Han skulle lede en fotballklubb. Nå står han med feiebrettet og rydder opp etter millionkaoset
• Sport

Han skulle lede en fotballklubb. Nå står han med feiebrettet og rydder opp etter millionkaoset
Christian Aarbogh Bjerke fikk neppe utdelt feiebrett da han takket ja til jobben som daglig leder i Hønefoss Ballklubb. Men etter tre uker med økonomisk katastrofealarm, millionjakt og permitteringer er det blitt et nyttig arbeidsredskap. Nå skal det ryddes. Ikke bare på gulvet, men i hele klubben. Og mannen med kosten har faktisk begynt å smile igjen.
Jeg er litt spent, for ikke å si smånervøs, idet jeg åpner døren til Hønefoss Ballklubbs lokaler. Jeg har i enkelte kommentarer vært veldig kritisk til HBK. Her gikk nemlig katastrofealarmen for tre uker siden. Penger, penger, penger. Millioner som manglet, regninger som ventet og et konkursspøkelse som hadde tatt seg til rette i gangene uten å betale husleie.
– Hei!
Der står han. Christian Aarbogh Bjerke. Daglig leder. Med feiebrett og kost.
Vi håndhilser.
– Her må alle ta i et tak, sier han muntert og feier opp de siste sandkornene som dagens trening har etterlatt seg.
Det er nesten for godt til å være sant. En daglig leder som bokstavelig talt rydder opp etter en av de mest dramatiske økonomiske krisene i klubbens historie. Og det er ikke bare sanden som skal bort....
Når direktøren blir renholder
Bjerke smiler. Ikke et slikt anstrengt direktørsmil som gjerne dukker opp når noen spør om bunnlinjen, men et ordentlig smil. Det virker nesten som om han har fått tilbake nattesøvnen.
– Vi har jo permittert folk, men det betyr ikke at arbeidsoppgavene forsvinner. Vi som er igjen, må gjøre det som trengs for å få endene til å møtes. Sånn må det være, sier han. Og det er ikke bare sjefen som har fått nye arbeidsoppgaver.
Rundt oss er det aktivitet som i en maurtue med terminliste. Noen vasker garderober. Andre henger opp drakter før dagens kvinnekamp. Materialforvalteren sitter og pumper luft i matchballene, som heldigvis fortsatt tåler et visst trykk. Det har vært mer enn nok av akkurat det i denne klubben.
Seks av ti administrativt ansatte er permittert. Budsjettet skal kuttes med fire millioner kroner. Det er alvor, ikke minst for dem som nå står uten sitt vanlige arbeid.
Likevel er det noe påfallende med stemningen i lokalene. Folk hilser, smiler og beveger seg målrettet mellom oppgavene. Det er som om noen har åpnet vinduene etter tre uker med økonomisk tordenvær.

HBK-trener Magnus Erga er en av de som kan puste lettet ut etter at HBK har fått på plass en økonomiks redningsaksjon. Om han blir trener for herrelaget neste år, er ikke offisielt bestemt, men noe tyder på det. Foto: Lasse Olsrud Evensen
Millionene som nesten veltet alt
Christian legger ikke skjul på at det har vært noen brutale uker. Han visste at klubben hadde økonomiske utfordringer. Han kjente også til gjelden knyttet til kunstgressbanen i Schjongslunden, bak stadion. Men omfanget av problemene kom overraskende på ham.
Det var rett og slett verre enn han hadde forestilt seg. Og så begynte jakten på pengene.
Telefoner. Møter. Nye telefoner. Regnestykker som skulle gå opp. Et styre og en administrasjon som arbeidet mot klokken.
Så kom redningen. 7,8 millioner kroner fra samarbeidspartnere og bidragsytere. Nok til å avverge den akutte konkursfaren.
– Jeg tror dette kan bli bra. Vi vet at det fortsatt blir tøft, men det føles deilig å ha kommet i mål med å hente inn pengene, sier han.
Jeg klarer naturligvis ikke å la være.
– Men Christian, hvem i all verden er det som har betalt gildet?
Han smiler igjen. Det er tydeligvis et spørsmål han har fått før.
