ÅPNER SEG: Magnus Erga overtok opprykksdrømmen – nå frykter han for HBKs fremtid

Det er over på AKA Arena. Ikke mer heiarop, Ikke flere scoringer, Ikke mer jubel. Sesongen 2026 - som vil huskes for mye annet enn sportslig suksess, er over. Kjelsås har vunnet 1-2 og den siste seriekampen er historie.

Ute på banen har høstmørket begynt å ta over, men de kraftige stadionlysene holder fortsatt kunstgresset opplyst. Grønt. Innbydende. Som om det venter på mer fotball. Mer spenning.

Innenfor stadionveggene er det en annen stemning. Spillerne er på vei ut av garderoben. Noen sier noen få ord, andre går stille videre. En sesong som lenge ga håp om kvalifiseringsspill og opprykk, har endt med noe helt annet. Usikkerhet. Økonomiske problemer. Og spørsmål om hvem som i det hele tatt kommer tilbake neste år.

Midt i dette kommer Magnus Erga ut i gangen. Den lille sønnen hans fyker rundt med en pizzaeske. Det er et lite stykke familieliv i en ellers alvorstung fotballhverdag.

– Har du tid til en prat?

– Jada, det er greit.

HBK-treneren setter seg ned. Han virker rolig. Kanskje overraskende rolig, med tanke på alt som har skjedd rundt ham de siste ukene.

– Hvordan har du det, Magnus?

– Jeg har det bra, sier han, men innrømmer raskt at de siste ukene har vært stressende. Svært stressende. Han har bare ikke latt tankene få spille fritt. Fokus. På neste kamp. Ny oppgave. Det har vært hverdagen. Ikke følelser. Han ser meg rett i øynene. Jeg får følelsen av en dedikert fyr. Klok. Målrettet.

Det er ikke mange ukene siden Gunnar Halle forsvant fra trenerbenken. Et trenerbytte som kom brått, og som ifølge Erga traff både trenerteamet og spillerne uten forvarsel.

– Jeg ante ingenting før Gunnar var borte. Det kom som et sjokk på både meg og gutta. Før Skeid-kampen ble det kaos. Uvitenhet. Vi gjorde så godt vi kunne, alle sammen. For plutselig var det han som hadde ansvaret. Sammen med Jan Remi Dalen. Magnus var sjefen på benken. Han var klubbens nye Gunnar Halle. Brått og rått.

Han legger ikke skjul på at det ble vanskelig å samle trådene etter det som skjedde. Et lag som hadde kjempet i toppen av tabellen, fikk plutselig helt andre ting enn fotball å forholde seg til.

Resultatene forteller sitt. Første kamp etter trenerbytte: Skeid vant 4–3. Deretter ble det 0–0 mot Levanger og en etterlengtet 2–1-seier over Junkeren. Så kom 4–1-tapet mot Eidsvold Turn, før Kjelsås satte punktum for sesongen med 1-2 på AKA Arena. Én seier, én uavgjort og tre tap på de fem siste seriekampene. Det var ikke avslutningen noen hadde sett for seg da HBK slo Tromsdalen i slutten av september og fortsatt var med i kampen om plassene helt øverst på tabellen.

– Det skjedde noe med spillergruppa. Og fra intet dukket også de økonomiske problemene opp. Jeg skal innrømme at det ikke var lett, sier Erga.

Han forsøker ikke å skyve ansvaret fra seg. Samtidig er det tydelig at han mener resultatene må ses i sammenheng med det som har foregått utenfor banen. For når en klubb får økonomiske problemer og treneren plutselig forsvinner, er det ikke bare organisasjonskartet som forandres. Det skjer også noe med tryggheten i en spillergruppe.

Mens vi snakker, er den lille gutten på vei inn i garderoben. Der inne er spillerne fortsatt i ferd med å avslutte sesongens siste arbeidsdag. Kanskje ta sin siste dusj i HBK-garderoben. Moren, som hele tiden har holdt på med minsten i bakgrunnen, løper etter. Og bråstopper foran garderobedøra.

– Jammen, Magnus, jeg kan jo ikke gå inn der! Sier hun, lettere småfortvilet i stemmen.

Magnus reiser seg. Pappaoppgavene kaller et øyeblikk, før han igjen setter seg ned og fortsetter samtalen om en klubb som har langt større utfordringer enn et tapt fotballoppgjør.

En rekke spillere står uten kontrakt for neste sesong. Etter det E-nytt24 får opplyst, gjelder det hele 17 spillere. Samtidig må klubben kutte kostnader. Troppen må bli mindre, og beslutninger som tidligere kunne vært utsatt, må nå tas.

En av dem som allerede har fått beskjed om at han ikke får fortsette, er Sivert Nilsen Bukten. Den lokale HBK-gutten som har tilbrakt 22 år i klubben. I sin siste kamp fikk han kapteinsbindet da han ble byttet inn mot Kjelsås. Et symbolsk farvel med en spiller som har vært en del av klubben siden han var seks år gammel.

