EVENSEN: Nå må det bli slutt på politikertullet!

I går kostet en liter diesel 30,99 kroner på Lillehammer. Lenger opp i Gudbrandsdalen var prisen enkelte steder enda høyere. Også i vårt distrikt har vi sett priser rett under 30 kroner literen.

Dette er ikke små utslag på en prissøyle. Det er priser som rammer mennesker som er avhengige av bilen for å komme seg på jobb, følge barn til aktiviteter, handle mat eller komme seg til legen.

I vår tok politikerne omsider til fornuft. Fra 1. april ble veibruksavgiften fjernet midlertidig. Senere ble også CO₂-avgiften på diesel redusert. Tiltakene innebar avgiftslettelser tilsvarende rundt 4,41 kroner literen for bensin og 4,18 kroner for diesel, før merverdiavgift.

Men 1. september var det slutt.

Veibruksavgiften kom tilbake med 3,77 kroner literen for bensin og 2,28 kroner for diesel. Samtidig ble lettelsen i CO₂-avgiften på diesel på 1,33 kroner fjernet. Med merverdiavgift kunne dette alene gi et prishopp på rundt 4,71 kroner for bensin og 4,51 kroner for diesel – dersom hele avgiftsøkningen ble lagt på pumpeprisen. NAF har beregnet virkningen av avgiftsøkningen.

Og nå ser vi resultatet.

Arbeiderpartiet svarer på kjent vis at partiet «følger situasjonen nøye» og ikke utelukker at det kan bli nødvendig å gjøre noe. Men folk kan ikke fylle tanken med politisk oppmerksomhet. De kan ikke betale regningene med løfter om at regjeringen kanskje vil vurdere tiltak senere.

Høyres holdning er nesten enda vanskeligere å forstå. Partiet var med på å sikre avgiftskuttet i vår, men Ine Eriksen Søreide setter nå foten ned. Høyre vil ikke følge Frp og Senterpartiet og kreve nye avgiftslettelser. Svaret er i stedet generelle skattelettelser. Hvordan skal de få til det? Høyre er jo ikke i nærheten av å ha makt til å få igjennom skattelettelser.

Skattelettelser gir størst utslag for dem som faktisk har skatt å kutte. En reduksjon i drivstoffavgiftene virker derimot direkte ved pumpen og treffer også dem som har de laveste inntektene.

Det er dessuten en grov feil å tro at dette bare handler om bilistenes private kjøreturer. Varer skal fraktes. Håndverkere skal ut til kundene. Hjemmetjenesten skal fram. Bøndene skal produsere mat. Lastebilene skal forsyne butikkene.

Når drivstoffet blir dyrere, øker transportkostnadene. Når transportkostnadene øker, blir maten, tjenestene og varene dyrere. Til slutt sendes regningen videre til oss alle – også dem som ikke eier bil.

Norge er samtidig blant landene med de høyeste drivstoffprisene i verden – og helt i toppen blant oljeproduserende land. I vår tidligere sammenligning kostet bensinen 28,70 kroner og dieselen 27,46 kroner i Norge. Til sammenligning lå bensinen på rundt 5,77 kroner i Saudi-Arabia og 3,16 kroner i Kuwait. Nå har norske dieselpriser passert 30 kroner flere steder.

Selvsagt påvirkes prisene av oljepris, dollarkurs, raffinerikapasitet, transport og uro i Midtøsten. Men nettopp derfor må norske politikere bruke det virkemiddelet de faktisk kontrollerer: avgiftene.

Jeg kan ikke forstå annet enn at flertallet av norske politikere er på kollisjonskurs med store deler av befolkningen. De undervurderer hvor avhengige mange mennesker er av bilen – særlig utenfor de største byene.

Høyre graver sin egen politiske grav dersom partiet tror at generelle skattelettelser er et godt nok svar til mennesker som står ved pumpen og ser tusenlappene forsvinne. Arbeiderpartiets vent-og-se-holdning er heller ikke lederskap. Det er politisk passivitet.

Å holde fast ved skyhøye avgifter mens dieselprisen passerer 30 kroner, er en politikk som virker direkte fiendtlig mot vanlige folks økonomi.

Nå holder det.