NYTT OMSORGSSENTER – NI MULIGHETER: -Øya kan bli langt mer enn et nytt omsorgssenter

Hvor skal Ringerikes nye omsorgssenter ligge – og hvordan skal fremtidens helse- og omsorgstjenester organiseres? I denne serien møter vi aktørene bak de ni tomteforslagene og ser nærmere på tankene om en ny «helsetrapp» og et sterkere helsepartnerskap i kommunen.

Det er lett å tenke sykehjem når man hører ordene nytt omsorgssenter. Men ifølge Ellen Grønlund og Haakon Tronrud er ambisjonene langt større.

– Jeg har lyst til å si at det ikke er et omsorgssenter vi snakker om her, sier Haakon Tronrud.

Han viser til kommunens egne tanker om å utvikle et helsepartnerskap der flere aktører kan samarbeide om helse og omsorg. Det er også utgangspunktet når Tronrud Eiendom har meldt inn deler av Øya i Hønefoss som en av de ni aktuelle tomtene.

Ellen Grønlund har fulgt kommunens planer tett og mener prosjektet kan bli langt mer enn boliger og institusjonsplasser for eldre. Her kan NAV bidra til å få mennesker utenfor arbeidslivet inn i opplæring og helserelaterte yrker. Hjemmeboende kan få dagtilbud og aktiviteter, det kan etableres en omsorgsbase, og samarbeidet med sykehuset kan styrkes.

Samtidig kan Hønefoss videregående skole, NAV og Universitetet i Sørøst-Norge bli viktige samarbeidspartnere innen utdanning og rekruttering.

– Dette er en veldig stor satsing der kommunen skal ta helsearbeidet i Ringerike kommune inn i en ny fase, sier Grønlund.

Dermed blir det som i dag omtales som et nytt omsorgssenter, bare ett av flere trinn. Tanken er en helsetrapp der ulike tilbud og aktører kobles tettere sammen.

Tomta Tronrud Eiendom tilbyr kommunen ligger på Øya, like ved Hønefoss sentrum og i nærheten av jernbanestasjonen. Området har en lang industrihistorie, og selskapet holder selv til i det rehabiliterte bygget etter Edvard Lloyd fra 1881, vegg i vegg med den gamle Hønefoss kraftstasjon.

Reguleringsplanen for Øya ble vedtatt før sommeren, og Tronrud Eiendom arbeider allerede med omfattende planer for både boliger og næringsvirksomhet. Dersom kommunen velger Øya, kan helsepartnerskapet bli en sentral del av denne utviklingen.

– Dette er virkelig indrefilen i sentrum av Hønefoss, sier Tronrud.

Han mener beliggenheten også kan få stor betydning når kommunen skal skaffe arbeidskraft til helse- og omsorgstjenestene.

Et stort helsepartnerskap vil samle mange ansatte, brukere, elever og studenter. Da blir tilgjengeligheten avgjørende. Tronrud peker spesielt på nærheten til kollektivknutepunktet i Hønefoss.

– Mange av dem man ønsker å få inn i arbeidslivet, har ikke førerkort. Da må de kunne reise kollektivt, sier han.

Samtidig må det være gode muligheter for dem som er avhengige av bil. Tronrud ser derfor for seg en løsning med både kollektivtransport og parkeringsmuligheter.

Han mener prosjektet også må sees i sammenheng med resten av Hønefoss. Flere arbeidsplasser og boliger i sentrum kan bety mindre bilbruk, kortere avstander og mer aktivitet i byen.

– For å få til byutvikling må vi ha mindre biler. Hvis folk jobber og bor mer i sentrum og bruker mer kollektivtrafikk, får vi også mindre trafikk inne i sentrum, sier Tronrud.

Mens kommunen vurderer de ni alternativene, er arbeidet på Øya allerede godt i gang. Området ryddes, forurensede masser fjernes og det legges til rette for teknisk infrastruktur.

Mye av arbeidet må gjennomføres uavhengig av om kommunen til slutt velger Øya eller ikke.

– Til sommeren er tomta byggeklar. Har man tegninger og konsepter ferdig, kan man faktisk begynne å bygge, sier Tronrud.

Samtidig understreker han at selskapet har andre planer for området dersom kommunen velger en annen tomt.

Utviklingen av Øya startet heller ikke med planene om et helsepartnerskap. Tronrud forteller at arbeidet med sentrumsutvikling går helt tilbake til rundt år 2000, da kommunen inviterte til en konseptkonkurranse for å få aktivitet og nye prosjekter inn i sentrum.

Det formelle reguleringsarbeidet for Øya startet i 2012. Siden har ulike alternativer vært vurdert – blant annet boliger, studentboliger, omsorgsboliger, kontorer og hotell.

På Lloyds er planen blant annet et kontorbygg med rundt 450 arbeidsplasser, hotell med 120 rom og annen aktivitet på gateplan. Et helsepartnerskap kan bli enda en viktig brikke i denne utviklingen.

Da Grønlund og Tronrud blir spurt om det krever tålmodighet å arbeide med et prosjekt gjennom så mange år, kommer svaret raskt.

– Jeg vil ikke si at vi er så tålmodige. Utholdne er vel mer riktig betegnelse, sier Grønlund.

Det er nettopp det store perspektivet som preger Øya-forslaget. Dersom kommunen velger denne løsningen, handler prosjektet ifølge Tronrud Eiendom ikke bare om hvor eldre mennesker skal bo.

Det handler også om hvor fremtidens helsearbeidere skal utdannes, hvordan mennesker kan hjelpes inn i arbeidslivet, hvor hjemmeboende kan få tilbud og hvordan kommune, sykehus, skole, universitet og NAV kan arbeide tettere sammen.

Det er denne helheten som ligger bak begrepet helsepartnerskap.

Og kanskje er det nettopp der helsetrappa begynner: Ikke med ett nytt bygg, men med et helt system der flere tjenester, mennesker og institusjoner kobles sammen.

Ni tomter ligger på bordet. Øya er én av dem. I denne serien skal vi møte menneskene bak forslagene og se nærmere på hvordan de mener Ringerike bør løse fremtidens behov for helse og omsorg.