Fotballspillere løper nesten alltid i fotballsko – men er det egentlig så lurt?
Hva skal du velge under løpstrening når du skal spille fotball? Joggesko eller fotballstøvler? Foto: Illustrasjon
Fotballsko gir større belastning på flere områder under foten enn vanlige løpesko. Norsk forskning viser samtidig at riktig oppvarming kan redusere skaderisikoen betydelig. Og når høstkulden setter inn, kan dårlig bekledning og lange pauser gjøre oppvarmingen mindre effektiv. Er norsk fotball flink nok til å ta hensyn til dette?
Hver eneste uke gjennomfører tusenvis av norske fotballspillere treningsøkter på kunstgress og naturgress. De løper, sprinter, bråstopper, vender og akselererer. Nesten alltid med fotballsko på beina. Sko som er laget for godt grep og ballkontroll, men som har langt mindre støtdemping enn vanlige løpesko.
Samtidig er muskelskader, ikke minst skader på baksiden av låret, altså hamstringskader, et betydelig problem i profesjonell fotball.
Det reiser et interessant spørsmål: Kan enkelte av fotballens etablerte treningsvaner bidra til unødvendig belastning på spillernes muskler og sener? Forskningen gir dog ikke grunnlag for å skylde på fotballskoene alene. Men den gir gode grunner til å se nærmere på både skovalg, oppvarming, treningsbelastning og bekledning.
Les også
Fotballsko gir større trykk under foten
I 2014 ble en interessant undersøkelse publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The American Journal of Sports Medicine. Forskerne sammenlignet belastningen under føttene hos profesjonelle fotballspillere når de løp med fotballsko og vanlige løpesko.
Resultatene viste at fotballskoene ga signifikant høyere maksimalt trykk på flere områder under foten. Dette gjaldt blant annet yttersiden av mellomfoten, deler av forfoten og stortåen. Forskerne gikk så langt som til å anbefale at fotballspillere gjennomfører så mye som praktisk mulig av rettlinjet løpetrening i løpesko framfor fotballsko.
Dette er en interessant konklusjon i en idrett der fotballsko tradisjonelt benyttes under så godt som alle økter på banen.
Fotballsko har riktignok en helt nødvendig funksjon. Knottene gir grep mot underlaget, og skoene er utviklet for fotballens spesielle bevegelser. Men de er ikke nødvendigvis det beste alternativet under alle typer trening. Undersøkelsen dokumenterte større lokalt trykk under foten, ikke at fotballsko automatisk gir flere skader.
Hva skjer med akilles, legger og hamstrings?
Fotballskoenes relativt lave profil og begrensede demping kan påvirke hvordan kreftene fordeles gjennom foten og beina.
Akillessenen overfører kraft fra leggmuskulaturen til hælen og utsettes for store belastninger ved løping, sprint og fraspark. Skoenes utforming, hælhøyde og stivhet kan påvirke bevegelsene i ankelleddet og dermed de mekaniske kravene til leggmuskulaturen og akillessenen. Det betyr likevel ikke at en lav fotballsko nødvendigvis skader akillessenen.
For hamstringsmuskulaturen på baksiden av låret er sammenhengen enda mindre dokumentert. Hamstrings arbeider spesielt hardt under sprint og raske akselerasjoner, men forskningen har ikke påvist at manglende støtdemping i fotballsko i seg selv er en årsak til hamstringskader.
En systematisk forskningsgjennomgang publisert i juni 2026 understreker imidlertid at fotballskoenes konstruksjon har betydning for belastningen på beina. Knottenes utforming, sålens stivhet og samspillet mellom sko og underlag påvirker blant annet grep og mekaniske krefter ved bevegelser.
Det bør derfor være naturlig å spørre om fotballspillere bør bruke forskjellige sko til forskjellige typer trening.
Norsk forskning: 45 prosent færre alvorlige skader
Hvis forskningen på fotballsko gir grunn til å stille spørsmål, er dokumentasjonen for skadeforebyggende oppvarming langt tydeligere. Allerede i 2008 publiserte norske forskere en omfattende studie i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal.
