Sverige har vedtatt å senke den kriminelle lavalderen fra 15 til 14 år for særlig alvorlige forbrytelser. Vedtaket gjelder som en midlertidig ordning i fem år og åpner for at 14-åringer kan dømmes til fengsel for blant annet drap, grov voldtekt, grove våpenlovbrudd og alvorlige sprengningsforbrytelser.
Ordningen skal etter planen tre i kraft 10. september 2026. Den generelle kriminelle lavalderen vil fortsatt være 15 år for mindre alvorlige lovbrudd.
Slik fordelte partiene seg
Avstemningen endte etter det oppgitte resultatet med 281 stemmer for og 66 mot. Det avgjørende var at Socialdemokraterna sluttet seg til regjeringen og Sverigedemokraterna. Dermed ble vedtaket langt bredere enn flertallet som den borgerlige regjeringen normalt bygger på.
Regjeringen ønsket opprinnelig å senke grensen helt til 13 år. Det forslaget ble trukket fordi det manglet sikkert flertall – også enkelte representanter fra regjeringspartiet Liberalerna var kritiske. Da grensen ble endret til 14 år, kom Socialdemokraterna inn på ja-siden.
– Både ofre og gjerningspersoner
Justisminister Gunnar Strömmer fra Moderaterna mener at dagens system ikke har vært i stand til å håndtere barn som begår svært alvorlige forbrytelser.
– Disse barna kan i mange tilfeller ses både som ofre og gjerningspersoner, sa Strömmer i debatten før vedtaket.
Han mener reformen vil styrke muligheten til å rehabilitere barna, samtidig som samfunnet og ofrene blir bedre beskyttet.
Statsminister Ulf Kristersson hadde opprinnelig argumentert for en grense på 13 år, men forsvarte kompromisset:
– Kan vi enes bredt om 14 år, skal man være pragmatisk og finne en løsning, uttalte han da regjeringen endret forslaget.
Moderaterna, Sverigedemokraterna, Kristdemokraterna og Liberalerna har tidligere begrunnet innstrammingen med at kriminelle nettverk bruker stadig yngre barn til drap, skytinger og sprengninger.
Socialdemokraterna sikret flertallet
Socialdemokraternas rettspolitiske talsperson Teresa Carvalho sier at Sverige ikke lenger kan se bort fra utviklingen.
– De siste årene har antallet barn under 15 år som er involvert i drapssaker, økt med over 700 prosent, uttalte Carvalho.
Hun viser også til at ungdomshjemmene som drives av Statens institutionsstyrelse, SiS, ikke har klart å bryte barnas kriminelle utvikling. Socialdemokraterna ønsket derfor å prøve en 14-årsgrense for de groveste forbrytelsene, men avviste regjeringens opprinnelige forslag om 13 år.
Kraftig motstand
Vänsterpartiet, Centerpartiet og Miljöpartiet stemte imot. Motstanderne mener fengsling kan gjøre barna mer kriminelle, styrke tilknytningen til gjengmiljøene og føre til at bakmennene begynner å rekruttere barn som er enda yngre.
Centerpartiet har kalt dagens 15-årsgrense en «rød linje». Partiet har uttrykkelig sagt nei til å senke den til både 14 og 13 år.
Forslaget er også blitt kritisert av flere svenske myndigheter, forskere og barnerettsorganisasjoner. Lagrådet mente det opprinnelige forslaget hadde problemer knyttet til barnekonvensjonen, og at det ikke var godt dokumentert at lavere straffalder ville redusere ungdomskriminaliteten.
Dette gjelder i Norge
I Norge er den kriminelle lavalderen fortsatt 15 år. Straffeloven § 20 slår fast at personer som var under 15 år på handlingstidspunktet, ikke er strafferettslig ansvarlige.
Det betyr at et barn under 15 år:
-
ikke kan dømmes til fengsel, bot, ungdomsstraff eller annen straff
-
fortsatt kan etterforskes av politiet
-
kan bli avhørt og få handlingen kartlagt
-
kan bli fulgt opp av barnevernet, helsevesenet, skolen og kommunen
-
i alvorlige tilfeller kan plasseres på en lukket eller sterkt skjermet barnevernsinstitusjon dersom vilkårene i barnevernsloven er oppfylt
Barn mellom 15 og 18 år kan straffes, men norsk rett stiller strenge krav til bruk av fengsel. Fengsling av mindreårige skal være siste utvei, og ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og andre tilpassede reaksjoner skal vurderes.
Frp vil følge Sverige
Fremskrittspartiet ønsker å senke den norske grensen til 14 år. Partiet begrunner dette med at kriminelle nettverk bevisst rekrutterer barn som vet at de ikke kan straffes.
Frp skriver i sitt politiske program:
«Lovbrytere under 18 år må stilles til ansvar og straffes.»
Partiet mener hensynet til ofrene og samfunnsvernet må veie tyngre, og har fremmet forslag i Stortinget om å senke grensen. Forslaget har ikke fått flertall.
Frp-leder Sylvi Listhaug har også sagt at lavalderen bør senkes til 14 år som del av en større pakke mot gjeng- og ungdomskriminalitet.
Høyre sier nei til lavere grense
Høyre har gått imot Frps forslag. Høyre-profil Sandra Bruflot formulerte motstanden slik:
– Å senke den kriminelle lavalderen løser ikke problemene. Hverken for barna eller for samfunnet.
Høyres linje har vært at barn under 15 år som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, må kunne plasseres i et tryggere og mer kontrollert institusjonstilbud – men uten å gjøre dem strafferettslig ansvarlige som voksne.
Arbeiderpartiet og de øvrige stortingspartiene har heller ikke støttet Frps forslag. Flertallet har i stedet gått inn for raskere reaksjoner, tettere individuell oppfølging, bedre institusjoner og strengere straff for voksne som rekrutterer barn.
I 2025 behandlet Stortinget et konkret forslag om å senke grensen fra 15 til 14 år. Det var bare Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen som fremmet forslaget.
Den politiske forskjellen mellom landene er dermed markant: I Sverige står både regjeringspartiene, Sverigedemokraterna og Socialdemokraterna bak en 14-årsgrense for de groveste forbrytelsene. I Norge er det foreløpig bare Frp som klart ønsker den samme endringen.