Nytt PISA-sjokk: Norske elever faller videre i lesing og matematikk

Resultatene fra PISA 2025 gir nok en alvorlig beskjed om tilstanden i norsk skole. Norske elever går kraftig tilbake både i lesing og matematikk, mens resultatene i naturfag står omtrent stille på et allerede svakt nivå.

For første gang siden 2006 ligger Norge under gjennomsnittet for OECD-landene i alle de tre fagområdene.

– Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid. Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater de siste ti årene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Tilbakegangen siden den forrige PISA-undersøkelsen i 2022 er størst i lesing:

Norge får 453 poeng i lesing, en nedgang på 24 poeng, og 452 poeng i matematikk, som er 17 poeng lavere enn tidligere, mens resultatet i naturfag er omtrent uendret fra 2022 med 470 poeng

OECD anslår at rundt 20 PISA-poeng i gjennomsnitt kan tilsvare omtrent ett års læring, men understreker at dette varierer mellom land og fag. Tilbakegangen i lesing på 24 poeng illustrerer derfor hvor kraftig fallet har vært.

Sammenlignet med 2015 har norske elever mistet hele 60 poeng i lesing og 50 poeng i matematikk. I naturfag er tilbakegangen 28 poeng.

Norge får også svakere resultater enn OECD-gjennomsnittet:

Det mest alvorlige funnet er veksten i gruppen av elever som presterer under mestringsnivå 2. Dette regnes som den nedre grensen for ferdighetene en 15-åring bør ha for å være forberedt på videre utdanning og arbeidsliv.

I matematikk befinner 38 prosent av de norske elevene seg under denne grensen. I lesing gjelder det 34 prosent, og i naturfag 29 prosent.

Særlig gutter sliter med lesingen. Ifølge resultatene regnes 41 prosent av guttene som lavtpresterende i lesing.

Det er ikke mulig å hente ut pålitelige PISA-resultater for Ringerike, Jevnaker eller Hole. Undersøkelsen er laget for å vise utviklingen nasjonalt – ikke for å rangere kommuner eller enkeltskoler.

Omtrent 6.500 norske elever ved 281 skoler deltok. Skolene ble tilfeldig valgt, og deretter ble inntil 45 elever trukket ut ved hver skole. Under 15 prosent av landets 15-åringer gjennomfører prøven.

Utdanningsdirektoratet presiserer derfor at resultatene er gyldige for Norge som helhet, men ikke på fylkes-, kommune- eller skolenivå. Det blir heller ikke offentliggjort hvilke resultater eventuelle deltakende skoler i Ringerike, Jevnaker eller Hole oppnådde.

Dersom man ønsker et lokalt bilde, må man i stedet se på nasjonale prøver, grunnskolepoeng, eksamenskarakterer og andelen elever som fullfører videregående opplæring.

Tilbakegangen er ikke bare norsk. De fleste OECD-landene har fått svakere resultater i lesing og matematikk siden 2015. Norge er likevel, sammen med Island, Finland og Danmark, blant landene med størst tilbakegang.

Det finnes samtidig et lyspunkt: Elevenes sosiale og økonomiske hjemmebakgrunn har mindre betydning for resultatene i Norge enn i de fleste andre land. Norsk skole lykkes dermed fortsatt relativt godt med å gi elever like muligheter – men det samlede kunnskapsnivået faller.

PISA 2025 omfatter rundt 760.000 elever fra 91 land. Naturfag var denne gangen hovedområdet. Det er også noe større usikkerhet rundt de norske resultatene enn tidligere, blant annet fordi en større andel elever ble holdt utenfor undersøkelsen.

Kilde: Utdanningsdirektoratets presentasjon av PISA 2025 og OECDs PISA-oversikt