Forskerne fulgte 1.892 jentefotballspillere mellom 13 og 17 år gjennom en sesong. Spillerne representerte 125 klubber i Sør-, Øst- og Midt-Norge.
En gruppe benyttet et strukturert oppvarmingsprogram, med blant annet løpsøvelser, styrke, balanse, koordinasjon og kontroll av bevegelser. Den andre gruppen fortsatte med sin vanlige oppvarming. Forskjellene var betydelige.
Spillerne som benyttet det skadeforebyggende programmet, hadde 32 prosent lavere risiko for skader totalt. Risikoen for alvorlige skader var redusert med 45 prosent, mens risikoen for belastningsskader var redusert med 53 prosent. Undersøkelsen ga også et viktig signal om at effekten avhenger av at øvelsene faktisk blir gjennomført regelmessig.
Det må samtidig understrekes at studiens primære resultatmål, skader i beina samlet, ikke viste en statistisk sikker reduksjon. Resultatene for alle skader, alvorlige skader og belastningsskader var derimot statistisk signifikante.
Senere forskning har styrket dokumentasjonen for slike oppvarmingsprogrammer.
Oppvarming er langt mer enn noen minutters jogging
Mange fotballøkter innledes med rolig løping, noen enkle bevegelser og deretter pasningsøvelser. Men er dette tilstrekkelig før spillerne begynner med sprinter, raske vendinger og høyintensivt spill? Ikke nødvendigvis.
Det internasjonalt anerkjente oppvarmingsprogrammet FIFA 11+ er utviklet for å redusere skader gjennom en kombinasjon av løping, styrke, balanse, stabilitet, hopp og kontrollerte bevegelser. Programmet varer normalt rundt 20 minutter.
En nyere systematisk forskningsgjennomgang av randomiserte studier fant at spillere som gjennomførte FIFA 11+, hadde omtrent 30–46 prosent lavere skadeforekomst enn spillere som benyttet tradisjonelle oppvarmingsrutiner. En annen forskningsgjennomgang viste at programmet reduserte risikoen for ankelskader med omkring 33 prosent.
Det er med andre ord ikke bare snakk om å få opp kroppstemperaturen. Musklene og nervesystemet skal også forberedes på de bevegelsene fotballen krever.
Hvor lenge bør man egentlig varme opp?
Det finnes ikke én bestemt oppvarmingslengde som passer alle spillere og alle treningsøkter. Men en gradvis oppvarming på omkring 15–20 minutter er et fornuftig utgangspunkt før krevende fotballaktivitet.
De første minuttene kan bestå av rolig løping og variert bevegelse. Deretter bør intensiteten økes gjennom dynamiske øvelser, kontrollert styrke- og balansearbeid og etter hvert fotballspesifikke bevegelser. Før maksimal sprint bør spillerne ha gjennomført flere gradvis raskere akselerasjoner.
Det er også viktig å skille mellom oppvarming før vanlig trening og oppvarming umiddelbart før kamp. Enkelte styrkeøvelser kan skape tretthet og bør doseres annerledes når spillerne skal prestere maksimalt kort tid etterpå.
Det sentrale er derfor ikke om oppvarmingen varer 16 eller 21 minutter, men hva spillerne gjør i løpet av denne tiden.
En 30-åring er ikke nødvendigvis som en 18-åring
Det er også naturlig å spørre om eldre fotballspillere trenger mer oppvarming enn yngre. En 30-åring har normalt flere år med trening og kampbelastning bak seg enn en 18-åring. Samtidig kan den eldre spilleren ha pådratt seg flere skader gjennom karrieren.
Tidligere hamstringskader, akillesproblemer og andre muskel- eller seneskader kan gjøre det nødvendig å tilpasse oppvarmingen. Men det finnes ingen vitenskapelig dokumentert regel som sier at en 30-åring må varme opp fem eller ti minutter lenger enn en 18-åring.
En godt trent 30-åring kan være bedre fysisk forberedt enn en 18-åring med begrenset erfaring fra seniorfotball. Det avgjørende er den enkelte spillerens treningsgrunnlag, skadehistorikk og reaksjon på belastning.
