OLSEN PÅ TUR IGJEN: Rasende elefant gikk til angrep på Roar – måtte flykte i safaribilen

Det er varmt, støvete og fullt av liv i den sørafrikanske bushen. Temperaturen kryper opp mot 35 grader på dagtid, og ute på savannen vet man aldri hva som venter bak neste busk. Nettopp det er noe av fascinasjonen for Roar Olsen, mannen som gjennom mange år har reist verden rundt og som tilsynelatende aldri går tom for energi eller lysten på nye opplevelser. Denne gangen har eventyrlysten ført ham til Waterberg-området, rundt 270 kilometer fra Johannesburg, hvor han leder et reisefølge på 25 personer gjennom et av Sør-Afrikas fascinerende naturområder. Vitus reiser er spesialist på denne type reiser - og da globetrotteren Olsen fikk spørsmålet, klarte han ikke si nei.

Men selv en erfaren reiseleder og naturfotograf kan få pulsen betydelig høyere enn planlagt. Det fikk Olsen merke da en ganske ung hannelefant plutselig dukket opp fra vegetasjonen, tydelig opphisset og slett ikke interessert i å ha turister på besøk.

– Den var full av testosteron, forteller Olsen, som likevel rakk å løfte kameraet og knipse et bilde før situasjonen ble alvorlig.

Elefanten kom stormende mot bilen, og da var det ikke lenger fotograferingen som hadde førsteprioritet. Kameraet ble senket, og Olsen ble sittende i bilen mens sjåføren klokelig valgte å kjøre bort fra det enorme dyret. Elefanten satte etter dem, og det ble noen nervepirrende øyeblikk før avstanden ble trygg.

– Jeg må innrømme at det satte en støkk i meg, sier han.

Det er slike øyeblikk som minner om at safari ikke er en zoologisk hage. Her er det dyrene som bestemmer, og selv om elefanter vanligvis ikke oppsøker konflikter med mennesker uten grunn, kan særlig opphissede hannelefanter være svært uforutsigbare. En voksen afrikansk elefant kan veie flere tonn, og når et slikt dyr bestemmer seg for å markere hvem som er sjefen, er det klokt å vise respekt.

Heldigvis er det ikke bare dramatiske møter som preger turen. Olsen har også fått oppleve noe han setter svært høyt: å se en løvinne ute i sitt naturlige miljø. For en mann med stor interesse for både natur og fotografering er det en opplevelse som vanskelig kan sammenlignes med å betrakte dyrene gjennom et gjerde i en dyrepark.

– Jeg har vært heldig. Jeg fikk se en hunnløve i levende live. Det er veldig sjelden. Det finnes bare to hannløver og fire hunnløver i reservatet. En opplevelse, sier en begeistret Olsen.

Med så få løver i det aktuelle området er det ingen selvfølge å få øye på dem. Løver kan tilbringe store deler av døgnet hvilende i skyggen, og i tett vegetasjon kan selv et stort rovdyr være nesten umulig å oppdage. Nettopp derfor blir møtene med dyrene så spesielle. Forventningen bygger seg opp mens safaribilen beveger seg gjennom landskapet, og plutselig er øyeblikket der. Et dyr dukker opp, kameraene løftes, og i noen korte sekunder er det som om resten av verden forsvinner.

Olsen har satt seg et klart mål for oppholdet. Han vil oppleve «The Big Five», de fem legendariske afrikanske dyrene som i sin tid fikk betegnelsen fordi de ble regnet som de farligste og vanskeligste å jakte til fots. I dag er det heldigvis kameraet som har overtatt for geværet hos de aller fleste safarituristene.

De fem er løve, leopard, elefant, neshorn og afrikansk bøffel. Olsen har allerede sett fire av dem: løve, elefant, vannbøffel og neshorn. Nå gjenstår leoparden dersom han skal få hele samlingen med seg hjem.

Eventyret startet nesten før reisefølget hadde fått summet seg etter flyreisen. Da de 25 turistene landet i Johannesburg, var det ingen planer om å bruke unødvendig tid i storbyen. Bagasjen ble samlet, og gruppen gikk rett i bussene som skulle frakte dem de rundt 270 kilometerne til Sebatana og det store Waterberg-området.

Det er et landskap som står i sterk kontrast til Johannesburg. Fra en pulserende storby med flere millioner innbyggere beveger man seg ut mot fjell, savanne, rødbrune bergarter og store naturområder hvor dyrelivet er den viktigste attraksjonen. Waterberg ligger i Limpopo-provinsen og er utpekt som biosfærereservat av UNESCO. Det omfattende landskapet er kjent for sitt biologiske mangfold, og her finnes både sjeldne planter, et rikt fugleliv og store afrikanske pattedyr.

Målet for reisefølget er Sebatana Private Reserve, et reservatområde som ifølge informasjonen Olsen har gitt deltakerne, omfatter mer enn 40.000 hektar. Her finnes flere lodger, blant annet Rhino Lodge, Elephant Lodge og Lion Lodge. Området byr på safariturer både dag og natt, og det er mulig å oppleve dyrelivet ved vannhullene hvor dyrene kommer for å drikke. Men været er av den varme sorten:

- or nordmenn som er vant til en kjølig oktobermorgen, er temperaturene en opplevelse i seg selv. Når dagen starter, ligger gradestokken gjerne på behagelige 18–19 grader. Men etter hvert som solen stiger, øker varmen kraftig, og på ettermiddagen kan temperaturen nærme seg 35 grader. Det er litt av en overgang fra høstværet hjemme i Norge, sier Olsen.

