På eldredagen i Hønefoss fikk de fremmøtte en tydelig beskjed fra Ringerike kommunes beredskapsansvarlige Magnus Nilholm: Når krisen rammer, er eldre ikke bare noen som skal hjelpes. De sitter selv på kunnskap, erfaring og ressurser samfunnet trenger.
Beredskap sto sentralt under markeringen av Den internasjonale eldredagen torsdag 1. oktober. Nilholm snakket om hva som kan skje dersom strømmen forsvinner, vannforsyningen svikter, mobilnettet går ned eller samfunnet rammes av en større krise.
– Dere er en kjemperessurs. Dere har erfaringen og kunnskapen, og har vært med på hendelser før, sa han.
Totalforsvaret er oss alle
2026 er Totalforsvarsåret, og Nilholm understreket at totalforsvaret ikke bare handler om Forsvaret og offentlige myndigheter. Kommuner, næringsliv, frivillighet og enkeltpersoner er også en del av beredskapen.
– Det er aktører som hver dag løser små og store oppgaver for å sikre kritisk infrastruktur, forsyningslinjer, mat og tjenester. Det er deg og meg, hjemme og på jobb.
Han viste til et trusselbilde i endring, med krig i Europa, hybride trusler, dataangrep, ekstremvær og risiko for bortfall av strøm, mobilnett og internett.
– Det er lett å tenke at «det skjer ikke hos oss». Men det skjer, sa Nilholm.
Et viktig budskap var at eldre ikke skal stå på sidelinjen. De bør dele kunnskap med yngre generasjoner, delta i frivilligheten og bruke erfaringene sine aktivt.
– Fortell videre. Spre kunnskap og kompetanse til dem som trenger det. Dere kan være en pådriver for at beredskapen blir bedre.
Finn din beredskapsvenn
Nilholm løftet også fram begrepet «beredskapsvenn» – en nabo, venn eller slektning man kan samarbeide med dersom noe skjer.
– Dere må finne ut hvem dere kan hjelpe, og hvem dere kan få hjelp av, før det smeller.
Han understreket at beredskap ikke bare handler om praktiske ting, men også om den psykiske siden.
– Hvis ikke hodet er med, fungerer ikke resten heller.
Kontakt med andre, faste rutiner og noen å støtte seg på kan derfor være viktig når en krise oppstår.
Vann, varme og mat
Nilholm var konkret på hva folk bør ha hjemme. Et sentralt råd er minst 20 liter vann per person, slik at man kan klare seg i minst én uke. I tillegg bør man ha en plan for oppvarming dersom strømmen forsvinner.
– Det blir veldig kaldt inne i huset når det er 25 minusgrader og du ikke har oppvarming. Det må man finne ut av før det skjer.
Når det gjelder mat, er rådet enkelt: Kjøp litt ekstra av det du vanligvis bruker. Nødvendige medisiner, batterier, lommelykt og mulighet for å få informasjon dersom mobil og internett svikter, er også viktig.
Frivillighetens hus i Hønefoss og brannstasjoner i kommunen kan være aktuelle informasjonspunkter dersom de digitale kanalene går ned.
Under spørsmålsrunden ble også beredskap i boligblokker og sameier tatt opp. Nilholm mente sameier og boligbyggelag bør ha en plan for hva som skjer dersom strøm, vann eller fjernvarme forsvinner, hvem som har ansvar og hva beboerne selv må gjøre.
Mot slutten vendte han tilbake til hovedbudskapet: God beredskap handler ikke bare om hva kommunen og staten gjør. Den begynner også hjemme hos den enkelte.
– Dere har kunnskap og erfaring. Bruk den. Fortell videre til de yngre. Dere kan gjøre en forskjell.