Hvem fant egentlig opp «dobbel terskel»? Her er historien bak den norske treningsrevolusjonen
Gjert Ingebrigtsen har viderutviklet metoden "Dobbel terskeløkt", men mener selv han har hevd på treningsmetoden. Foto: Bildbyrån
Hva er egentlig "Den norske modellen" som mange av verdens beste løpere nå trener etter? Og hvem begynte å utvikle denne metoden? Og skal du, som mosjonist, trene etter disse prinsippene? Her får du forklaringen.
Da Jakob Ingebrigtsen stormet til EM-, VM- og OL-gull, begynte løpere verden over å snakke om én ting: den norske modellen. Doble terskeløkter, laktatmålinger og ekstrem intensitetskontroll ble plutselig et av de heteste temaene i internasjonal utholdenhetsidrett.
Men hvem fant egentlig opp metoden?
Svaret er mer komplisert enn mange tror.
Frank Evertsen var pioneren
Ser man på historien, peker mange fagmiljøer på treneren Frank Evertsen, nå bosatt på Beitostølen, som en av de første som systematiserte terskeltrening med laktatmålinger og streng intensitetskontroll allerede på 1990-tallet. Han jobbet tett med norske løpere og hentet inspirasjon fra blant annet høydetrening og treningsmiljøer i Kenya.
En av utøverne som tok metodene videre var Marius Bakken. Han videreutviklet treningen, dokumenterte den grundig og ble etter hvert en viktig kunnskapskilde for løpere både i Norge og internasjonalt. Flere kilder omtaler faktisk Bakken som mannen som utviklet det som senere ble kjent som «den norske modellen».Marius Bakken utdannet seg senere til lege og har jobbet mye med modellen siden han selv var aktiv løper.
Marius Bakken var, i følge seg selv og hans trener, Frank Evertsen, den første som benyttet seg av netoden "Dobbel terskeltrening". Foto: Bildbyrån
Ingebrigtsen-familien gjorde modellen verdenskjent
Mens Evertsen og Bakken la mye av grunnlaget, var det familien Ingebrigtsen som gjorde metoden berømt.
Gjert Ingebrigtsen tok prinsippene videre og bygget et treningssystem rundt sønnene sine. Gjennom TV-serien «Team Ingebrigtsen» fikk hele verden se hvordan laktat ble målt etter intervaller, og hvordan hver eneste økt ble kontrollert ned til minste detalj.
Resultatene kjenner vi:
- Jakob Ingebrigtsen
- Henrik Ingebrigtsen
- Filip Ingebrigtsen
ble alle europamestere, mens Jakob utviklet seg til en av verdens beste mellom- og langdistanseløpere gjennom tidene.
Jakob Ingebrigtsen har gjort metoden internasjonalt kjent og mange utøvere i forskjellige grener benytter seg av "Den norske metoden". Foto: Bild byrån
Hva er egentlig dobbel terskel?
Prinsippet er enkelt å forklare, men vanskelig å gjennomføre.
To ganger i uken gjennomføres ofte to terskeløkter samme dag:
Morgen:
- Intervaller på moderat terskelnivå
- Laktat gjerne rundt 2–2,5 mmol
Ettermiddag/kveld:
- Ny terskeløkt
- Laktat gjerne rundt 3–3,5 mmol
Målet er å samle svært mange minutter med trening nær melkesyreterskelen uten å gå over grensen der kroppen blir for sliten.
Derfor brukes laktatmåling
I tradisjonell trening styrer mange etter fart eller puls. Den norske modellen legger større vekt på blodlaktat. Et lite blodstikk i fingeren gir treneren svar på om intensiteten er riktig. Dersom laktaten blir for høy, reduseres farten.
Gjert Ingebrigtsen har flere ganger understreket at hemmeligheten ikke er å løpe fortest mulig, men å holde seg under terskelen slik at treningen kan gjentas dag etter dag.
Pulsen brukes fortsatt, men først og fremst som et kontrollverktøy sammen med laktatverdiene.
Derfor kalles det «den norske modellen»
Modellen fikk navnet fordi den ble utviklet og raffinert i norske løpsmiljøer gjennom flere tiår.
Den kombinerer:
- Høyt treningsvolum
- Doble terskeløkter
- Laktatstyring
- Rolige restitusjonsøkter
- Få virkelig harde økter
Resultatet ble en treningsfilosofi som ga suksess ikke bare i friidrett, men også i triatlon Mange tror at det er store mengder hard trening som gir resultater for våre aller beste utøvere. Forskning gjort at Olympiatoppen viser at kun 10% av treningen hos 50 av våre OL og VM-vinnere i utholdenhetsgrener er hard trening på terksel eller over. Det er grunn til å tro at med doble terkseløkter opp til to ganger i uka, har intenistetsnivået under denne metoden økt noe.
Verden har kopiert metoden
I dag brukes elementer av modellen av utøvere over hele verden.
Blant dem som har latt seg inspirere finner vi:
- Flere av Europas beste mellomdistanseløpere
- Britiske og amerikanske eliteutøvere
- Det norske triatlonlandslaget med Kristian Blummenfelt og Gustav Iden
- Flere internasjonale maratonløpere og treningsgrupper
Kan mosjonister bruke metoden?
Ja – men med store forbehold.
De fleste eksperter mener at prinsippene er nyttige:
- Moderat intensitet
- God kontroll
- Unngå for mange harde økter
Men selve dobbel terskel-konseptet krever stor treningskapasitet og betydelig treningsmengde. For en vanlig mosjonist som løper tre–fem ganger i uken vil én terskeløkt ofte være mer enn nok.
Mange forsøker å kopiere Jakob Ingebrigtsens trening uten å ha grunnlaget hans. Resultatet blir ofte skader, sykdom eller overtrening.
Konflikten som har skapt overskrifter
De siste årene har det oppstått en offentlig dragkamp om hvem som egentlig skal ha æren for metoden.
Marius Bakken har hevdet at han utviklet og systematiserte mye av treningsfilosofien før Ingebrigtsen-familien tok den i bruk.
Gjert Ingebrigtsen har på sin side fremhevet sin egen rolle i utviklingen av treningssystemet som gjorde sønnene til verdensstjerner.
Debatten har blitt stadig mer synlig i norske medier, og enkelte trenere og eksperter peker på at både Bakken, Gjert Ingebrigtsen og Frank Evertsen har bidratt vesentlig til utviklingen. Kanskje er det nettopp det som er sannheten:
Den norske modellen ble ikke skapt av én person alene. Den vokste fram gjennom flere tiår, der Evertsen la grunnlaget, Bakken videreutviklet metodene og Ingebrigtsen-familien gjorde dem verdenskjente. Og i dag kopieres den av løpere over hele verden.
loading
Loading