Når høstkulden kommer, blir klærne viktigere
En annen interessant problemstilling oppstår når temperaturen faller under ti varmegrader. Fotballspillere trener ofte ute i flere timer, og både regn, vind og lave temperaturer kan bidra til at kroppen mister varme.
Under oppvarmingen øker muskeltemperaturen. Det kan forbedre musklenes evne til å utvikle kraft raskt og gjøre kroppen bedre forberedt på eksplosive bevegelser.
Men dersom spillerne blir stående stille etter oppvarmingen, vil muskeltemperaturen gradvis falle igjen. I kaldt vær kan dette skje raskere.
En studie publisert i februar 2025 undersøkte hvordan varmebevarende bekledning påvirket prestasjonene til fotballspillere som ventet på å komme inn som innbyttere. Forskerne undersøkte 14 mannlige spillere under forhold med henholdsvis to og 18 varmegrader.
Når spillerne benyttet elektrisk oppvarmede bukser under ventetiden, forbedret de prestasjonen på 15 meter sprint med 2,8 prosent ved to grader og 2,6 prosent ved 18 grader sammenlignet med vanlig treningsbukse.
Studien var liten og undersøkte prestasjon, ikke skadeforekomst. Men den viser at varmebevaring kan ha betydning når fotballspillere skal gjennomføre eksplosive bevegelser etter perioder med inaktivitet.
Shorts i fem varmegrader – er det klokt?
Det finnes ingen dokumentert temperaturgrense på ti grader som betyr at fotballspillere må bruke langbukse. Likevel er det gode fysiologiske grunner til å tilpasse bekledningen når temperaturen faller.
Ved fem grader, regn og vind kan en spiller ha større behov for beskyttelse enn ved samme temperatur i vindstille og tørt vær: Lang treningsbukse eller tights, fukttransporterende undertøy og vindbeskyttende overtrekk kan gjøre det lettere å bevare varmen.
Det betyr ikke at mest mulig klær alltid er best. Dersom spilleren blir gjennomsvett under høyintensiv trening og deretter blir stående stille, kan våte klær bidra til raskere nedkjøling. Bekledningen må derfor tilpasses både temperaturen, vinden, nedbøren og intensiteten i treningen.
Særlig under pauser og før innbytterspillere skal på banen, bør trenerne være oppmerksomme på at effekten av oppvarmingen gradvis kan gå tapt.
Det er imidlertid ikke dokumentert at bruk av tights eller langbukse alene reduserer risikoen for hamstringskader med en bestemt prosentandel.
Bør klubbene tenke nytt?
Forskningen gir grunnlag for flere spørsmål som angår hele fotballen, fra ungdomslagene til Eliteserien.
1. Hvorfor gjennomføres så mye rettlinjet løpetrening i fotballsko når forskning viser at disse gir høyere trykk under deler av foten enn løpesko?
2. Hvor systematisk benyttes dokumenterte skadeforebyggende oppvarmingsprogrammer?
3. Tar trenerne tilstrekkelig hensyn til spillernes alder, skadehistorikk og individuelle belastning?
4. Og hva skjer med oppvarmingens effekt når spillerne blir stående i kulden, kanskje i tynne klær, før de skal gjennomføre eksplosive bevegelser?
Det finnes ikke grunnlag for å hevde at norske fotballklubber generelt svikter på disse områdene. En slik konklusjon krever undersøkelser av hvordan klubbene faktisk trener.
Men forskningen gir klare holdepunkter for at både skovalg, oppvarming og varmebevaring fortjener oppmerksomhet.
For skader er ikke bare et spørsmål om uflaks. Noen av dem kan forebygges. Og den beste muligheten til å gjøre noe med det finnes ofte før treningen eller kampen starter.
Kilder: The American Journal of Sports Medicine (2014), Sports Medicine – Open (2026), British Medical Journal (2008), Journal of Orthopaedic Surgery and Research (2025), Physiological Reports (2025) og systematiske oversikter over FIFA 11+ og oppvarming i fotball.
loading
