Sykkelgeneralen har kjempet mot kreften i 28 år, hatt flere operasjoner og strålebehandlinger men er "still going strong"

– Jeg holder fortsatt rimelig grei fart, sier 75-åringen med et smil.

For folk på Ringerike og i sykkelmiljøet i Norge er navnet nærmest synonymt med sykkelsport. I flere tiår har Birger Hungerholt vært motoren bak både ryttere, ritt og store sykkelopplevelser. Nå er han inne i sitt 76. år – og har ingen planer om å tråkke av banen.

Historien startet tidlig.

– På vår alder syklet vi jo fra vi var seks–sju år gamle. Mange av oss gikk på skøyter, og da skjønte vi at sykling var god trening, forteller han.

Den første racersykkelen kjøpte han som 15-åring. Siden den gang har livet handlet om to hjul, asfalt og kilometer. Og kilometer blir det fortsatt. Nylig kom han hjem fra Mallorca etter 12 dager på treningssamling.

Resultatet?

930 kilometer på ti sykkeldager.

– Jeg er litt forundret over hvor mange som tar meg igjen nå. Før var det motsatt, ler han.

Bak smilet skjuler det seg en tøff livskamp.

I 1998 fikk Birger beskjed om at han hadde prostatakreft. Han var bare 48 år gammel.

– Det var et sjokk selvfølgelig. Den gangen fantes ikke internett slik som i dag. Nå kan folk lese seg opp på behandlingsmetoder og muligheter. Det var en helt annen verden den gangen, sier han. Birger har en litt maskinmessig måte å snakke på. Selv om det ligger mye følelser i det, snakker han som om kreften er en dagligdags greie som det bare er å gripe fatt i, gjøre noe med. Han er en "doer". Det beviser årenes løp. Hør bare: 

Siden 1998 har han vært gjennom 35 strålebehandlinger, flere operasjoner og nye runder med behandling.

– Jeg har hatt fire operasjoner etter det første inngrepet og mye stråling. De siste tre og et halvt årene har jeg gått på medisiner som holder kreften i sjakk. Men jeg skal innrømme at det har vært en tøff reise, sier han - og forteller at han er overbevist om at treningsmengdene, sykkel om sommeren og ski om vinteren, er utslagsgivende og avgjørende for at han har klart å holde seg i live.

– Jeg er helt sikker på at treningen har hjulpet meg. Å komme seg ut, få frisk luft og oppleve naturen betyr utrolig mye. Samtidig gjør det kroppen sterkere, mer motstandsdyktig. Å komme seg ut for å trene når man har en kreftsykdom, vil for noen forlenge livet, sier han. 

Som en av landets beste syklister, har han alltid hatt en stort konkurranseinnstinkt. Men det går ikke så fort lengre i en satt alder.

– Jeg ser faktisk mer av naturen nå som jeg sykler saktere enn da jeg syklet fort, sier han og ler. Når Birger fleiper, kan det høres ut som om han er bånn seriøs. Som da han sa at det var flere som tok han igjen da han syklet sine runder på Mallorca. Han har undertoner i mye og har en replikk som kan være syrlig humoristisk. Sjøl er han glad for naturen på Ringerike.

-Så fort snøen kommer, drar jeg opp i Nordmarka for å ta de første stavtakene. Vi som bor i Hole og Ringerike har et eldorado utenfor stuedøra, forteller Birger.

Han beskriver sykkelturer på Krokskogen og i Nordmarka som «eventyrlige», og snakker varmt om følelsen av å være ute.

– Det er mange små ting som gjør dagene positive. De samler jeg på. Hver dag, sier han til e-nytt24.

I år arrangeres Ringerike Grand Prix for 49. gang. Neste år blir det storstilt 50-årsjubileum.

Det hele startet på 70-tallet, da Birger Hungerholt tok initiativ til å bygge opp sykkelmiljøet på Ringerike sammen med gode venner som Lasse Martinsen og Per Gundersen.

– Vi drev jo dette på dugnad i veldig mange år. Etter hvert ble arrangementene så store at det måtte profesjonaliseres, forteller han.

I dag er rundt 300 personer involvert når rittene arrangeres.

– Noen står i veikryss, noen kjører følgebiler og motorsykler. Det er et enormt apparat. Men jeg elsker å holde på med det her. Visst er det slitsomt men samtidig gir det krefter og energi. Og det er ekstra hyggelig når våre arrangementer betyr noe, ikke bare for lokalmiljøet, men også for sykkelsporten.

For sykkelfansen er spesielt én del av Ringerike Grand Prix blitt legendarisk: Riperbakken.

– Den er knalltøff. Når rytterne kommer på toppen, er beina sure, forteller Birger og legger til: -Det er mange verdensstjerner som har fått kjørt seg der. Vi har hatt toppryttere som faktisk har måttet gå opp bakken fordi de var helt ferdige.

Blant rytterne som tidlig viste seg fram på Ringerike, finner vi senere Tour de France-vinner Jonas Vingegaard og norske profiler som Thor Hushovd og Gabriel Rasch.

– Mange kommer hit før de blir verdensstjerner. Min gode venn, Dag Erik Pedersen, som dessverre døde altfor tidlig, slo igjennom her. Dag Otto Lauritsen som kom i mål på en lånt sykkel. Og ikke minst vår egen Gabriel Rasch. Gatene og veiene rundt om på Ringerike skjukler masse sykkehistorie som aldri vil bli glemt, forteller Birger. 

Selv har Birger Hungerholt vært tett på verdens største sykkelsirkus gjennom mange år, blant annet som manager for ryttere som Thor Hushovd, Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff.

Men Tour de France frister ikke like mye lenger.

– Tour de France betyr mye kø og stress. For meg egner det seg best på TV nå, sier han.

Birger er inne i sin mest hektiske uke i året før startskuddet går for feltene den førstkommende helga. Men han ser enda lengre frem - mot neste års 50-års jubileum for Ringerike Grand Prix. Det snakkes allerede om å «slå på stortromma».

– Det blir nok litt ekstra markering neste år. Det er mange brikker som skal på plass, men det blir spennende, sier han.

Og syklingen?

Den skal han fortsette med.

– Så lenge man kommer seg opp om morgenen, er det ikke noe problem, sier Birger Hungerholt – fortsatt «still going strong».