VRAKET AV KOMMUNEDIREKTØREN: – Hvorfor bygge midt i Hønefoss når vi kan skape en helt ny helseby på Hvalsmoen?

Nå håper de at politikerne vil se på mulighetene med nye øyne.

Hvorfor bygge et nytt omsorgssenter midt i Hønefoss når kommunen kan få tilgang til et stort område som kan utvikles til en helhetlig helse- og omsorgspark? Det er spørsmålet Dag Henaug og Frode Hagen stiller når de presenterer planene for Hvalsmoen helsepark. De mener kommunen står foran et veivalg som handler om langt mer enn plasseringen av et nytt omsorgssenter.

Hvalsmoen omfatter rundt 935 dekar, et areal som ifølge Henaug tilsvarer hele 60–65 prosent av Hønefoss sentrum. – Det viktigste med Hvalsmoen er at man har et stort område, sier Henaug. Nettopp størrelsen mener de gir Ringerike en sjelden anledning til å tenke langsiktig og utvikle et område der helse, omsorg, boliger, beredskap og andre samfunnsfunksjoner kan sees i sammenheng.

For Henaug og Hagen handler ikke prosjektet bare om å finne plass til et omsorgssenter. Ambisjonen er å utvikle Hvalsmoen til en ny bydel, der offentlige tjenester, boliger og grønne omgivelser kan vokse fram over tid. – Her har man muligheten til å kunne etablere en ny bydel som også knytter Austjord og ikke minst Eggemoen nærmere byen, sier Henaug. Han peker på at området har en historisk identitet, samtidig som det byr på store utviklingsmuligheter.

– Man begynner med blanke ark, men man begynner med et ark som er farget fordi det er en historisk beliggenhet. Så man har en unik mulighet til å kunne skape noe. De to mener at de store, flate arealene, eksisterende bygninger og muligheten til å planlegge helhetlig gjør Hvalsmoen spesielt interessant. I stedet for å presse et nytt omsorgssenter inn på en sentral tomt med begrensede utvidelsesmuligheter, ønsker de å etablere en helsepark som kan tilpasses behovene gjennom flere tiår.

Samtidig utfordrer de oppfatningen om at god sentrumsutvikling nødvendigvis betyr at flest mulig offentlige institusjoner skal plasseres midt i Hønefoss. – God byutvikling er mennesker inni sentrum og mennesker som bruker byen. Ikke mennesker som bare oppbevares i byen, sier Henaug. Han mener kvaliteten på omgivelsene og mulighetene for aktivitet, fellesskap og trivsel må veie tungt når kommunen planlegger framtidens eldreomsorg. De ser for seg et grønt og åpent område med god plass mellom bygningene, der beboerne kan bevege seg fritt, og der omsorgstilbudet blir en integrert del av et større bomiljø.

En sentral del av visjonen er etableringen av det de omtaler som en «seniorby» i den nedre delen av Hvalsmoen. Her ønsker de å utvikle mindre, lettstelte boliger for både leie og eie, tilpasset eldre som ønsker en enklere hverdag uten nødvendigvis å ha behov for en institusjonsplass.

– Vi ønsker å utvikle boliger som folk har råd til å bo i, sier Henaug. De peker på at mange eldre sitter i store eneboliger som etter hvert blir krevende å vedlikeholde, samtidig som økonomien gjør det vanskelig å flytte til en mer praktisk bolig. Med rimeligere alternativer og et godt tilrettelagt nærmiljø mener de at flere kan bo selvstendig lenger. – Vi har fått veldig mange henvendelser fra folk som liker disse tankene, forteller Hagen.

De mener kommunen bør se langt utover de nærmeste årene når framtidens omsorgstilbud skal planlegges. – Kommunen kan legge opp til en 50-årsplan for å møte den eldrebølgen vi allerede er inne i, på en forsvarlig og ansvarlig måte, sier Hagen. Han og Henaug ser for seg at området kan utvikles trinnvis, etter hvert som behovene endrer seg. På den måten kan et nytt omsorgssenter bli første byggetrinn i en større satsing, framfor et enkeltstående byggeprosjekt med begrenset rom for framtidig vekst.

