– Taper Åssiden mot Urædd, er vi ferdige sier JIF-trener Rune Hagen. Jevnaker svært nær nedrykk

– Da er vi ferdige, sier Jevnaker-trener Rune Hagen til e-nytt24 om konsekvensene dersom Åssiden taper opprykkskvalifiseringen.

Det er en brutal situasjon Jevnaker IF har havnet i. Etter en høst preget av altfor mange baklengsmål, tapte poeng og stadig mindre marginer, er det ikke lenger spillerne på Jevnaker stadion som avgjør hvor klubben skal spille neste sesong. Den avgjørelsen ligger nå hos Åssiden fra Drammen, som skal møte Urædd fra Porsgrunn i et dobbeltoppgjør om opprykk til 3. divisjon.

Mandag kveld forsvant den siste muligheten til å klatre forbi lagene foran på tabellen. Hønefoss BKs andrelag gjorde sin del av jobben ved å slå Graabein, men samtidig vant Birkebeineren sin kamp mot Mjøndalen 2. Dermed ble avstanden oppover for stor, og Jevnaker er låst til 12.-plassen i 4. divisjon.

Det betyr at søndagens hjemmekamp mot Modum ikke har noen betydning for Jevnakers plassering. Uansett om det blir seier, uavgjort eller tap, er det resultatet av kvalifiseringen mellom Åssiden og Urædd som etter det oppgitte nedrykksoppsettet vil avgjøre om Jevnaker får fortsette i 4. divisjon eller må ta den tunge turen ned til 5. divisjon.

Det finnes imidlertid grunn til å håpe. Åssiden har vært fullstendig overlegne i Buskeruds 4. divisjon denne sesongen. Allerede 12. oktober kunne Drammensklubben feire seriemesterskapet etter å ha slått Hønefoss BK 2 med 6–2 på AKA Arena. Da sto laget med 22 seire og én uavgjort på 23 kamper. Ikke ett eneste tap. Målforskjellen var formidable 110–15.

Det er tall som forteller om et lag som har vært i en klasse for seg. Åssiden har ikke bare vunnet kampene sine, men i mange tilfeller utklasset motstanderne. Jevnaker fikk selv føle nivåforskjellen da laget tapte 1–6 i Drammen i august. Det er med andre ord ingen ordinær seriemester som nå skal forsøke å spille seg opp til 3. divisjon.

Men motstanderen fra Telemark er heller ingen kasteball. Urædd har også levert en meget sterk sesong og har dominert sin avdeling med et svært målfarlig lag. På et tidligere tidspunkt i sesongen sto Urædd med 15 seire på 16 kamper og en målforskjell på 77–20. Det er en statistikk som forteller at kvalifiseringen kan bli langt jevnere enn Åssidens suverene seriemesterskap alene skulle tilsi.

På papiret fremstår Åssiden som en sterk kandidat til opprykk. Lagets resultater og defensive soliditet gir grunn til optimisme for Jevnaker. Men det vil være feil å betrakte kvalifiseringen som en formalitet, og det finnes ikke tilstrekkelig sammenlignbare resultater til å sette en troverdig prosent på sjansen. Begge lag har vært overlegne i hver sin avdeling, og først når de møtes, får vi vite hvor styrkeforholdet faktisk ligger.

Kvalifiseringen er satt opp med Urædd–Åssiden 7. november og returoppgjør i Drammen 14. november. Dermed kan Jevnaker måtte vente ytterligere to uker etter at deres egen sesong er avsluttet før de får vite om plassen er reddet.

For Jevnaker IF handler dette om langt mer enn én dårlig sesong. Klubben har en stolt fotballhistorie som strekker seg helt tilbake til de første tiårene etter krigen. I 1949 spilte Jevnaker kvartfinale i cupen mot Vålerenga, og i 1951 kvalifiserte klubben seg til Landsserien, som den gang var nivået rett under landets øverste divisjon. Senere fulgte en rekke år på det som i dag ville tilsvart tredje og fjerde nivå.

Den virkelig store perioden i nyere tid kom på 1990-tallet. Etter å ha klatret gjennom divisjonene spilte Jevnaker tre sesonger i 1. divisjon, fra 1994 til 1996. To sjuendeplasser var blant høydepunktene, og laget var en etablert del av norsk toppfotball. Omleggingen av seriesystemet etter 1996-sesongen bidro til at Jevnaker mistet plassen, og siden har klubben aldri vært tilbake på det nivået.

Nå står klubben i fare for å havne på femte nivå. Det vil være et dramatisk fall sammenlignet med storhetstiden. Jevnakers egen historikk forteller også om perioder på lavere nivå tidligere, men de gamle divisjonsbetegnelsene kan ikke sammenlignes direkte med dagens. Det er derfor ikke dokumentert at et eventuelt nedrykk vil være det laveste nivået i klubbens samlede historie. Det som derimot er sikkert, er at 5. divisjon vil representere et sportslig lavmål sammenlignet med det Jevnaker har vært vant til de siste tiårene.

