I morgen blir det dyrere å fylle tanken – samtidig håver staten inn milliarder på olje, gass og krigsmateriell

Fra 1. april ble veibruksavgiften på drivstoff midlertidig satt til null. Tiltaket kom etter at krigen i Midtøsten sendte olje- og drivstoffprisene kraftig opp. Nå er den fem måneder lange avgiftspausen over.

Fra tirsdag blir veibruksavgiften igjen 3,77 kroner per liter bensin og 2,28 kroner per liter diesel. Fordi det også beregnes merverdiavgift, kan den reelle virkningen på pumpeprisen bli langt større. Regjeringens egne beregninger viser at bensin kan bli opptil 4,41 kroner dyrere per liter, mens diesel kan øke med rundt 2,85 kroner – dersom hele avgiften slår ut i utsalgsprisen.

Hvor mye prisene faktisk øker over natten, avhenger også av oljepris, kronekurs, innkjøpspriser og prissettingen hos bensinstasjonene. Men bilistene må forberede seg på et kraftig hopp.

En dieseltank på 60 liter kan bli rundt 170 kroner dyrere. For en bensinbil kan prisøkningen nærme seg 265 kroner for den samme mengden. Regjeringens avgiftssatser

NAF har beregnet at en bilist med moderat forbruk kan betale rundt 1.150 kroner mer i bensinavgifter fra september og ut året. For en dieselbil er anslaget rundt 940 kroner.

For dem som kjører langt til jobb, har flere biler eller driver en liten bedrift, kan regningen bli vesentlig større. Økte transportkostnader kan dessuten bli sendt videre til kundene gjennom høyere priser på varer og tjenester.

Avgiftsøkningen kommer på et tidspunkt hvor mange husholdninger allerede har lite å gå på. Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer var i juli 3,2 prosent høyere enn året før. Samtidig bidro strøm og nettleie til å løfte den samlede prisveksten til 3,0 prosent. SSBs julitall

Styringsrenten ligger fortsatt på 4,25 prosent. Norges Bank holdt renten uendret i august, men sentralbanksjef Ida Wolden Bache understreket at det fortsatt kan bli nødvendig å øke den dersom prispresset ikke avtar. Neste rentebeslutning kommer 24. september. Norges Banks rentebeslutning

Dermed kan familiene bli truffet fra flere kanter samtidig: dyrere drivstoff, høye strømregninger, kostbar mat og muligheten for enda høyere boliglånsrente.

Det midlertidige bortfallet av veibruksavgiften kostet staten anslagsvis 3,3 milliarder kroner i tapte inntekter. Det betyr samtidig at omtrent det samme beløpet ble igjen hos bilistene og næringslivet – forutsatt at avgiftskuttet faktisk ble overført til lavere pumpepriser.

For en stat med samlede inntekter på mer enn 2.000 milliarder kroner er 3,3 milliarder et relativt beskjedent beløp. For vanlige familier kunne derimot noen hundrelapper mindre ved pumpen hver måned merkes direkte.

Det er heller ikke riktig å si at staten får en helt ny ekstrainntekt fra tirsdag. Avgiftene var hele tiden planlagt gjeninnført 1. september. Inntektene ligger derfor i hovedsak inne i statens beregninger. Men sammenlignet med en forlengelse av avgiftsfritaket vil staten hente inn flere milliarder kroner ekstra fra bilistene gjennom høsten.

Regjeringen begrunner veibruksavgiften med at biltrafikken påfører samfunnet kostnader gjennom ulykker, veislitasje, kø, støy og forurensning. Kritikerne mener på sin side at avgiften rammer sosialt og geografisk skjevt. Folk i distriktene har ofte lange avstander, dårlig kollektivtilbud og ingen reell mulighet til å la bilen stå.

Veitrafikken har lenge vært en av Norges største klimasyndere, og står i dag for rundt 17 prosent av landets totale utslipp. Det høye avgiftsnivået har vært statens kraftigste verktøy for å tvinge frem et grønt skifte, og politikken bærer frukter.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at veitrafikken nå er den sektoren som bidrar aller mest til at Norges klimagassutslipp faller. Takket være et historisk elbil-salg og mer effektive forbrenningsmotorer, stuper utslippene av CO₂ og giftig NOx-gass fra bilparken.L

ikevel er ikke forurensningsproblemet løst. Mens oljeindustrien og tungindustrien fortsatt topper de nasjonale utslippsstatistikkene, skaper biltrafikken en helt annen, lokal miljøkrise.

