skudd smalt i tverrliggeren.

Likevel manglet den siste kvaliteten foran mål. Sluttspurten ble for kort.

Det er liten tvil om at Rune Hagen har gitt laget et løft siden han tok over. JIF fremstår som en sammensveiset gruppe med spillere som trives sammen. Dette er en gjeng med gode holdninger, som jobber for hverandre og som ønsker å utvikle seg. Og som elsker å spille fotball.

Men det holder ikke alltid.

Skal Jevnaker ta steget opp fra midtsjiktet i 4. divisjon, må det skje en tydelig utvikling etter sommerpausen. Laget trenger høyere tempo, bedre samhandling og større presisjon – både med og uten ball. Hvis ikke risikerer JIF å bli værende akkurat der de er i dag: som et lag som kjemper godt, men som blir stående fast midt på tabellen.