De sitter på enorme ressurser – nå vil Lillan få flere ut av godstolen

Den internasjonale eldredagen 1. oktober ble markert i Ringerike med blant annet fokus på eldre som ressurs. En av dem som fortalte om arbeidet sitt, var Lillan Tangen Bratsberg, frivilligkoordinator innen helse og omsorg i Ringerike kommune.

– Det er så mye ressurser blant eldre, og masse uutnyttede ressurser også blant yngre i alle aldre, sier hun.

Lillan er én av to frivilligkoordinatorer i kommunen. Mens kollegaen arbeider innen kultursektoren og har bygget opp Frivillighetens hus, har hun selv ansvaret for frivillighet innen helse og omsorg.

– Jeg jobber med frivillighet overfor personer som trenger eller kan forebygge behov for tjenester, slik at de kan ha best mulig liv, forteller hun.

Lillan samarbeider med frivillige organisasjoner, lag og foreninger for å få aktiviteter i gang og sørge for at de fungerer godt. Det kan være på institusjoner, hjemme hos mennesker eller ute i nærmiljøene.

– Det må legges til rette, koordineres og lages gode systemer for at det skal virke.

Ringerike frivillighetssentral er en av hennes viktigste samarbeidspartnere, men mange andre lag og foreninger bidrar også. Og det kreves ikke nødvendigvis spesielle ferdigheter.

– Vi er ute etter alle frivillige som har lyst til å bidra med noe. I utgangspunktet skal det være enkelt å være frivillig. Du skal være deg selv og bidra med deg som medmenneske.

Et godt eksempel er aktivitetsvennene som kobles sammen med personer som lever med demens. Gjennom et samarbeid mellom Ringerike kommune, Ringerike frivillighetssentral og Nasjonalforeningen for folkehelsen får de frivillige opplæring før de kobles sammen med en person som har interesser som passer med deres egne.

Deretter gjør de helt vanlige ting sammen. De kan gå tur, drikke kaffe, se på bilder eller delta i demenskor.

– De relasjonene som kommer ut av de møtene når de blir koblet, det må oppleves. Jeg klarer ikke å beskrive det. De blir bestevenner, og de blir så glad i hverandre.

Mange aktivitetsvenner følger personen helt til livets slutt.

– Det er utrolig meningsfullt.

Lillan har også vært med på å utvikle en ordning med frivillige besøkshunder. I dag har Ringerike rundt 15 slike hunder.

Behovet oppsto fordi helse- og omsorgstjenestene ønsket flere besøkshunder. Da Røde Kors lokalt ikke hadde kapasitet til å dekke etterspørselen, ble det utviklet en egen ordning der vanlige familiehunder kan vurderes og godkjennes.

Lillan følger opp de frivillige og sørger for dokumentasjon og kvalitetssikring, mens en hundetrener vurderer om hundene egner seg.

– Møtene mellom hunder og mennesker er helt magiske. Det er noe av det mest meningsfulle jeg har gjort så langt i den jobben jeg har.

For Lillan er det avgjørende at frivillighet ikke oppleves som en ny jobb.

– En av barrierene for deltakelse kan være at man er redd for å forplikte seg for mye. Det viktigste å formidle er at å være frivillig er frivillig.

Man skal kunne gjøre den aktiviteten man ønsker – når det passer.

– Vi må tilpasse oss de frivillige. Det er ikke et arbeidsforhold der du får beskjed om at du skal på jobb fra to til åtte.

For mange som har gått av med pensjon, mener hun nettopp denne friheten kan være verdifull. Man kan bruke tid på noe man liker, samtidig som innsatsen kan bety svært mye for andre.

Og til dem som sitter hjemme og gjerne vil bidra, men er usikre på om de har noe å tilby, har Lillan en tydelig beskjed:

– Du skal være trygg på det du gjør, og du får informasjon, kurs eller innføring i rollen som frivillig. Du trenger ikke ha spesielle kvalifikasjoner. Du må bare være deg selv og ha lyst til å gjøre noe meningsfullt.

Hun oppfordrer folk til å ta kontakt selv om de ikke vet nøyaktig hva de ønsker å bidra med.

– Ta kontakt. Jeg vet hvem man skal snakke med, og hvor man kan komme videre hvis du kjenner at du har lyst til å bidra.

Fremover skal Lillan videreføre og kvalitetssikre besøkshundeordningen, samtidig som hun leter etter nye områder der frivilligheten kan gjøre en forskjell. Hun trekker blant annet fram arbeidet med å få i gang et «gatelag» for personer med rus- og psykiske helseutfordringer, i samarbeid med Frelsesarmeen.

Men hun vil ikke starte mer enn det som kan drives godt over tid.

– Det er viktigst at det er god kvalitet på det vi gjør, og at det er bærekraftig over tid.

Til syvende og sist handler arbeidet hennes om mennesker. Om å finne en aktivitet, et medmenneske eller kanskje en hund som kan gjøre hverdagen litt bedre.

Og om å vise at frivillighet ikke bare handler om hva du kan gjøre for andre.

Det kan også gi svært mye tilbake til deg selv.