Kvelden da lokale stoltheter crashet: JIF mot Åskollen og Panthers mot Storhamar

Det så lenge ut som kvelden da Jevnaker endelig skulle få den forløsende seieren laget desperat trenger. På Glassverket kunstgress ledet JIF 3–1, hadde hatt overtaket i store deler av kampen og trener Rune Hagen var overbevist om at tre poeng skulle bli med hjem til Jevnaker. Så kollapset alt. På kampens siste sju minutter scoret Åskollen tre ganger, og 3–1 ble til 3–4.

– Nok en gang kollapser vi på slutten. Vi hadde overtaket gjennom store deler av kampen, og jeg var overbevist om at vi skulle vinne. Vi hadde flere unggutter på banen, blant annet to 15-åringer, og de gjorde en veldig god kamp. Så roter vi det til igjen og slipper inn noen mål som vi rett og slett ikke kan gi bort. Akkurat nå føles det som om vi også har veldig mye uflaks, sier Rune Hagen.

Problemet er at dette ikke lenger kan forklares med én uheldig kveld. Jevnaker har sluppet inn 27 mål på de siste fem kampene, og forsvarsspillet har gått fra å være et problem til å bli en akutt utfordring. Laget kjemper for å beholde plassen i 4. divisjon, og det svir litt ekstra på Jevnaker. For JIF er fortsatt bygdas fotballag ohg stolthet.

Det var en tid da flere tusen mennesker kunne møte opp på hjemmekampene, selv om Jevnaker spilte på det som tilsvarer nivå tre i norsk fotball. Stadion var et samlingspunkt, og man snakket om JIF på butikken, på arbeidsplassen og rundt middagsbordet. I dag kan 150 tilskuere være en bra dag. Klubben er fortsatt en del av identiteten til bygda, men akkurat nå er det ikke resultatene folk skryter høyest av.

Det positive torsdag var ungdommen. Når to 15-åringer kan komme inn i en slik situasjon og prestere godt, finnes det noe å bygge videre på. Men først må JIF lære seg å vinne fotballkamper igjen. Neste store utfordring blir Hallingdal hjemme på Jevnaker kunstgress, og oppgaven blir alt annet enn enkel.

Noen mil lenger nord gikk det enda verre. Ringerike Panthers hadde åpnet EHL-sesongen som en av de store positive overraskelsene med seier mot Lillehammer og deretter 4–1 mot Narvik. Keeper Trym Gran hadde vært glimrende med karaktersitikken "Superkeeper".

Så kom Storhamar, og virkeligheten traff med full kraft. Karakteristikken "Superkeeper" forsvant. Etter bare 1.08 sto det 1–0. Etter 5.20 var det 2–0. Før den første perioden var ferdig hadde Storhamar scoret fire ganger. 4–0 etter første periode, 7–0 etter den andre og 8–0 til slutt. Trym Gran, som hadde vært en av hovedgrunnene til den glimrende sesongstarten, måtte se åtte pucker passere, men det var ikke Gran som var problemet. Dette var en kollektiv nødlanding. Allerede etter drøyt 13 minutter sto det 4–0, og kampen var i realiteten avgjort før Panthers hadde rukket å komme ordentlig inn i den.

Og akkurat her bør Panthers stille seg et ubehagelig spørsmål: Skal forskjellen være så stor? Storhamar er ikke hvem som helst. Klubben er norsk topphockeys tungvekter og opererer i en helt annen økonomisk og sportslig virkelighet enn Panthers. Det forklarer en del, men ikke alt. For skal Ringerike Panthers etablere seg i EHL, kan ikke 8–0 bli en akseptabel konsekvens av å møte landets beste lag.

Man kan tape i Hamar. Man kan tape klart. Storhamar vil slå mange lag denne sesongen. Men å være ute av kampen etter 13 minutter er noe annet. Det er naturligvis kvalitetsforskjeller i EHL, og de kan være store, men 8–0 handler også om en kveld der alt gikk galt for Panthers.

Jevnaker IF og Ringerike Panthers befinner seg på helt forskjellige nivåer og i to forskjellige idretter, men likevel var det noe gjenkjennelig ved torsdag kveld. Begge lagene hadde gitt supporterne håp. Jevnaker ledet 3–1. Panthers kom til Hamar med seks poeng på de to første kampene. Så raste det.

For JIF skjedde det på sju minutter. For Panthers tok det litt over 13. Det er kanskje den hardeste delen av idretten: Det tar lang tid å bygge opp troen på at noe er i ferd med å skje, men bare noen få minutter å rive den ned igjen. Nå må begge opp på beina.

Jevnaker fordi plassen i 4. divisjon står på spill. Panthers fordi de må bevise at de to første seirene ikke bare var en vakker septemberillusjon. Torsdag kveld var i hvert fall ingen illusjon. Den var brutal.