Sør-Afrika byr på fantastisk natur og noen av verdens mest spektakulære safariopplevelser, men landet har også en langt mørkere side. Kriminaliteten er omfattende, og særlig voldskriminalitet, væpnede ran og drap er alvorlige samfunnsproblemer. Johannesburg er en by hvor sikkerhet er en viktig del av hverdagen, med store forskjeller mellom ulike bydeler og områder.

Tall fra det sørafrikanske politiet viser at det i regnskapsåret 2024–2025 ble registrert 25.573 drap i landet. Det tilsvarer rundt 70 drap hver eneste dag. I perioden januar til mars 2026 ble det registrert 5.181 drap, en nedgang på 9,5 prosent sammenlignet med samme periode året før. Selv om utviklingen har gått i riktig retning, er voldsnivået fortsatt svært høyt.

Også i Johannesburg er kriminaliteten et betydelig problem. Tall for 2025 viser rundt 130.500 registrerte lovbrudd fordelt på 42 politidistrikter i byen, og kriminalitetsbelastningen varierer sterkt fra område til område. Det er derfor vanlig at hoteller, turiststeder og private anlegg legger stor vekt på adgangskontroll, vakthold og sikker transport.

- Her vi er, er det rolig. Vi oppholder oss i et område med inngjerding og vakter. Det gir en ekstra trygghet, samtidig som inngjerdingen også er en del av forvaltningen av de ville dyrene. For turistene handler det først og fremst om å følge instruksjonene fra guidene og ikke ta unødvendige sjanser, verken i møte med mennesker eller dyr, sier Roar.

For Roar Olsen er rollen som reiseleder langt fra ny. Han startet i sin tid Lilleputt-Reiser og har gjennom årene opparbeidet seg betydelig erfaring med å organisere turer og ta ansvar for reisefølger. Det krever sitt å holde styr på 25 mennesker i et fremmed land, særlig når programmet består av utflukter, safariturer og opplevelser hvor både vær, natur og dyr kan påvirke planene.

Likevel er det vanskelig å forestille seg Olsen på en ferie hvor det viktigste er å ligge stille ved et svømmebasseng fra morgen til kveld. Det er spenningen, menneskemøtene og nysgjerrigheten på det ukjente som driver ham videre. Han har en innebygd energi som mange på hans alder kan misunne ham, og nye reisemål ser snarere ut til å gi ham enda mer påfyll.

Fotograferingen har også fått en stadig større plass i reisene. Olsen har investert i skikkelig godt fotoutstyr, og resultatene kommer nå leserne til gode. Fra Sør-Afrika leverer han bilder av imponerende dyr og landskaper, fotografert på en måte som bringer oss tett innpå opplevelsene. Noen ganger kanskje litt tettere enn fotografen selv hadde tenkt, slik møtet med den temperamentsfulle elefanten viste.

Før avreisen hadde Olsen også sørget for å gi reisefølget en grundig innføring i området de skulle besøke. Waterberg er ikke bare et sted med ville dyr. Det er også et landskap med en geologisk og menneskelig historie som strekker seg svært langt tilbake i tid. De karakteristiske røde bergartene forteller om prosesser som fant sted for nesten to milliarder år siden, mens gammel bergkunst vitner om menneskene som levde her lenge før dagens Sør-Afrika eksisterte.

-San-folket, som gjennom årtusener levde av jakt og sanking i det sørlige Afrika, etterlot seg blant annet bergmalerier med motiver av mennesker og dyr. Landskapet rommer derfor ikke bare spennende møter med dagens dyreliv, men også historien om menneskets forhold til naturen gjennom tusenvis av år, forteller Roar.

I informasjonen til reisefølget beskriver Olsen nettopp dette møtet mellom natur, historie og mennesker som en viktig del av opplevelsen. Han oppfordrer deltakerne til å bruke sansene, legge merke til fuglene, lydene og landskapet, og ikke bare være opptatt av å krysse av de største dyrene på en liste.

– For en god safari handler ikke om å samle dyr som frimerker, skriver han i orienteringen til deltakerne.

Han minner også om at de aller største opplevelsene noen ganger kan komme helt uventet. Det kan være et lite dyr som plutselig viser seg, lydene fra bushen etter solnedgang eller synet av en elefant som vandrer gjennom landskapet. Og noen ganger, som Olsen selv har fått erfare, kommer opplevelsen med litt større fart enn man egentlig hadde ønsket.

Mot slutten av uken er eventyret over for denne gang, og Roar Olsen vender hjem til Norge. Da byttes den sørafrikanske varmen på opptil 35 grader ut med den norske oktoberkulden. I bagasjen har han forhåpentligvis mange flotte bilder og enda flere historier å fortelle.

Spørsmålet er om han også rekker å få øye på den siste av de fem store, den afrikanske bøffelen, før hjemreisen. Fire av fem er allerede i boks, og med Olsens energi og eventyrlyst er det liten grunn til å tro at han har gitt opp jakten på det siste motivet.

Én ting er i hvert fall sikkert: Den unge elefanten kommer han neppe til å glemme med det første.

Og når Roar Olsen først har kommet seg velberget hjem fra Sør-Afrika, er det vel heller ingen grunn til å tro at det går særlig lenge før han igjen pakker kofferten, gjør klar kameraet og setter kursen mot nye opplevelser. For Roar Olsen er på tur igjen. Og det kommer han sannsynligvis til å fortsette med.