OLSEN PÅ TUR: Da Olsen møtte kapteinen på MS Trollfjord

Det er lett å bli litt fascinert når man kommer inn på brua på MS Trollfjord.

Skjermer, knapper, joysticker og instrumenter fyller arbeidsplassen der kaptein Geir Eriksen og hans mannskap sørger for at skipet trygt finner veien gjennom fjorder og hav.For en landkrabbe kan det hele virke som cockpiten på et stort fly – bare med betydelig bedre plass.

– Det er mye knapper å trykke på. Det er nesten som i en flycockpit, sier Geir med et smil.

Men bak alle knappene og skjermene ligger det mange år med erfaring.

Geirs historie begynte lenge før han fikk kapteinsstripene på uniformen. Allerede som 16-åring gikk han til sjøs.

– Det hele startet med at jeg begynte på sjøen da jeg var 16 år. Så gikk jeg gradene opp gjennom, fra lettmatros til matros, forteller han. Etter hvert gikk ferden videre til styrmannsskolen og utdanning som navigatør. I 1992 begynte han som navigatør.

Han var innom forskjellige fartøy og jobbet blant annet innen supplyfarten, før muligheten til å komme til Hurtigruten dukket opp i 1996. Det skulle bli starten på en lang karriere langs norskekysten. I januar er det rundt 20 år siden han begynte på Hurtigruten.Og noen stor jubileumsfest har han ikke planlagt.

– Det blir vel med bløtkake, regner jeg med, fra gode kollegaer, sier han beskjedent.

Å være kaptein på et stort passasjerskip innebærer et betydelig ansvar. Ombord er det både passasjerer og mange ansatte, og sikkerheten står alltid øverst. Men Geir går ikke rundt og tenker på ansvaret hvert eneste minutt.

– Til daglig går man ikke og tenker på det ansvaret. Men selvfølgelig har man et stort ansvar, og man gjør så godt man kan, forteller Geir og legger til at det er først når forholdene blir krevende at ansvaret virkelig kjennes.

– Man kjenner bedre på det ansvaret når det er dårlig vær, sier han.

På denne turen til Svalbard har imidlertid forholdene vært usedvanlig gode.

– Når det er sånn som det har vært denne turen, stille og rolig i havet hele veien, så tenker man ikke så mye på ansvaret.

Selv om sjøen ligger rolig, betyr ikke det at man kan senke skuldrene. Ombord på MS Trollfjord trenes det jevnlig på ulike beredskapssituasjoner. Særlig samarbeidet med redningshelikoptrene er viktig.

– Det er kjempeviktig. Vi har god kommunikasjon med disse redningshelikoptrene, og stadig vekk blir vi forespurt om vi kan ha en øvelse. Da hiver vi oss med med en gang.

På Svalbard fikk vi selv se hvor viktig denne beredskapen er, da helikopter og mannskap trente på en situasjon i området. For kapteinen handler det om å være forberedt før noe faktisk skjer.

En kaptein står heller ikke alene med ansvaret. På Geirs vakt er han sammen med styrmann og andre navigatører på brua.

– Til enhver tid har jeg med meg styrmann og andre styrmann på brua på min vakt. Når jeg ikke er på vakt, er det overstyrmannen og navigasjonsoffiseren. Geir er nøye med detaljene. Han er alltid på vakt. Selv når kapteinen trekker seg tilbake til lugaren, er han aldri langt unna. Fra kapteinens lugar har han en stor skjerm hvor han kan følge med på det som skjer.

– Jeg ser hva som foregår. Jeg er ikke inne på brua, men jeg har en kartmaskin der som jeg kan følge med på hele tiden. Og så har jeg bare en meter å gå for å komme inn på brua.Det må kunne kalles kort vei til kontoret, sier han til e-nytt24.

Geir har passert 60 år, men spørsmålet om pensjon og et roligere liv på land virker ikke å ha fått noen fremtredende plass i planene.

– Jeg har tenkt å fortsette så lenge jeg helst har helsa i behold. For denne jobben trives jeg så godt i.

Det er særlig menneskene rundt ham som gjør at han fortsatt har lyst til å gå på jobb.

– Jeg har så gode kollegaer, og jeg har egentlig ikke lyst til å slutte.

Det er kanskje den beste attesten en arbeidsplass kan få.

Livet til sjøs innebærer lange arbeidsperioder, men også en frihet som mange på land kan misunne. Når Geir går av skipet etter en arbeidsperiode, venter nesten en hel måned hjemme.

– Når du går på fri, så har du fri i 28 dager. Og det er bare deilig å tenke på. Det betyr tid til å koble helt av, være hjemme og gjøre andre ting – før sjølivet igjen kaller. Men han innrømmer at for familielivet kan det selvfølgelig være utfordrende å være borte så lenge. Det er imidlertid en livsrytme som både han selv og familien har lært seg å leve med.

En av utfordringene for mange maritime yrker er å sikre rekruttering til framtiden. Geir opplever imidlertid at det ser positivt ut. MS Trollfjord har både kadetter og lærlinger ombord.

– Vi har en kadettordning. Kadetter kommer ombord og er her hos oss et år. Da får de sjansen til å fortsette jobben hvis de gjør en god jobb. Geir legger ikke skjul på at lærlingene er en viktig del av virksomheten.

Dermed får nye generasjoner muligheten til å lære sjømannslivet fra innsiden – akkurat slik Geir selv gjorde da han begynte som 16-åring.

Når han blir spurt om det finnes én spesiell opplevelse fra karrieren han aldri vil glemme, har Geir vanskelig for å trekke frem én enkelt hendelse.

– Det har vært masse fantastiske opplevelser over disse årene. Han blir tankefull og ser ut over havet. Og kanskje er det nettopp summen av alle opplevelsene som gjør jobben så interessant.

Nå har MS Trollfjord vært langt nord, i midnattssolens rike. Men Arktis har også en helt annen side.

– Det er klart du kjenner det mer på kroppen når det er vinter og kaldt og det er snø. Det merker du. Til havs merkes det godt at det er stor forskjell på vinter og sommer.

Etter denne turen går det ikke mange timene før Geir igjen er tilbake på jobb. MS Trollfjord har rundt seks timer i Bergen før neste tur starter.

– Vi ligger vel seks timer i Bergen før vi starter på ny tur. Så venter en ny 14-dagers tur – og enda en tur til Svalbard. Deretter går sesongen videre mot nye farvann, forteller han.

For Geir Eriksen er det altså ingen tegn til at sjølivet nærmer seg slutten. Tvert imot.

Fra lettmatros som 16-åring til kaptein på MS Trollfjord – flere tiår senere står han fortsatt stødig på brua. Med havet foran seg, gode kollegaer rundt seg og en jobb han fortsatt gleder seg til.