Nå er flagget til topps. Sørgetiden er over. Kong Harald er stedt til hvile

Det var et sterkt øyeblikk da flaggene igjen steg mot toppen av stengene over hele landet.

Samtidig begynte kirkeklokkene å ringe. De skulle fortsette i en hel time – som en siste hilsen til kong Harald og som en bønn for Norges nye konge, Haakon VIII.

Sorgen er ikke over. Men den nasjonale sørgeperioden er avsluttet.

Kong Harald er stedt til hvile.

Allerede lenge før prosesjonen startet, hadde titusener av mennesker funnet plass langs gatene i Oslo.

Klokken 12 forlot kong Haralds båre Slottet. Langsomt beveget prosesjonen seg ned Karl Johans gate mot Oslo domkirke, mens saluttene drønnet fra Akershus festning.

Det var et mektig, men samtidig stille syn. Langs ruten sto barn, eldre, familier og tilreisende fra hele landet. Mange holdt små norske flagg. Andre hadde blomster i hendene. Da båren passerte, stilnet folkemengden.

Foran og bak kisten gikk medlemmer av kongefamilien, representanter for Norge og kongelige gjester fra en lang rekke land. Dronning Sonja og dronning Mette-Marit fulgte prosesjonen i bil.

Midt i alt det høytidelige var det likevel familien vi så. En kone som skulle ta farvel med sin mann. Barn og barnebarn som fulgte en far og bestefar på hans siste reise.

Klokken 13 ble gravferdsseremonien i Oslo domkirke innledet. Tre slag fra kirkeklokkene markerte starten på ett minutts stillhet over hele Norge.

Arbeid stanset. Skoler, offentlige kontorer og institusjoner tok pause. På torg og i kirker over hele landet fulgte mennesker den direktesendte seremonien.

Inne i domkirken sto kong Haralds båre omgitt av blomster. Ved prekestolen var det plassert en krans formet som en seilbåt – en siste hilsen fra kongens seilervenner.

Blant de rundt tusen gjestene var medlemmer av europeiske kongehus, statsledere, venner av kongefamilien og representanter for hele bredden av kong Haralds liv og virke.

Statsminister Jonas Gahr Støre holdt en av dagens sterkeste taler.

Han minnet om kong Haralds 35 år på tronen, men understreket at takknemligheten først og fremst handler om måten kongen utførte gjerningen på.

Kong Harald jublet sammen med folket når Norge opplevde sine store øyeblikk. Når tragedien rammet – som etter 22. juli – sørget han sammen med oss.

– Han snakket om et «vi» i Norge der alle stiller opp for hverandre, der hver og én tar ansvar for fellesskapet, og der alle er like mye verdt – fra kong Salomo til Jørgen Hattemaker, sa Støre.

Statsministeren beskrev også kong Harald som en unik samtalepartner for norske statsministre. De møtte ikke bare en konge, men et medmenneske, en far og en bestefar.

Så vendte han seg mot dronning Sonja:

– For en dronning.

Til slutt kom ordene som oppsummerte følelsene til svært mange denne dagen:

– På vegne av det norske folk sier jeg: Takk for alt.

Deretter hilste statsministeren den nye tiden velkommen:

– Til kong Haakon VIII: Leve kongen!

Et av gravferdens aller vakreste øyeblikk kom da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen, sammen med gitarist Andreas Aase, fremførte Alf Prøysens «Jørgen Hattemaker». Valget av vise kunne knapt vært mer treffende.

Fortellingen om kong Salomo og den fattige hattemakeren handler om de store forskjellene mellom mennesker – men også om det grunnleggende som gjør oss like.

Det var nettopp dette kong Harald så ofte forsøkte å formidle: at Norge består av oss alle, og at alle har den samme verdien.

Åges ru og varme stemme møtte Tuva Syvertsens sårbare uttrykk. Musikken fylte domkirken, men også gatene og plassene utenfor, der mennesker sto helt stille og lyttet. Da de siste tonene hadde stilnet, reiste dronning Sonja seg.

Hun gikk langsomt frem til sin manns båre og la ned en rød rose. Deretter la hun hånden mot hjertet og bøyde seg i en siste hilsen.

Hun var sterkt preget. I dette øyeblikket var hun ikke først og fremst dronning. Hun var Sonja, som tok farvel med mannen hun hadde delt nesten 58 års ekteskap med.

Ved båren sto Norges nye konge.

Kong Haakon VIII fremsto alvorlig, rakrygget og stram gjennom den lange dagen. Sorgen var synlig, men kontrollert. Nå skulle han både begrave sin far og tre tydelig frem i rollen som landets konge.

Ved hans side sto dronning Mette-Marit, kronprinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus. Familien søkte flere ganger støtte hos hverandre.

Preses Olav Fykse Tveit minnet om at kjærligheten mellom folket og kong Harald ikke tar slutt.

– Kjærligheten tar aldri slutt fordi den er noe større enn oss, sa han.

Etter seremonien fløy fire F-35-fly over hovedstaden. Ett fly brøt ut av formasjonen og steg alene mot himmelen – den militære æresformasjonen som symboliserer den som har reist videre, og tomrommet som blir igjen.

Kong Haralds båre ble deretter ført fra Oslo domkirke til Akershus slottskirke. Der tok den nærmeste familien farvel under en privat seremoni.

Bak festningens murer ble kong Harald stedt til hvile i Det kongelige mausoleum, sammen med tidligere norske monarker og ved siden av sine foreldre, kong Olav og kronprinsesse Märtha. Da den nye kongen kom ut fra slottskirken, var gravferden over.

Flaggene som hadde hengt på halv stang siden dødsfallet, ble heist helt til topps. Kirkeklokkene begynte å ringe over hele landet. Det var både et punktum og en begynnelse.

Kong Haralds livsgjerning er avsluttet. Kong Haakon VIII har overtatt ansvaret. Men minnene om folkekongen vil leve videre – i latteren, i glimtet i øyet, i samlingen etter tragediene og i ordene om et Norge med plass til alle.

Nå er flagget til topps.