EVENSEN: Det er ikke talentet som stopper JIF i 4. divisjon – det er treningsmengdene

Jevnaker har de en trener som har forstått noe mange supportere aldri helt ser. Rune Hagen har skjønt mekanismene. Og han har skjønt det menneskelige. Og han vet at forholdene rett og slett ikke ligger til rette for at JIF kan klatre oppover i divisjonen. Det handler om spillerstall, det handler om penger - og det handler om nok tid og spillernes iboende ambisjoner.

For dette er ikke profesjonelle fotballspillere. Dette er amatører. De har fulltidsjobber, familier, økonomiske bekymringer og et liv som kommer før fotballen. Mange kommer slitne rett fra jobb til trening. Noen har stått på et stillas hele dagen. Andre har vært på kontor, kjørt lastebil eller jobbet skift. Da er det ikke alltid lett å finne overskuddet til en beinhard fotballøkt.

Det er virkeligheten i 4. divisjon. Likevel er det én ting jeg mener vi må tørre å snakke om.

De fleste lag på dette nivået trener to eller tre ganger i uka. Det er egentlig for lite hvis man ønsker å utvikle seg. Enda viktigere er det at svært få bruker særlig tid på egentrening.

Det synes.

Tempoet faller. Avstandene mellom spillerne blir større. Løpene blir kortere. Konsentrasjonen svikter. Ballkontrollen blir dårligere. Mange klarer rett og slett ikke å holde et brukbart tempo gjennom én omgang.

Derfor tror jeg forskjellen mellom lagene i 4. divisjon ofte ikke handler om hvem som har de største talentene.

Den handler ganske enkelt om hvem som trener mest.

Det laget som bygger den sterkeste lagånden, får flest spillere på trening og samtidig har spillere som tar ansvar for egen fysikk, vil nesten alltid få et forsprang. For det går faktisk an å trene alene.

Det gjør tusenvis av mosjonister hver eneste uke. De løper intervaller, trener styrke, sykler, går på ski eller tar en ekstra økt på treningssenteret. Ingen trenger å vente på at hele laget skal møtes for å bli i bedre form.

Dette handler om motivasjon. Og det handler om ambisjoner.

Ingen kan vel være uenig i at den som trener best, som regel blir bedre.

God fysisk form handler heller ikke bare om å løpe langt. Den gjør at du beholder konsentrasjonen når du er sliten. Den gjør at ballkontrollen holder seg lenger utover kampen. Den gjør at du orker ett løp til når motstanderen er i ferd med å gi opp.Den reduserer også risikoen for skader.

Meritterte trenere har sagt det samme i mange år. Jørn Andersen har kjørt spillere gjennom brutale intervalløkter med 10X1000 meter med 2 min pause mellom repetisjonen. Arne Erlandsen har alltid vært kompromissløs når det gjelder fysikk. Jürgen Klopp kom til Liverpool og satte stallen i trening. Det tok ikke lang tid før resultatene kom - og det skjønte også resten av lagene i England.

På toppnivå er dette en selvfølge.

Se bare på Martin Ødegaard. I skadeperioden trente han mer enn noen gang. Han gikk ned flere kilo på en allerede gjennomtrent kropp. Likevel løper han fortsatt lengre enn de fleste, presser konstant og har kvalitet nok til å beholde ballkontrollen selv når kroppen skriker etter oksygen.

Det er ingen tilfeldighet. Det er trening.

Jeg tør faktisk påstå at altfor få spillere i 4. divisjon virkelig har kjent hvordan det er å presse kroppen helt opp mot grensen. Å være så langt inne i melkesyra at det gjør vondt – og likevel klare ett drag til. Den erfaringen gjør noe med både hodet og kroppen.

Styrketrening betyr også mer enn mange tror. Fotball handler om nærkamper, dueller og fysisk kontakt. Den som er sterk nok til å stå imot, får ofte den lille fordelen som avgjør en kamp.

Samtidig må vi være rettferdige. Vi kan ikke stille de samme kravene til en 4.-divisjonsspiller som til en eliteseriespiller.

Disse guttene lever ikke av fotball. De kommer ofte rett fra en lang arbeidsdag til trening eller kamp. Mange møter allerede slitne. Restitusjonen er dårligere, tiden er knappere og hverdagen er en helt annen enn for profesjonelle spillere.

Det må vi ha respekt for. Derfor handler dette ikke om kritikk. Det handler om muligheter.

For tenk hvor mye morsommere fotball faktisk blir dersom flere velger å prioritere litt ekstra egentrening. Om noen tar en løpetur på fridagen. En intervalløkt. Litt styrke. Litt bevegelighet. Små ting som over tid gjør stor forskjell.

Fotball i de lavere divisjonene skal først og fremst være glede. Den skal være kameratskap, bygdefølelse og et fristed i en travel hverdag. Men den blir ikke mindre morsom av at man orker å løpe den siste spurten i det 89. minutt.

Tvert imot.

Den blir bare enda morsommere.

Og det går an. Det handler bare om å ville det litt mer.