Ekspert advarer før VM: – Varmen kan bli Norges største motstander

En kronikk publisert på Gemini.no og gjengitt av Aftenposten peker på at VM i USA, skrevet av Torstein Dalen-Lorentsen som er idrettsfysiolog og forskningsleder i Sintef, i Canada og Mexico blir et mesterskap helt utenom det vanlige. Ifølge Dalen-Lorentsen vil ikke bare de beste fotballspillerne avgjøre hvem som løfter pokalen – men også hvem som er best forberedt fysiologisk.

Forskeren mener Norge står overfor fem store utfordringer dersom landslaget skal lykkes.

Den første er varmen. Kamper i temperaturer opp mot 35 grader kombinert med høy luftfuktighet gjør at spillerne riktignok kan oppnå den samme toppfarten, men kroppen bruker betydelig lengre tid på å hente seg inn mellom de eksplosive løpene. Forskning fra tidligere mesterskap viser at antallet sprinter synker med rundt ti prosent under slike forhold.

Når kroppens kjernetemperatur nærmer seg 40 grader, prioriterer kroppen å kjøle seg ned. Dermed sendes mer blod til huden og mindre til muskulaturen. Resultatet er færre avgjørende løp – ofte nettopp de som avgjør kamper.

Forskeren peker også på at selve spillet forandrer karakter i høy varme. Intensiteten synker, mens pasningspresisjonen gjerne øker fordi spillerne tar færre sjanser og disponerer kreftene bedre. Det skaper et taktisk dilemma for Norge: Skal Ståle Solbakken fortsette med et aggressivt høyt press, eller må landslaget tilpasse seg forholdene og spille mer kontrollert mot teknisk sterke motstandere?

En tredje faktor er akklimatisering. Ifølge forskeren kan bare to uker med målrettet trening i varme gi betydelige fysiologiske fordeler. Pulsen synker, blodvolumet øker og kroppen blir mer effektiv til å regulere temperaturen. Problemet for Norge er at mange av de største profilene kommer rett fra en lang europeisk klubbsesong.

Martin Ødegaard, Erling Braut Haaland og de øvrige utenlandsproffene vil ha begrenset tid til å forberede seg optimalt før mesterskapet starter. Dermed kan enkelte landslag allerede ha et fysisk overtak når VM sparkes i gang.

Forskeren viser også til beregninger som antyder at lag fra varmere klima kan ha en målbar fordel. Dersom et lag som Senegal, vant til temperaturer rundt 30 grader, møter et norsk lag som er forberedt på langt kjøligere forhold, kan forskjellen i praksis tilsvare flere tidels mål allerede før avspark.

Nedkjøling blir derfor en avgjørende del av kampforberedelsene. FIFA har varslet egne drikkepauser under kampene, men forskeren mener arbeidet må starte lenge før første fløytesignal. Kjølevester, is-slush, kalde drikker og kortere oppvarming trekkes frem som tiltak som kan gi verdifulle prosenter.

Forskeren peker på at lag som er akklimatisert til høyde historisk har hatt en fordel som i enkelte tilfeller kan tilsvare nesten ett mål mot motstandere fra lavlandet.

Kronikken trekker også en historisk parallell til VM i USA i 1994. Den gang vakte det oppsikt da det norske landslaget trente iført søppelsekker for å simulere varme. Metoden så kanskje komisk ut, men tanken bak var riktig, mener forskeren.

I dag finnes langt mer avansert kunnskap og moderne metoder for å forberede spillere på ekstreme forhold. Likevel er konklusjonen den samme:

VM i 2026 avgjøres ikke bare av hvem som har de beste spillerne. Det kan like gjerne bli laget som håndterer varmen, høyden og de ekstreme klimaforholdene best som står igjen som verdensmester