NAV: Rettssikkerheten kan settes i fare når offentlig sektor digitaliseres

Det er en av de tydelige advarslene i OsloMet-rapporten Pålitelig og tillitsverdig digital velferdsforvaltning, skrevet av Julia Köhler-Olsen og Knut Fossestøl. Rapporten ser blant annet på hvordan Nav arbeider med digitalisering og automatiserte rettsanvendelsessystemer.

Forskerne peker på et grunnleggende problem: Lover og forskrifter er laget for menneskelig saksbehandling, der en saksbehandler vurderer den enkeltes situasjon. Når dette skal gjøres om til kode, oppstår det krevende spørsmål. Hva kan automatiseres? Hva bør ikke automatiseres? Og hvem har egentlig ansvaret når juridiske vurderinger bygges inn i et datasystem?

Rapporten beskriver en spenning mellom effektivitet og rettssikkerhet. Digitalisering kan gi raskere behandling og mer likebehandling, men juridisk metode krever at gjeldende rett og nødvendige opplysninger er avklart før systemene tas i bruk. Samtidig utvikles digitale løsninger ofte smidig og fortløpende, med korte utviklingsløp og raske endringer.

Det betyr at juss og teknologi ikke alltid går i samme takt. Forskerne skriver at smidighet må underordnes loven og jussen. Med andre ord: Det kan ikke være slik at ønsket om raske digitale løsninger får gå foran borgernes rettigheter.

Et særlig alvorlig punkt er at viktige rettslige spørsmål kan bli avgjort langt nede i organisasjonen, i tverrfaglige produktteam, uten en tydelig felles metode for hvilke spørsmål som skal stilles, hvilke hensyn som skal veies opp mot hverandre, og hvilke avgjørelser som må løftes til et høyere nivå.

Dette handler ikke bare om Nav. Det handler om hele velferdsstaten. Når stadig flere avgjørelser tas helt eller delvis digitalt, må innbyggerne kunne stole på at systemene faktisk følger loven. De må også kunne forstå vedtakene, klage på dem og få saken vurdert på en forsvarlig måte.

Rapporten peker også på at kunstig intelligens foreløpig ikke brukes til rettsanvendelse og saksbehandling i Arbeids- og velferdsdirektoratet, men at KI allerede brukes til andre oppgaver, blant annet arkiv, informasjonssøk, språkforbedring, beslutningsstøtte og programmering. Forskerne mener dette gjør behovet for en helhetlig metode enda viktigere.

Spørsmålet er derfor ikke om offentlig sektor skal digitaliseres. Det må den. Spørsmålet er om digitaliseringen skjer på en måte som ivaretar rettsstaten.

For når loven blir kode, må vi være sikre på at koden faktisk forstår loven.