Hopp til innhold

Tre drapslystne damer – med tastaturet som farligste våpen

• Nyheter
IMG_20261103_182548738_HDR
ngrid Berglund, Ellen Gustavsen og Inger Johanne Øen har gjort drap til en litterær kunstart. Foto: Roar Olsen
avRoar Olsen
Ingrid Berglund, Ellen Gustavsen og Inger Johanne Øen har gjort drap til en litterær kunstart. På Ringerike bibliotek møtte tre krimforfattere et lydhørt publikum til en kveld med mørke hemmeligheter, kreative mordmetoder og overraskende mye latter. Omgivelsene var et åsted hvor noen hadde ventet lengre enn andre på kveldens arrangement.
Det er kanskje ikke alle som drømmer om å ta livet av mennesker, men for Ingrid Berglund, Ellen Gustavsen og Inger Johanne Øen er det en viktig del av jobben.
Heldigvis foregår ugjerningene på papiret, og våpenet er tastaturet.
Da de tre krimforfatterne inntok scenen på Ringerike bibliotek, lå det an til en kveld der både forfatterne og publikum skulle få bryne seg på hva som egentlig foregår inne i hodet på mennesker som har drap som levebrød.
Samtalen startet med presentasjoner og forfatternes forhold til hverandre. Inger Johanne Øen er godt kjent på Ringerike, der hun bor i Ådalen. Etter mange år i skolen har hun nå gitt ut to krimbøker med handling fra Hønefoss og etterforskeren Silja Frost i hovedrollen.
Ellen Gustavsen er født og oppvokst på Ringerike. Hun har skapt et krimunivers med to sentrale etterforskere: Johanna Brekke, som har røtter på Vestlandet, og Lars Lukassen, som arbeider som etterforsker her i distriktet. Historiene beveger seg mellom Ringerike og Gulen ytterst i Sognefjorden.
Ingrid Berglund kunne på sin side presentere et forfatterskap som allerede teller ni bøker. Hun har blant annet skrevet om en psykolog og en dødsboadvokat. Bak historiene ligger ofte to sterke drivkrefter: arv og grådighet – og hemmelighetene mennesker bærer med seg gjennom livet.

Når forfatteren må drepe sine kjære

Et av kveldens spørsmål handlet om det litterære uttrykket «Kill your darlings».
Har forfatterne noen gang måttet ta livet av en karakter de egentlig var blitt glad i?Her kom det flere avsløringer.
Inger Johanne fortalte hvordan redaktøren hennes fikk henne til å endre hovedpersonen i en bok etter at hun allerede hadde skrevet 40–50 000 ord. En biperson skulle plutselig overta hovedrollen. Det var både frustrerende og litt sårt, men etter hvert viste det seg å være et svært godt råd.
IMG_20261103_181853281_HDR
Kule kulisser rundt arrangementet. Foto: Roar Olsen
Ellen fortalte om scener hun hadde vært svært glad i, men som redaktøren mente måtte bort. Det er ikke alltid enkelt å gi slipp på noe man har brukt mye tid på, men det kan være nødvendig for at historien skal fungere.
Ingrid kunne på sin side fortelle at hun fikk forslag om å ta livet av en av sine sentrale karakterer for å skape større dramatikk. Den ideen falt ikke i god jord. Da sluttet hun rett og slett å skrive.

Fantasi, virkelighet og mørke hemmeligheter

Forfatterne var enige om at de henter litt av seg selv inn i karakterene sine. Følelser, erfaringer og mennesker de har møtt, kan gi liv til både etterforskere, ofre og gjerningspersoner.
Samtidig utvikler karakterene etter hvert sin egen personlighet. Noen ganger tar de rett og slett historien i en helt annen retning enn forfatteren hadde planlagt.
Det ble også snakket om hvordan virkelige steder og hendelser kan bli utgangspunkt for krim. Ellen fortalte blant annet om hvordan lokale omgivelser og minner fra oppveksten på Ringerike har funnet veien inn i bøkene.
IMG_20261103_184808962_HDR
Bra med folk som hørte på Ingrid Berglund, Ellen Gustavsen og Inger Johanne Øen Foto: Roar Olsen
Ellen har brukt research og virkelige samfunnstemaer som inspirasjon, blant annet spørsmål knyttet til sæddonorhistorikk, identitet og naturinngrep. Publikum fikk også anledning til å stille spørsmål gjennom lapper som ble trukket fra en bolle.
Dermed kom både de alvorlige og de mer humoristiske spørsmålene på bordet. Hva ville skje dersom forfatterne selv ble arrestert? Hvilken av deres egne karakterer ville ringt advokaten, og hvem ville havnet i nabocellen?
Etter en time med historier, latter, faglige refleksjoner og en rekke litterære drap var det tydelig at samtalen gjerne kunne fortsatt enda lenger.
De tre damene kunne i hvert fall reise hjem med vissheten om at de hadde skapt både engasjement og leselyst.  Og publikum kunne puste lettet ut: Ingen var blitt drept på Ringerike bibliotek denne kvelden. Men i forfatternes neste bøker er det nok ingen garanti.
loading

Loading