EVENSEN: RO, RO, RO! Nå trenger vi fotballgutta våre mer enn noensinne

Vi er videre i VM. Plutselig føles verden litt lettere. I en tid hvor nyhetssendingene fylles av krig, uro, konflikter og usikkerhet, fikk vi noen timer hvor hele Norge kunne trekke pusten, smile og kjenne på noe vi kanskje har savnet lenge: ren og skjær glede.

Da dommeren blåste av kampen og den norske seieren var et faktum, kom et av de sterkeste øyeblikkene i hele mesterskapet. Ståle Solbakken klarte ikke lenger å holde følelsene tilbake. Landslagssjefen løp opp på tribunen, fant kona si blant de norske supporterne og kysset henne. Det var ekte. Ufiltrert. Nakne følelser. Et øyeblikk som handlet om mye mer enn fotball. Om kjærlighet til familien. Om kjærlighet til Norge. Om kjærlighet til alle som har ventet så lenge på å få oppleve et norsk landslag som lykkes på den største scenen av dem alle.

For dette laget har gitt oss noe spesielt. De har gitt oss troen tilbake. Troen på at Norge igjen kan måle seg med de største nasjonene i verden. Og i sentrum står to spillere som nå er i ferd med å bli globale superstjerner, også i USA. Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland. Den ene er hjernen. Den andre er kraften. Den ene styrer rytmen i laget, den andre skaper frykt hos enhver motstander. Sammen løfter de et helt lag og et helt folk.

Etter kampen fikk vi enda et bilde som kommer til å leve lenge. Martin Ødegaard tok tromma og stilte seg foran de norske supporterne. Ro, ro, ro runget gjennom stadion mens kapteinen ledet festen. Ikke som en verdensstjerne omgitt av livvakter og avstand til publikum, men som en av gutta. Som kapteinen i et lag som forstår hva dette betyr for alle hjemme i Norge.

Og nettopp derfor elsker folk dette laget. De er verdensstjerner, men samtidig folkelige. De smiler, ler, jubler og deler øyeblikkene med supporterne. Amerikanerne har allerede begynt å få øynene opp for dem. Haaland er et fenomen. Ødegaard er en kunstner med ball. Nusa, Sørloth og resten av gjengen bidrar til et lag som stadig flere snakker om. Bare vent. Disse gutta kommer til å bli enorme i USA. De er i ferd med å bli noe langt mer enn bare et godt fotballag.

Nå venter Frankrike. På papiret kanskje en av favorittene til å vinne hele VM. Men akkurat nå bryr jeg meg ikke om statistikker, rankinglister eller ekspertenes spådommer. For dette norske laget spiller med en tro som ikke kan måles i tall. De spiller med et samhold som er synlig for alle. De spiller for hverandre, for supporterne og for et helt land som har forelsket seg i dem.

Og vet du hva? Jeg tror vi slår Frankrike også. Jeg tror Norge vinner gruppa. For dette laget har noe ved seg som ikke kan forklares. De har flyt. De har selvtillit. De har ledere. De har stjerner. Men viktigst av alt: De har hjertet på rett plass.

Akkurat nå trenger vi fest. Akkurat nå trenger vi fotball. Akkurat nå trenger vi de norske fotballguttene våre. Og for første gang på veldig lenge føles det som om alt er mulig.