VARSKO: Fotballens skjulte skadeproblem: Muskelskadene øker – og spillerne mister stadig flere dager

De som har fulgt e-nytt24 i sommer og høst - og som har lest artiklene om jevnaker, vet vi at de har hatt et høyt antall skader - og flere har slitt med hamstringskader.

Fotballen har forandret seg. Tempoet er høyere, kravene til hurtighet og eksplosivitet er store, og spillernes fysiske kapasitet utfordres gjennom en lang sesong med kamper og treninger.

Samtidig har forskere gjennom flere tiår forsøkt å kartlegge hva denne utviklingen betyr for spillernes helse. Resultatene gir grunn til ettertanke.

For det er ikke nødvendigvis slik at det blir flere skader totalt. Derimot viser omfattende internasjonal forskning at enkelte muskelskader blir stadig vanligere, og at skadefraværet i kampfotball har økt.

En omfattende UEFA-studie, publisert i British Journal of Sports Medicine i 2023, fulgte 3.909 spillere fra 54 europeiske toppklubber gjennom 21 sesonger, fra 2001/02 til 2021/22. Resultatet var oppsiktsvekkende.

I den første sesongen utgjorde hamstringskader, altså skader på muskulaturen på baksiden av låret, 12 prosent av alle registrerte skader. I den siste sesongen var andelen økt til hele 24 prosent. Også andelen av det samlede skadefraværet som skyldtes hamstringskader, ble doblet – fra 10 til 20 prosent.

I løpet av undersøkelsen ble det registrert 2.636 hamstringskader. Forskerne fant dessuten at forekomsten økte i både trening og kamp i de siste åtte sesongene de undersøkte. Det er en utvikling som bør vekke oppmerksomhet i hele fotballmiljøet.

En hamstringskade betyr ikke bare at en spiller må stå over én eller flere kamper. Den kan også komme tilbake etter at spilleren er erklært friskmeldt.

I UEFA-undersøkelsen var omkring 18 prosent av hamstringskadene tilbakefallsskader. Mer enn to tredeler av tilbakefallene kom innen to måneder etter at spilleren hadde returnert til fotballen.

Den 3. oktober 2026 ble det publisert en ny og omfattende britisk studie i Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

Forskerne hadde undersøkt skadeutviklingen i Premier League, Championship, League One og League Two gjennom 12 sesonger, fra 2013/14 til 2024/25. Undersøkelsen omfattet 15.986 registrerte skader og hele 498.108 tapte spillerdager.

Det kanskje mest interessante funnet var at antallet kampskader målt mot spilletiden holdt seg relativt stabilt gjennom perioden. Likevel økte skadebelastningen, målt i fraværsdager per 1.000 kamptimer, med rundt fem prosent per sesong. Samtidig økte forekomsten av muskelskader i kamp med rundt tre prosent årlig.

Undersøkelsen viser dermed at selv om fotballspillere ikke nødvendigvis blir skadet oftere totalt sett, kan skadene likevel få større konsekvenser for spillerne og klubbene. Også i denne undersøkelsen var hamstringskader den vanligste enkeltstående skadediagnosen.

Norge har også vært tidlig ute med forskning på fotballskader. John Andreas Bjørneboe, Roald Bahr og Thor Einar Andersen ved Senter for idrettsskadeforskning undersøkte skadeutviklingen i norsk toppfotball fra 2002 til 2007. Forskerne registrerte til sammen 2.365 skader.

Resultatene viste at risikoen for akutte kampskader økte med anslagsvis 49 prosent i løpet av seksårsperioden, basert på en lineær trendanalyse.

Det er imidlertid en viktig reservasjon: Økningen var ikke statistisk sikker når forskerne tok hensyn til variasjoner mellom klubbene. Samtidig fant forskerne ingen tilsvarende utvikling i risikoen for treningsskader eller belastningsskader. Undersøkelsen viste også at akutte skader forekom langt hyppigere i kamp enn på trening.

Dette er verdifulle norske forskningsresultater, men de beskriver en periode som ligger nesten 20 år tilbake i tid. De gir derfor ikke alene svar på hvordan situasjonen er i norsk fotball i 2026.

