Nå har forskere funnet ut hvordan de skal forhindre viltpåkjørsel

Viltpåkjørsler utgjør en betydelig utfordring for trafikksikkerhet, dyrevelferd og samfunnsøkonomi i Norge. Nye utbygginger av vei og jernbane bidrar til mer fragmentering av dyrenes leveområder og øker risikoen for trafikkulykker.

– Tradisjonelle tiltak som viltgjerder og viltoverganger er kostbare og har varierende effekt. Derfor utforsker vi nye, mer fleksible løsninger for å forebygge påkjørsler, sier forsker Gunnhild Svaboe i SINTEF.

Som en del av arbeidet i prosjektet WILDETECT har hun og kollegaene kartlagt aktørlandskapet og hva som fins av kunnskap for å kunne utvikle nye løsninger for oppdagelse og varsling av vilt.

– Kartleggingen viser at det er mange ulike aktører som arbeider direkte eller indirekte med viltpåkjørsler. Dette er for eksempel Statens vegvesen, Bane NOR, bilprodusenter, droneselskaper, kommuner og Landbruksdirektoratet. Men ansvarsforhold, kunnskap og datakilder er fragmentert mellom forskning, intresseorganisasjoner, industri og offentlige myndigheter, sier Svaboe.

Relevante kunnskapskilder er data om viltbestandene, registrerte påkjørsler langs vei og jernbane, kjøretøydata, sensorer og brukerbaserte rapporteringsløsninger.

Historiske data kan brukes for å lage prognoser for om vilt er i et område, mens sanntidsdata kan brukes for deteksjon og varsling. Men dataenes detaljeringsgrad, kvalitet og tilgjengelighet varierer. I tillegg begrenser manglende standardisering og systemer for  datadeling potensialet for å bruke dataene til å utvikle helhetlige løsninger.

– Et gjennomgående funn er at dagens system i stor grad er reaktivt, det vil si at mye av systemet er bygget opp rundt å håndtere påkjørsler i etterkant, fremfor forebygging gjennom tidlig deteksjon og presis varsling, sier Svaboe. 

For å få til effektiv varsling er det ulike utfordringer på vei og jernbane:

Et tog har for eksempel mye lengre bremselengde enn en bil, og kan ikke svinge unna. Når lokføreren ser elgen, er det for sent.

En teknologi som har vært testet ut på jernbanen, er å bruke lyder for å skremme viltet før toget kommer. Menneskestemmer viste seg å være mer effektivt en tuting for å skremme dyra, viser en tidligere studie.

Kartleggingen avdekket også utfordringer knyttet til dyrenes atferd. For eksempel kan viltet gradvis venne seg til lyd og/eller lys fra trafikken.

Det er også variasjon mellom dyrene, elgene kan reagere ulikt på en drone eller en tutelyd. Dette gjør det krevende å prioritere tiltakene når man skal forebygge viltpåkjørsler.  Det som fungerer i dag, er ikke nødvendigvis effektivt på lang sikt.

Samtidig ser forskerne et betydelig potensial i ny teknologi. Dette inkluderer sensorer, kjøretøydata, kommunikasjonssystemer og droner. Men det forutsetter at teknologien brukes på en måte som ivaretar både trafikksikkerhet, etiske hensyn og dyrevelferd.

– Et viktig grep fremover vil være å etablere mer strukturerte samarbeidsformer og tydelige rammer for datadeling. Målet er at tilgjengelig kunnskap og teknologi kan utnyttes bedre i arbeidet med å redusere viltpåkjørsler, oppsummerer Svaboe.