At Hvalsmoen ligger utenfor Hønefoss sentrum, ser de ikke som noen avgjørende ulempe. – Vi er i en bilbåren kommune, sier Hagen, og viser til tilgjengeligheten fra omkjøringsveien og forbindelsen mot Eggemoen. Han mener samtidig at kollektivtilbudet naturlig vil kunne utvikles dersom Hvalsmoen får flere boliger, arbeidsplasser og offentlige tjenester.

De trekker også fram muligheter knyttet til framtidig jernbaneutvikling. Ifølge forslagsstillerne er området allerede regulert til offentlig institusjonsformål, selv om gjeldende regulering er knyttet til transittmottak. De mener derfor at det bør være mulig å tilpasse reguleringen til et nytt omsorgssenter, uten at dette nødvendigvis blir en langvarig prosess.

Økonomien er et av de viktigste argumentene Henaug og Hagen trekker fram. De mener kommunen må vurdere de samlede kostnadene ved de forskjellige tomtealternativene, ikke bare selve tomteprisen. Hagen viser til kommunedirektørens opplysning om at hver 100 millioner kroner i økte investeringer kan gi minst sju millioner kroner i årlige kapitalutgifter.

– Hvis man velger å bygge for eksempel på Kefastomta eller sentralt i Hønefoss, så velger vi å bruke kanskje 400 millioner kroner mer enn å bygge på Hvalsmoen eller noen av de andre alternativene, sier Hagen. Dette er deres eget anslag, og ikke en dokumentert kostnadsforskjell mellom alternativene. Men dersom forskjellen skulle vise seg å være så stor, mener de det reiser et viktig spørsmål om hvordan kommunen best bruker sine begrensede ressurser.

De tror også at Hvalsmoen kan være et alternativ som lar seg realisere forholdsvis raskt. Med rundt ett års planlegging og deretter om lag to års byggetid anslår de at et nytt omsorgssenter kan stå ferdig rundt 2029–2030, forutsatt at nødvendige vedtak, reguleringsprosesser og byggetillatelser kommer på plass. Henaug og Hagen mener derfor at både økonomi, framdrift og framtidige utvidelsesmuligheter bør inngå i en samlet vurdering før kommunen bestemmer seg.

Til tross for de omfattende planene er Hvalsmoen ikke blant de tre tomteforslagene kommunedirektør Rune Hallingstad anbefaler å ta med videre etter den første administrative gjennomgangen. Det reagerer Henaug på. Han mener kommunen risikerer å velge bort et alternativ med store utviklingsmuligheter før de økonomiske og langsiktige konsekvensene er tilstrekkelig belyst.

– Heldigvis skal denne saken opp politisk, sier han. Henaug mener administrasjonen har lagt andre kriterier til grunn enn det han oppfatter at kommunestyret tidligere har besluttet, og etterlyser grundigere økonomiske sammenligninger. – Det mangler fullstendig økonomiske analyser av alternativene, mener han.

Nå håper Henaug og Hagen at politikerne vil åpne for en ny vurdering av Hvalsmoen før den endelige avgjørelsen tas. De understreker at valget av tomt ikke bare handler om hvor kommunen skal plassere et nytt omsorgssenter, men om hvilken retning Ringerike skal velge for framtidens helse- og omsorgstjenester. For dem er Hvalsmoen en mulighet til å skape noe som kan vokse med kommunen, og som kan kombinere omsorgsplasser, boliger, aktivitet og beredskap i ett samlet område.

Spørsmålet de ønsker at politikerne skal stille seg, er derfor ikke bare hvor det neste omsorgssenteret skal ligge – men hva Ringerike kan få igjen for investeringene de neste 50 årene.