En nyere norsk undersøkelse sammenlignet skadeforekomsten hos sju eliteserieklubber i 2019 og 2020.

I 2019 ble det registrert 246 skader. Året etter var tallet 259. Antall kampskader falt derimot fra 104 til 79.

Også risikoen for kampskader målt per 1.000 kamptimer var lavere i 2020, til tross for et mer komprimert kampprogram etter koronapandemiens utbrudd. Forskjellen var imidlertid ikke statistisk sikker.

Studien understreker at sammenhengen mellom kampprogram, treningsbelastning og skader er komplisert. Flere kamper på kortere tid betyr ikke automatisk at flere spillere blir skadet.

Det er særlig skader i beina som dominerer fotballens skadestatistikk. Hamstringskader er den vanligste enkeltstående diagnosen i de store europeiske undersøkelsene, men både ankelskader, kneskader og andre muskel- og seneskader utgjør en vesentlig del av problemet.

Hamstringskader: Oppstår ofte under sprint og raske akselerasjoner. Skadene kan variere fra mindre muskelskader til omfattende avrivninger.

Ankelskader: Overtråkk og skader på leddbåndene forekommer blant annet etter taklinger, landinger og brå retningsforandringer.

Kneskader: Korsbånds- og meniskskader forekommer sjeldnere enn mange mindre muskelskader, men kan føre til svært lange avbrekk.

Lår- og lyskeskader: Kraftige skudd, sprint, vendinger og gjentatt belastning kan påvirke muskulaturen i lår og lyske.

Legg- og seneskader: Kan oppstå både akutt og over tid, og være vanskelige å bli helt kvitt.

Det er samtidig viktig å skille mellom hvor ofte skadene forekommer, og hvor alvorlige de er. En alvorlig korsbåndsskade kan bety mange måneders fravær, selv om hamstringskader er langt vanligere.

Her møter vi en betydelig utfordring. Det finnes ikke en tilsvarende offentlig tilgjengelig og sammenhengende statistikk som dokumenterer skadeutviklingen år for år gjennom de siste sesongene i alle de tre øverste norske divisjonene.

Dermed kan vi heller ikke slå fast at spillerne i OBOS-ligaen eller PostNord-ligaen blir oftere skadet enn eliteseriespillere.

Men spørsmålet er interessant. På lavere nivåer kan spillere måtte kombinere fotball med arbeid eller studier. Treningshverdag, medisinske ressurser og muligheter for restitusjon kan være annerledes enn i de største klubbene.

Betyr dette at spillerne er mer utsatt for skader? Eller kan færre kamper og lavere totalbelastning gjøre risikoen mindre? Det finnes ikke tilstrekkelig sammenlignbar norsk forskning til å gi et sikkert svar.

Dette er spørsmål det norske fotballmiljøet bør være opptatt av.

Det finnes ingen enkeltstående forklaring på utviklingen. Forskere undersøker blant annet betydningen av flere høyintensive løp, akselerasjoner og nedbremsinger, tett kampprogram og mangelfull restitusjon.

Men det er ikke dokumentert at én av disse faktorene alene forklarer den langsiktige økningen. Det gjør skadeforebygging og individuell belastningsstyring til viktige deler av treningsarbeidet.

For en klubb er skader et sportslig problem. For spilleren kan konsekvensene være langt større. Lengre skadeavbrekk påvirker treningsutvikling, kampform, konkurransen om plassene og i enkelte tilfeller hele spillerens karriere.

Samtidig viser forskningen hvor viktig det er å ha oversikt over skadene og ikke bare registrere hvem som er tilgjengelige til neste kamp.

En klubb som registrerer skadetyper, fraværsdager, treningsmengde og tilbakefall systematisk, vil ha et bedre grunnlag for å arbeide forebyggende. Det gjelder både i Eliteserien, OBOS-ligaen og 2. divisjon.

Konklusjonen fra forskningen er tydelig på ett område: Muskelskadene, spesielt skadene på baksiden av låret, er blitt et økende problem i profesjonell herrefotball internasjonalt.

Men det store ubesvarte spørsmålet er hvor omfattende problemet er i norsk fotball akkurat nå.

Det trenger vi nyere og mer omfattende forskning for å få svar på.