Historisk norsk stafettgull – Jæger knuste konkurrentene på oppløpet

Dette var norsk stafettløping på et nivå vi knapt har sett tidligere. Og det begynte med Karsten Warholm.

Verdensrekordholderen på 400 meter hekk fikk ansvaret for åpningsetappen, og gjorde akkurat den jobben Norge trengte. Warholm gikk hardt ut, holdt Norge helt fremme og sendte Amalie Iuel ut på andre etappe i ledelsen.

– Dette var veldig moro, sa Warholm til NRK etterpå.

Det var også et løp med en helt spesiell bakgrunn for Warholm, Luel og trener Leif Olav Alnes. Deres nære venn og treningskamerat Atle McAdam døde i en sykkelulykke fredag. Før løpet fortalte Warholm at dødsfallet hadde satt sitt preg på dem, men at han var overbevist om at McAdam og familien ville ønsket at de skulle «springe alt vi kan for ham i kveld». Og det gjorde de.

Amalie Iuel overtok pinnen fra Warholm og holdt Norge inne i kampen. Oppgaven hennes var brutal: Norge skulle ikke bare henge med – laget skulle gi de to siste løperne en reell mulighet til å kjempe om medaljene.

Iuel leverte. Så var det Andreas Ofstad Kulseng.

Valget av Kulseng som Norges andre herreløper hadde vært et av spenningsmomentene før finalen. Da Norge satte norsk rekord med 3.10,19 på Bislett i juni, var det Håvard Bentdal Ingvaldsen som løp tredje etappe. I Birmingham fikk Kulseng tilliten.Og han svarte med å holde Norge helt inne i gullkampen. Avslutningen hans på siste 100 meter var rå.

Dermed fikk Henriette Jæger pinnen med muligheten til å gjøre noe historisk. Det skulle bli dramatisk.

På den siste langsiden var flere lag fortsatt med. Inn mot siste sving begynte posisjoneringen for alvor, og da Jæger kom ut av svingen lå Norge faktisk på tredjeplass bak Storbritannia og Nederland. Så kom angrepet. Jæger forsøkte å komme frem, måtte bremse litt på oppløpet, fant ny plass – og satte fart igjen.Og hvilken fart.

Hun gikk rundt konkurrentene og nærmest eksploderte forbi dem de siste meterne.

– Det var et villdyr som åpnet opp. Fy fader for en avslutning, utbrøt NRKs ekspert Vebjørn Rodal.

Henriette Jæger var først over målstreken. Norge – europamester. Klokken stoppet på 3.09,63.Det er ny norsk rekord. Den gamle rekorden var 3.10,19, satt på Bislett 24. juni av Warholm, Iuel, Håvard Bentdal Ingvaldsen og Jæger. Samtidig er 3.09,63 ny mesterskapsrekord i EM.

Og det historiske perspektivet er enda større: Dette er Norges første stafettmedalje noensinne i et utendørs friidretts-EM.Og da ble det like godt gull.

For Amalie Iuel, Andreas Ofstad Kulseng og Henriette Jæger er dette samtidig deres første medaljer i et seniormesterskap utendørs. Warholm hadde selvsagt skapet fullt fra før – men aldri en medalje som denne sammen med et norsk stafettlag.

– Det var rått, oppsummerte trener Leif Olav Alnes til NRK.

Det mest interessante er kanskje at denne norske kvartetten ikke kom ut av ingenting. Allerede på Bislett i juni viste Norge potensialet. Da løp Warholm, Iuel, Bentdal Ingvaldsen og Jæger 3.10,19 og satte norsk rekord. Etter det løpet sa Warholm at tiden kunne være god nok til medalje – selv om ingen av dem på det tidspunktet var i mesterskapsform. Han fikk mer rett enn han kanskje selv våget å tro.To måneder senere hadde Norge byttet ut Bentdal Ingvaldsen med Kulseng.

Resultatet? Europamestere. Norsk rekord. Mesterskapsrekord.

1. etappe: Karsten WarholmGikk offensivt ut og gjorde akkurat det Norge håpet på. Warholm sendte Amalie Iuel ut i ledelsen.

2. etappe: Amalie IuelHoldt Norge helt inne i gullkampen og ga Kulseng et glimrende utgangspunkt.

3. etappe: Andreas Ofstad KulsengKom inn på laget i stedet for Håvard Bentdal Ingvaldsen og leverte da presset var som størst. Norge var fortsatt med i kampen om gullet da pinnen gikk videre.

4. etappe: Henriette JægerLå som nummer tre ut av siste sving, ble hindret og måtte justere løpet på oppløpet – før hun satte inn et voldsomt rykk og passerte både Storbritannia og Nederland.

Sluttid: 3.09,63 – norsk rekord og EM-rekord.

De offisielle individuelle etappetidene var ikke tilgjengelige i European Athletics' publiserte resultatvisning da denne saken ble skrevet. De bør derfor ikke anslås ut fra TV-bildene. Når «race analysis» med vekslingstidene publiseres, vil vi få fasiten på hvor fort Warholm, Iuel, Kulseng og ikke minst Jæger faktisk løp.

Men én ting trenger vi ikke stoppeklokke for å slå fast: Henriette Jægers siste 100 meter var forskjellen mellom norsk medalje og norsk idrettshistorie.