Hvor ble det av myggen? På Helgelandsmoen er sommerplagen nesten borte - og sånn er det i hele landet

For mange som har oppholdt seg på Helgelandsmoen gjennom årene, har myggen vært en selvfølgelig del av sommeren. Området med skog, vassdrag og fuktige partier har gitt gode forhold for de små blodsugerne, og enkelte sommerkvelder har myggmiddel nærmest vært obligatorisk.

Men de siste somrene har bildet endret seg. Og sommeren 2026 har forskjellen vært spesielt merkbar. Det er fortsatt mulig å treffe på mygg, men den massive plagen mange forbinder med Helgelandsmoen ser ut til å være langt mindre enn tidligere.

Det passer godt med erfaringene fra resten av Østlandet. Mange forteller at de gjennom sommeren knapt har hørt den karakteristiske summingen på soverommet eller fått de vanlige røde og kløende stikkene.

Det spesielle er at sommeren egentlig skulle bli helt annerledes.

Så sent som 24. juni meldte NTB og Forskning.no at biolog Paul Eric Aspholm ved NIBIO ventet mer mygg enn normalt over hele landet. Fuktighet og varme tidligere på året skulle ha gitt svært gode forhold for klekking.

Men utover sommeren ble været på Østlandet langt tørrere – og myggen uteble mange steder.

Sondre Dahle ved Norsk institutt for naturforskning, NINA, mener utviklingen ikke bare handler om én spesiell sommer.

– Jeg kan garantere at det er mindre stikkmygg i Norge nå enn tidligere, sier Dahle til Forskning.no.

En viktig forklaring kan være at leveområdene til myggen har forandret seg. Regulering av elver og endringer i våtmarksområder har redusert enkelte av områdene der enorme mengder mygg tidligere kunne klekkes etter vårflommer. I tillegg har en tørr vår og en svært tørr sommer på Østlandet i år ført til langt færre små dammer og vannansamlinger der mygglarvene kan utvikle seg.

Det er nettopp vannet som er avgjørende. Stikkmygg legger egg i eller ved områder som senere fylles med vann. Dersom dammer og pytter tørker inn for tidlig, dør larvene. FHI peker også på at tilgangen på slike utviklingsdammer til riktig tidspunkt er avgjørende for hvor mye mygg det blir.

Dermed er ikke nødvendigvis en varm sommer ensbetydende med mye mygg. Kombinasjonen av varme og fuktighet er langt viktigere. Lange perioder med varmt og tørt vær kan faktisk være dårlige nyheter for myggen.

I Norge finnes det ingen landsdekkende, systematisk serie som viser hvor mye stikkmygg vi har hatt fra år til år. Men danskene har noe som kommer svært nær.

Ved Københavns Universitet driver forskere en nasjonal overvåking av blant annet stikkmygg. På nettstedet Myggetal.dk publiseres tall fra feller, og målingen «myggestikk per døgn» brukes som et mål på hvor mange mygg som kan forventes å stikke mennesker og andre pattedyr. Serien går helt tilbake til 2011.

Og grafene er oppsiktsvekkende.

Tallene viser enorme forskjeller mellom våte og tørre år. Etter det voldsomme skybruddet i København i 2011 kunne dyr enkelte steder utsettes for mer enn 10.000 mygg per døgn. I 2025 og 2026 ligger kurvene derimot helt nede blant de laveste som er registrert i overvåkingsperioden. Den danske grafen, oppdatert 12. august, viser 2026 som et ekstremt myggfattig år så langt.

Det styrker dermed inntrykket mange sitter med både i Danmark og på Østlandet: Det er faktisk ikke bare innbilning at myggen har vært vanskeligere å finne.

I Norge er det registrert 38 arter stikkmygg. Det er disse vi vanligvis tenker på når vi sier «mygg», selv om det totalt er kjent rundt 1.500 arter innen den langt større mygggruppen i Norge. Bare hunnene av stikkmygg suger blod. De trenger proteinene i blodet for å utvikle egg.

Her hjemme er myggstikk først og fremst en plagsom sommersak. Globalt er historien langt mer alvorlig. Mygg kan spre blant annet malaria, dengue, gulfeber og andre alvorlige sykdommer. WHO anslår at malaria alene tok rundt 610.000 menneskeliv i 2024.

På Helgelandsmoen er det imidlertid neppe mange som savner den gamle sommerplagen. For dem som gjennom årene har vært vant til å vifte mygg bort fra ansiktet så snart sola går ned, er utviklingen lett å merke.

Sommeren 2026 kan rett og slett bli husket som året da Helgelandsmoen fortsatt hadde sol, varme og lange sommerkvelder – men bemerkelsesverdig lite mygg.