– Jeg skulle gjerne fortalt det til hele verden. Men de som har bidratt, ønsker ikke oppmerksomhet rundt gavene sine. Han forklarer at det dreier seg om flere bidragsytere, og at ønsket om anonymitet må respekteres.
– Jeg forstår at dette kan virke litt rart. Men jeg kan ikke bare rope ut navnene når de ikke ønsker det. Det handler ikke om manglende åpenhet fra vår side.
Det er naturligvis en forklaring. Og det er fullt mulig å forstå at mennesker som bidrar med store beløp, ikke ønsker navnene sine på førstesiden. Samtidig er det ikke unaturlig at folk undrer seg over hvem som redder en fotballklubb med nesten åtte millioner kroner.
Men Christian står fast. Giverne skal få være i fred. Ikke fordi han ikke har lyst til å si det. Han ønsker å rose, kreditere, gi de honnør - men har fått munnkurv. Jeg ser at han får et litt sånn rart drag over ansiktet. Sprekkferdig er vel det riktig utrykket. For hvem er de?

Sviktende økonomi og realisme. Gunnar Halle hadde opp mot 1,5 millioner i lønn i HBK sies det. Var det økonomiske årsaker som gjorde at han måtte gå?. Foto: Lasse Olsrud Evensen
Er det egentlig Aage som bestemmer?
Så kommer vi til elefanten i rommet. Eller kanskje vi heller skal si den store mannen i stadionlandskapet.
– Er det Aage Thoresen som egentlig styrer denne klubben?
Christian rister bestemt på hodet.
– Nei, nei!
Men han er rask med å legge til at Hønefoss Ballklubb har svært mye å takke Åge for.
– Se deg rundt. Se på stadion. Se på alt han har gjort for klubben.
Og det er vanskelig å argumentere mot at betydelige ressurser og stort engasjement er lagt ned i anlegget og klubben gjennom årene. Men Bjerke er tydelig på at Hønefoss Ballklubb skal styres gjennom sin egen organisasjon, med styret og den daglige ledelsen som ansvarlige.
Det er kanskje nettopp her noe av den nye tilliten må bygges. Ikke ved å snakke om hvem som har hatt makten, men ved å vise hvem som tar ansvaret.
Og ansvar har denne klubben fått rikelig anledning til å øve seg på den siste tiden.
Jentene er kanskje klubbens beste reklame
Bjerke har nemlig større ambisjoner enn å få orden på regnskapene og sørge for at det ligger nok luft i fotballene. Han vil at Hønefoss Ballklubb skal bli synligere. Mye synligere.
– Vi må vise oss frem. Skape profiler. Komme nærmere publikum og bli flinkere til å fortelle hvem vi er og hva vi driver med.
Og kanskje ligger noe av klubbens største, uutnyttede potensial nettopp hos kvinnene. For mens herrelaget fortsatt kjemper på nivå tre i norsk fotball, spiller damene i Toppserien. Blant landets aller beste.
– Vi har en fantastisk flott gjeng med jenter som har masse å by på. De spiller på øverste nivå i Norge. Det må vi bli flinkere til å synliggjøre.
Han har et poeng. For hvor mange på Ringerike kjenner egentlig profilene på kvinnelaget? Hvor mange kan navngi fem spillere? Det er neppe like mange som kan ramse opp gamle helter fra klubbens glansdager på herresiden.
Her har markedssjefen i Bjerke tydeligvis våknet. Før han kom til HBK, jobbet han i Ringerike Næringsforening, blant annet med markedsføring og relasjonsbygging. Nå vil han bruke erfaringen til å gjøre fotballklubben til noe mer enn et sted der man vinner, taper og av og til spiller uavgjort.
Fotball er også integrering
For Bjerke snakker varmt om klubbens samfunnsoppdrag. Han forteller at rundt 40 prosent av spillerne har utenlandsk bakgrunn. Det gjør HBK til en viktig møteplass for barn og unge med forskjellig historie, språk og kultur.
Her er det ikke nødvendigvis så viktig hvor du kommer fra, eller hva foreldrene dine har på bankkontoen. Det viktigste er at du har lyst til å spille fotball.
– Vi gjør veldig mye som folk kanskje ikke ser. Klubben har en viktig rolle i lokalsamfunnet, ikke minst når det gjelder integrering, forteller Christian.