Et nedrykk vil først og fremst bety svakere sportslig motstand, mindre oppmerksomhet rundt A-laget og en vanskeligere oppgave med å beholde de beste spillerne. Jevnaker har i mange år vært en klubb hvor ambisjonene har vært større enn bare å delta på et lokalt breddenivå. For unge spillere som ønsker å utvikle seg, kan det være avgjørende å spille på et nivå hvor motstanden er god og utviklingsmulighetene er til stede.

Det er derfor grunn til å frykte at et nedrykk kan føre til at enkelte spillere søker seg til andre klubber. Samtidig kan det bli vanskeligere å rekruttere nye spillere utenfra. Skal Jevnaker komme tilbake, må klubben i så fall bygge et lag som er godt nok til å vinne 5. divisjon, samtidig som den klarer å bevare et attraktivt treningsmiljø.

Men et nedrykk trenger ikke bare å være negativt. Det kan også tvinge fram en nødvendig diskusjon om hvordan Jevnaker skal utvikle egne spillere, hvor klubben ønsker å være sportslig, og hvilken satsing det faktisk finnes grunnlag for. Skal man satse på raske resultater ved å hente etablerte spillere, eller skal man bruke de kommende årene til å bygge et nytt lag rundt lokale talenter?

Uansett blir utfordringen stor. For Jevnaker-fotballen har ikke råd til at et eventuelt opphold i 5. divisjon blir starten på en langvarig sportslig nedtur.

At Jevnaker nå er avhengig av hjelp fra Åssiden, skyldes først og fremst lagets egne resultater. Spesielt høstsesongen har vært brutal. Etter sommerpausen har det vært perioder hvor laget har scoret mange mål, men samtidig sluppet inn enda flere. Nederlagene mot Drammens BK, Graabein, Hønefoss BK 2, Åskollen, Hallingdal og Vestfossen forteller mye om et lag som altfor ofte har vært sårbart defensivt.

Det har ikke stått på viljen til å score mål. Jevnaker har hatt offensive kvaliteter, blant annet gjennom Martin Olimb, og laget har i flere kamper vist at det kan skape problemer for motstanderne. Men når man slipper inn fem, seks og sju mål i enkeltkamper, blir det nærmest umulig å samle nok poeng gjennom en hel sesong.

Den dramatiske 4–5-kampen mot Vestfossen var et godt eksempel. Jevnaker kjempet, scoret fire mål og viste en innsats som fortjente langt bedre uttelling. Men heller ikke da klarte laget å holde motstanderen unna eget mål. Det samme mønsteret har gjentatt seg så mange ganger at det ikke lenger kan forklares med tilfeldigheter.

Det er naturligvis fristende å trekke fram alle de små marginene som har gått imot Jevnaker. Men en tabell lyver sjelden etter 26 serierunder. Et lag som havner på 12.-plass, har gjennom sesongen ikke vært godt nok. Det må også Jevnaker ta konsekvensene av, uansett hva som skjer i kvalifiseringskampene.

For trener Rune Hagen er situasjonen spesiell. Han kan forberede laget til sesongavslutningen mot Modum, men han kan ikke lenger påvirke Jevnakers skjebne gjennom resultatet av den kampen. Det er en nærmest absurd situasjon for en trener som hele høsten har arbeidet for å hente de nødvendige poengene.

Hagen har forsøkt å gjøre endringer, blant annet med Benhur i en mer offensiv rolle og Martin Olimb med større frihet framover. Mot Stoppen var den defensive organiseringen langt bedre, og Jevnaker kom fra kampen uten baklengsmål. Men selv om laget hadde tatt tre poeng der, ville det fortsatt vært avhengig av andre resultater for å komme seg høyere på tabellen.

Nå er regnestykket enkelt. Dersom tre lag må rykke ned fra Buskeruds 4. divisjon, blir Jevnaker ett av dem. Dersom Åssidens opprykk gir en ledig plass og antallet nedrykkslag dermed reduseres til to, kan Jevnaker overleve.

Så langt har Åssiden vist at de er gode nok til å slå nesten hvem som helst på sitt nivå. Men Urædd har vist mye av det samme i Telemark. Det kan bli to spennende og jevne kvalifiseringskamper, med langt mer enn Åssidens eget opprykk på spill.

For på Jevnaker kommer man til å følge hver eneste scoring. Hvert baklengsmål. Hver dommeravgjørelse. Kanskje også hvert eneste minutt på overtid.

Deres egen sesong er i realiteten over, men dommen er ennå ikke falt.

Det er kanskje den bitreste erkjennelsen for Jevnaker IF: Etter en hel sesong med trening, kamper, skuffelser og stadig nye forsøk på å redde plassen, er det til slutt elleve spillere fra Drammen som kan avgjøre om Jevnaker skal spille i 4. eller 5. divisjon neste år.

Og dersom Åssiden ikke lykkes?

Da kan Rune Hagens korte konklusjon bli stående som fasiten på en av de tyngste sesongene i nyere Jevnaker-historie:

– Da er vi ferdige.