Selv om elbilene fjerner eksosen, er de ofte tyngre enn eldre biler. Dermed fortsetter de å virvle opp helseskadelig svevestøv i byene. I tillegg slår miljøorganisasjoner alarm om en usynlig trussel: Slitasje fra bildekk er i dag Norges største kilde til mikroplast, som skylles rett ut i naturen og havet.

Det grønne skiftet har renset luften for klimagasser, men kampen mot bilens lokale miljøavtrykk har nettopp begynt.

Diskusjonen om drivstoffavgiftene handler derfor også om statens prioriteringer. Norge bruker i 2026 mer enn 2.200 milliarder kroner over statsbudsjettet.

Blant utgiftene som har skapt debatt, er det nye regjeringskvartalet, med en samlet kostnad på over 50 milliarder kroner. Rundt 180 milliarder kroner er satt av til forsvar og støtte til Ukraina, hvorav 85 milliarder gjelder Nansen-programmet. Bistandsbudsjettet er på rundt 56,6 milliarder kroner.

Dette er utgifter som kan forsvares med sikkerhet, internasjonalt ansvar og nødvendige offentlige tjenester. Men for en familie som sliter med å betale mat, strøm, boliglån og drivstoff, kan milliardbeløpene oppleves fjerne. Spørsmålet mange stiller, er hvorfor staten må hente tilbake noen få milliarder fra bilistene akkurat nå.

Påstanden om at Norge er en «krigsprofitør» er politisk ladet, men det er et faktum at krig og internasjonal uro har gitt Norge svært store inntekter.

Da Russland reduserte gassleveransene til Europa etter invasjonen av Ukraina, steg etterspørselen etter norsk gass kraftig. Prisøkningen ga Norge rekordinntekter. Staten tjener gjennom petroleumsskatt, direkte eierandeler i olje- og gassfelt og utbytte fra Equinor.

For 2026 er statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten nå anslått til hele 686 milliarder kroner. Av dette kommer rundt 397 milliarder fra skatter og avgifter, 263 milliarder fra statens direkte eierandeler og omtrent 25 milliarder i Equinor-utbytte. Norskpetroleum.no

Det betyr at statens olje- og gassinntekter i år kan bli mer enn 200 ganger større enn inntektstapet fra det midlertidige avgiftskuttet på drivstoff.

Også norsk forsvarsindustri vokser kraftig. Norge eksporterte våpen og ammunisjon for mer enn ti milliarder kroner i 2025 – det fjerde rekordåret på rad.

Eksporten av bomber, granater, torpedoer, miner, raketter og tilhørende deler var alene på 6,3 milliarder kroner. Våpen og våpendeler utgjorde ytterligere 2,7 milliarder. Mer enn 80 prosent av eksporten gikk til NATO-land. SSBs oversikt over våpeneksporten

Disse ti milliardene er eksportinntekter til norske bedrifter, ikke direkte fortjeneste for staten. Staten får likevel inntekter gjennom skatt, utbytte og eierskap. Staten eier blant annet 50 prosent av Nammo og litt over halvparten av Kongsberg Gruppen.

Norge gir samtidig store beløp til Ukraina og bruker langt mer på eget forsvar. Bildet er derfor mer sammensatt enn at staten bare tjener på krig. Men det kan heller ikke underslås at norsk olje-, gass- og forsvarsindustri har fått store økonomiske gevinster som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Fra tirsdag er det uansett bilistene som merker endringen umiddelbart. Avgiftsfritaket ga dem et pusterom gjennom fem måneder. Nå forsvinner dette samtidig som levekostnadene fortsatt er høye og Norges Bank ikke utelukker en ny renteøkning.

Bilavgiftene går rett inn i den store fellespotten i statsbudsjettet – de er ikke øremerket til vei eller samferdsel. [Det betyr at pengene du betaler i engangsavgift, trafikkforsikringsavgift eller drivstoffavgifter, i praksis brukes til å finansiere hele velferdsstaten på lik linje med inntektsskatt og moms. Pengene fordeles der Stortinget mener behovet er størst hvert år. 

Staten trenger inntekter for å finansiere veier, helsevesen, pensjoner, politi, forsvar og andre fellesoppgaver. Men når Norge samtidig mottar flere hundre milliarder kroner fra olje og gass, vil mange mene at myndighetene kunne latt bilistene beholde avgiftslettelsen litt lenger.

For dem som er avhengige av bilen, er ikke dette først og fremst klimapolitikk eller store statsfinansielle regnestykker. Det er penger som må finnes i et allerede presset familiebudsjett.