– Jeg vet at det jobbes, at det gripes fatt i ting. Vi må slanke stallen. Vi har ikke råd til en så stor stall, sier Erga.

Han blir mer alvorlig når samtalen kommer inn på Sivert.

– At Sivert måtte gå, er veldig trist. Men vi kan kun satse på spillere som viser seg stabile med tanke på skader. Du skal vite at jeg føler med ham. Magnus fortsetter:

-Det er en vanskelig balansegang. På den ene siden står hensynet til økonomien og klubbens fremtid. På den andre siden står menneskene som har brukt store deler av livet sitt på Hønefoss Ballklubb. Spillere som har identifisert seg med klubben, og som nå opplever at lojalitet og tilhørighet ikke nødvendigvis er nok. Klart det er tøft.

Erga forsøker likevel å se muligheter i det som akkurat nå fremstår som en ganske dyster situasjon. Han vet at klubben må gjennom en omfattende prosess, og at økonomien kan komme til å avgjøre langt mer enn hvem som blir trener eller hvilke spillere som får nye kontrakter.

– Vi er i en situasjon nå hvor det enten går til helvete og refinansieringen ikke går i orden, eller så kan vi bruke situasjonen til noe positivt. Vi kan snu skuta, jobbe som en gruppe og stå sammen.

Magnus stopper litt opp. Entusiasmen blekner et øyeblikk. Så kommer det:

– Akkurat nå vet jeg ingenting.

Det blir stille. Han ser ut i luften, som om han forsøker å finne et svar som ennå ikke finnes. Under hele samtalen har han vært til stede, svart direkte og forsøkt å forklare. Men akkurat nå virker usikkerheten større enn ordene.

Utenfor går spillerne gjennom høstmørket. For noen har det vært den siste kampen i HBK-drakten. Andre vet kanskje ikke om det blir flere. En klubb som hadde ambisjoner om å kjempe seg opp et nivå, må nå først finne ut hvordan den skal bygge et bærekraftig lag på nivået den allerede befinner seg på.

– Hva med deg, Magnus? Blir du trener videre?

– Jeg vet ikke.

Ny stillhet,

-Den fokuseringen har jeg heller ikke hatt. Jeg har kun sett hver kamp, én og én. Tro meg, vi har virkelig gjort så godt vi kunne.

Det er vanskelig å tvile på at han mener det. Men det er også vanskelig å komme unna at de siste ukene har vært brutale, både sportslig og organisatorisk. Erga ble kastet inn i en jobb han ikke hadde regnet med å få på denne måten. Han skulle forsøke å holde laget samlet, skape resultater og samtidig håndtere en usikkerhet som strakte seg langt utenfor treningsfeltet.

Det er ikke en enkel oppgave for noen trener.

Samtalen går mot slutten. Utenfor stadion beveger bussen med Kjelsås-spillerne seg sakte bort fra idrettsanlegget i Schjongslunden. Gjestene kan reise hjem med tre poeng og en god avslutning på sesongen. De skal spille kvalifisering om opprykk. For Hønefoss Ballklubb er det langt flere spørsmål som følger med inn i november.

Magnus Erga har reist seg. Den lille gutten og pizzaesken krever igjen sitt. Livet utenfor fotballen fortsetter, uansett hvordan det går inne på banen.

På AKA Arena er sesongen over. Snart slukkes også stadionlysene. Den opplyste fotballbanen forsvinner inn i høstmørket, og stillheten senker seg over tribunene og innbytterbenkene. Det er lenge til neste gang det skal spilles seriefotball her.

Men hvem er egentlig på plass når lysene tennes igjen?

Hvem skal lede laget? Hvem skal spille? Hvor mange av dem som nå forlater stadion, kommer tilbake gjennom den samme døren? Og viktigst av alt: Hvilken Hønefoss Ballklubb vil møte dem?

Magnus Erga har egentlig oppsummert situasjonen ganske presist. Enten går det til en viss plass, eller så klarer klubben å bruke krisen til å skape noe positivt. Det finnes ingen garantier. Ingen enkle løsninger. Og slett ingen snarveier tilbake til den optimismen som preget klubben tidligere i sesongen.

Men det finnes fortsatt mennesker som vil Hønefoss Ballklubb vel. Som vil kjempe for at klubben skal overleve krisen, finne tilbake til fellesskapet og bygge et lag som både spillere og supportere kan være stolte av. Magnus Erga er en av dem - hvis han får fortsette.

For HBK får ikke gjort særlig mye med det som allerede har skjedd. Verken med tapene, trenerbyttet eller de økonomiske problemene som har kommet til overflaten. Det eneste klubben kan gjøre noe med, er fremtiden.

Og nettopp derfor er det ett lys som fortsatt brenner i mørket i Schjongslunden. Lenge etter at stadionlysene har gått i svart, er det fremdeles lys på kontorene på AKA Arena.

Der jobbes det.

Med fremtiden.