Nå kan et nytt omsorgssenter bli en del av utviklingen – på en tomt med natur, utsikt og kort vei til både Ringerike sykehus, legevakt og andre helsetjenester. Tandbergmoen har gjennom flere år vokst fram som en ny bydel øst for Hønefoss.
Hvordan skal fremtidens helse- og omsorgstjenester organiseres?
I denne serien møter vi aktørene bak de ni tomteforslagene og ser nærmere på tankene om en ny «helsetrapp» og et sterkere helsepartnerskap i kommunen.
Det er Fredrik Skarstein som presenterer Tandbergmoen og Tandberghøgda som et mulig framtidig hjem for Ringerikes nye omsorgssenter.
Utviklingen av området startet allerede i 2007. Da tok den største grunneieren i planområdet Krakstadmarka og Hønefoss øst kontakt med Skarstein for å få hjelp til å utvikle den nye bydelen.
Siden den gang er det arbeidet med kommunedelplaner og reguleringsplaner, og i dag bor det allerede mange mennesker i området.
Nå står videre utbygging av Tandberghøgda foran døren, blant annet gjennom reguleringsplanene Tandbergdansen og Tandberghøgda.
Og midt i denne utviklingen kan omsorgssenteret få sin plass.
Nær sykehuset – og resten av helsetjenestene
Sammen med Kathinka Moen har Skarstein spilt inn en tomt ved Tandbergmoen som mulig plassering for det nye omsorgssenteret.
– Vi mener innspillet er veldig bra. All type infrastruktur man kan tenke seg, svarer vi ut. Vei, vann, strøm, fiber, fortau, buss og kollektivt ligger veldig godt til rette, sier Skarstein. Tomten ligger sentrumsnært og samtidig tett på flere funksjoner som kan være aktuelle samarbeidspartnere for et framtidig omsorgssenter.
Ringerike sykehus og legevakten ligger like i nærheten. Det samme gjør Universitetet i Sørøst-Norge, mens både tannlegesenter og legesenter finnes i området. For Skarstein er dette særlig interessant når kommunen ønsker å utvikle et sterkere helsepartnerskap.
– Et helsepartnerskap med et omsorgssenter er jo nettopp sykehuset og legevakten som ligger rett unna.
-Du har akademia gjennom universitetet, som vi tror kan være en positiv medspiller, sier han.
Naturen som nærmeste nabo
På presentasjonen av tomteforslaget er det grønne området rundt tomten godt synlig.
Her finnes både trær og raviner, og nettopp ravinene er et tema som Skarstein mener kan håndteres uten at naturpreget forsvinner. Han viser til at tomten ikke er avhengig av å ta i bruk ravinene, men at en begrenset utnyttelse kan gi en god arrondering av området.
Samtidig understreker han at de geotekniske forholdene etter deres vurdering er gode.
– Dette er raviner som går ned til fjell og som er ferdig erodert. De består ikke bare av leire, men også av sand, morenemasser og andre materialer, sier Skarstein. Han mener derfor at naturen kan bli en viktig kvalitet ved et framtidig omsorgssenter.
– Vi finner den balansen mellom at skogen og trærne består, og at du har rikelig med utsikt og sol.
28 dekar – og plass til parkering
Kommunen har antydet et tomtebehov på rundt 14–15 dekar. Tomten som er spilt inn på Tandbergmoen, er på rundt 28 dekar. Det gir også rom for å håndtere parkeringsbehovet dersom det skulle bli større enn først antatt.
Adkomsten er også et sentralt argument. Veien går rett utenfor tomten, og det er allerede begynt å bygges vei mot Hadelandsveien. Dermed vil området kunne kobles både mot Lisletta og direkte ned mot Ringerike sykehus.
På lengre sikt er det også planlagt en tverrforbindelse mot Vesternbakken.
– Slik at den ligger veldig lett tilgjengelig for de aller fleste i hele Ringerike, sier Skarstein.
Vil bygge en bydel rundt omsorgssenteret
Men Skarstein ser på omsorgssenteret som mer enn bare et bygg for mennesker som trenger pleie og omsorg. Planene for Tandbergmoen omfatter rundt 1100 boliger.
Mange av disse skal være universelt utformet, og Skarstein ser for seg at flere boliger kan tilrettelegges spesielt for eldre og andre som trenger gode tilgjengelige boliger. Tanken er at flere skal kunne bo hjemme lenger, samtidig som tjenester kan være tilgjengelige i nærområdet.
– Vi kan tilrettelegge veldig mange boliger rett i nærheten av dette omsorgssenteret, hvor folk kan bo hjemme så lenge som overhodet mulig, med å få tjenester rett bort i gata. Han peker også på at et omsorgssenter i en levende bydel kan gi andre gevinster.
2500 naboer og mulig frivillighet
Når Tandbergmoen er fullt utbygd, vil over 2500 mennesker bo i området. Skarstein mener dette kan bli en viktig ressurs også for omsorgssenteret.
– Så lenge du er en integrert del av en bydel, så vil du også lokke fram frivilligheten i denne bydelen, sier han.
Han ser for seg at mange av beboerne kan ønske å bidra i nærmiljøet og på ulike måter bli en del av helsepartnerskapet rundt omsorgssenteret. Samtidig kan ansatte ved omsorgssenteret selv bo i nærheten. Dermed blir tanken større enn selve institusjonsbygget:
Et omsorgssenter integrert i en bydel, med boliger, natur, arbeidsplasser, frivillighet og helsetjenester tett på hverandre.
– Kan bygge på blanke ark
Når Skarstein skal trekke fram hvorfor Tandbergmoen bør vurderes som framtidig plassering, peker han først på beliggenheten og kvalitetene ved området.
– Det ligger jo midt i smørøyet, for å si det sånn. Vi tror at kvaliteten med sol, utsikt og natur er veldig viktig. Han trekker også fram økonomi og gjennomførbarhet.
– Det er en veldig rimelig løsning for kommunen. De har en tomt som de kan bare bygge på direkte.
De skal ikke sprenge noe, de skal ikke rive noe, de skal ikke bygge om noe. De kan bygge akkurat det de vil. For Skarstein er det en fordel å kunne starte med blanke ark.
– Det er en stor fordel. Vi har all infrastruktur tilgjengelig – vei, vann, strøm, fjernvarme og fiber. Alt dette slipper man å tenke på. Vi har full kontroll på den, og det er kapasitet i den.
Dermed er ballen igjen hos politikerne, som skal veie Tandbergmoen opp mot de øvrige forslagene når Ringerikes nye omsorgssenter skal finne sin framtidige plass.