Og akkurat dette engasjerer ham tydeligvis.
For HBK handler ikke bare om A-lagene, sponsorkroner og tabellplasseringer. Det handler også om fellesskap, tilhørighet og muligheten til å være en del av noe. Det er en fortelling Bjerke ønsker at langt flere skal få høre.
Reddet fra stupet – så kom regningen på 16 millioner
Men akkurat idet man kunne tro at problemene var over, dukket det opp en ny regning. Av den typen som får selv optimistiske fotballledere til å trekke pusten litt ekstra dypt.
AKA Arena trenger omfattende oppgraderinger.
Nytt kunstgress, bedre flomlys og en rekke andre utbedringer må på plass dersom kvinnelaget skal få fortsette å spille sine hjemmekamper i Toppserien på Hønefoss.
Prislappen er anslått til rundt 16 millioner kroner, og fristen for å tilfredsstille Fotballforbundets krav er satt til 1. april 2027. Hvis ikke må kvinnene finne en annen hjemmebane.
Det ville være en ganske spesiell situasjon. Tenk deg det. Hønefoss Ballklubb har et kvinnelag i landets øverste divisjon, men risikerer å måtte sende jentene til Drammen, Bærum eller Oslo for å spille hjemmekampene sine. Det er ikke akkurat oppskriften på sterkere lokal tilhørighet.
Bjerke vet at dette er en utfordring som ikke kan feies under teppet. Selv ikke med det splitter nye arbeidsredskapet han sto med da vi kom.
– Nå skal vi bygge stein på stein
Likevel er det optimismen som dominerer samtalen. Christian Aarbogh Bjerke virker nesten inspirert av det som har skjedd. Ikke av krisen i seg selv, naturligvis, men av hvordan organisasjonen har klart å mobilisere da det virkelig gjaldt.
Han og styret har jobbet knallhardt gjennom tre dramatiske uker. De har stått i en situasjon som kunne endt med kroken på døren for en av distriktets største idrettsklubber. I stedet fikk klubben en ny mulighet.
– Jeg tror dette blir så bra for klubben. Vi fikk en ny sjanse. Vi jobbet knallhardt, og vi tok den. Nå skal vi bygge stein på stein, ha full økonomisk styring og gjøre så godt vi kan. Han sier det med en overbevisning som smitter.
Men han er også klar over at tillit ikke er noe man får utdelt sammen med et nytt budsjett. Den må fortjenes. Hver eneste dag. Og det blir neppe rom for flere økonomiske overraskelser av den størrelsen klubben nylig har opplevd.
Smil i gangene – og en kost i hjørnet
Mens vi sitter og snakker, kommer stadig folk innom. Noen skal ordne noe, andre skal bare spørre om noe. Det smiles. Det småprates. Noen har dårlig tid.
Det er liv i huset. En ganske merkbar kontrast til de mørke overskriftene som har preget Hønefoss Ballklubb de siste ukene.
Men det er også en annen virkelighet her. Seks permitterte medarbeidere. Mennesker som har fått hverdagen snudd på hodet. Det er den delen av redningsaksjonen som ikke nødvendigvis feires med smil og lettelse.
En organisasjon som må slankes, mister også mennesker, kompetanse og arbeidskamerater. Bjerke vet at det kommer til å kreve mye av dem som er igjen. Men han virker fast bestemt på å få det til.
Jeg tenker på hvordan denne samtalen begynte. Med en daglig leder, et feiebrett og noen sandkorn på gulvet. Det er kanskje akkurat slik Hønefoss Ballklubb må begynne på nytt.
Ikke med store ord om gull og grønne skoger. Ikke med ambisjoner som koster mer enn man har råd til. Men med å gjøre jobben. Betale regningene. Bygge tillit. Få folk tilbake på tribunen. Og sørge for at denne klubben igjen blir noe hele Ringerike kan være stolt av.
Christian Aarbogh Bjerke har fått en ny sjanse til å lede Hønefoss Ballklubb. Og kanskje har han allerede lært den viktigste lederøvelsen av dem alle: Det nytter ikke å bare peke på alt som må ryddes opp i.
Av og til må sjefen ta kosten selv.
loading

