Bror Andersen vil ha «Edvard» på landets største scener

Det er pause på Gledeshuset. Publikum har nettopp fått oppleve første del av historien om Edvard Munch, mens det er hektisk aktivitet i kulissene. Midt i alt møter jeg Bror Andersen, en av kreftene bak forestillingen. Han har knapt rukket å lande etter den nye premieren.

– Det er så utrolig gøy. Det har vært masse arbeid i forkant, sier han med et stort smil.

Selv om «Edvard» ble satt opp for første gang for ett år siden, har det ikke bare vært å børste støvet av manus og scenografi. Målet har vært å finne tilbake til forestillingen – og samtidig utvikle den.

– Vi skulle børste søvnen av den, repetere og gjerne utvikle. Det har vi fått til.

Skuespillerne er de samme, men nå har de hatt et helt år på å la rollene og historien modne. Bror Andersen mener det har gitt forestillingen mer varme, større trygghet og flere nyanser.

– I fjor var de spente. Vi hadde aldri gjort dette før. Nå har vi jobbet med å skape trygghet. Når du står på scenen og kan leke med situasjonene og finne ut akkurat hvordan du skal gjøre ting, handler mye om timing. Det har blitt enda tettere, og flere har sagt akkurat det samme. Det har også vært et av målene våre.

Han beskriver en skuespillergruppe som nærmest har ventet siden den siste forestillingen i fjor på å få gå inn i rollene igjen. Arbeidet med årets oppsetning startet allerede før jul, først med administrasjon og praktiske forberedelser. Skuespillerne har deretter arbeidet på egen hånd med manus og opptak, før ensemblet samlet seg til intensiv øving de siste ukene.

Interessen har vært så god at det allerede er satt opp ekstraforestillinger 1. og 2. oktober.

– Vi håper selvfølgelig at det kan bli mer, sier Andersen.

Ambisjonene stopper ikke ved Gledeshuset. Bror Andersen mener «Edvard» har potensial til å nå et langt større publikum – både nasjonalt og internasjonalt.

– Dette er en forestilling som hele Norge bør se. Egentlig hele verden.

Han er klar over at veien til de store scenene kan være lang. Det er ikke nok å ha en god forestilling og en verdensberømt hovedperson. Skal «Edvard» videre, må det også finnes et økonomisk fundament.

– Det er ikke bare å banke på døra til et teaterhus og si at vi skal spille. Men vi har veldig lyst. Nå ønsker vi å undersøke mulighetene og finne samarbeidspartnere og investorer.

I forestillingen møter publikum en rekke dramatiske hendelser fra livet til Edvard Munch. Andersen forteller at produksjonen har forsøkt å ligge tett på det historiske materialet og bruke så mange av Munchs egne ord som mulig.

– Hele stykket er bygget rundt livet hans og hvordan han hadde det. Vi har prøvd å være tro mot historien, men noen ganger må man ta seg kunstneriske friheter. Det gjorde jo også Edvard Munch.

En av forestillingens sterkeste scener kommer når Munch får beskjed om farens død. Det er et øyeblikk som ikke bare handler om kunstneren, men også åpner for noe mange kan kjenne igjen fra sitt eget liv.

– Litt av målet med stykket er at vi skal speile oss selv. Alle har på en eller annen måte et forhold mellom sønn og far, eller mellom barn og foreldre. Det finnes ting man kanskje aldri har forstått eller fått sagt – og plutselig er det for sent.

Dermed blir «Edvard» mer enn fortellingen om en berømt kunstner. Kjærlighet, svik, sjalusi, sorg og kompliserte relasjoner går som tråder gjennom historien. Følelsene har ikke gått ut på dato, selv om menneskene og tiden tilhører fortiden.

– Det er mange tidløse sider ved historien som gjør at dette handler om langt mer enn bare livet til Edvard Munch, sier Bror Andersen.

«Edvard» begynte som et lokalt prosjekt med røtter i Ringerike. Ett år senere har forestillingen fått et nytt liv – og langt større ambisjoner. Mens publikum finner plassene sine etter pausen, gjør Bror Andersen seg klar til andre akt. På scenen skal Munch videre til Berlin. Hvis Andersen får det som han vil, skal også forestillingen snart ut på en langt større reise.