Jevnaker: Folkeopprør mot Bergermoen – nå kan politikerne gi grønt lys

Er du fortsatt usikker på hva forslaget går ut på?

Et nytt og omfattende planforslag for Bergermoen næringspark er nå klart. Planen åpner for mottak av rundt 2,4 millioner kubikkmeter rene og lett forurensede overskuddsmasser gjennom en periode på omkring 20 år. Jevnaker kommune framhever nye næringstomter, inntekter og bedre tilrettelegging for friluftsliv og motocross. Motstanderne frykter forurensning av grunnvann, støv, støy, tungtransport og varige inngrep i naturen. Over 1.180 personer har tidligere skrevet under mot prosjektet.

Forslaget til «nye Bergermoen» gjelder et planområde på rundt 647 dekar, der massehåndteringsselskapet NOAH ønsker å etablere et mottak for overskuddsmasser fra bygge- og anleggsprosjekter. Planområdet omfatter områdene som tidligere har vært omtalt som IL3 og IL4, friluftsområder innenfor dagens lysløype og motocrossanlegget i sør. Etter planen skal området fylles opp og bearbeides før det etter rundt 20 år tilbakeføres til Jevnaker kommune som byggeklare næringstomter.

Planforslaget skulle opprinnelig sendes på høring etter politisk behandling i juni, men kommunestyret sendte saken tilbake til administrasjonen. Politikerne ba blant annet om en tydeligere begrunnelse for hvorfor Bergermoen ble valgt, strengere areal- og volumbegrensninger for alunskifer og andre syredannende bergarter, samt et åpent møte med forurensningsmyndighetene. Nå er dokumentene bearbeidet, og saken skal etter planen behandles i formannskapet 8. september og i kommunestyret 17. september. Politikerne skal i første omgang ta stilling til om forslaget skal legges ut på offentlig høring.

Jevnaker kommune inngikk i januar 2025 en opsjonsavtale med NOAH om utleie av området. Planen er at NOAH skal ta imot jord, sand, stein, betong, asfalt og andre overskuddsmasser fra regionale byggeprosjekter. Hovedtyngden skal være rene og lett forurensede masser som ikke regnes som farlig avfall, men som likevel må håndteres kontrollert. Det kan også bli tatt imot alunskifer og andre syredannende bergarter. Det er nettopp disse massene som har skapt mye av uroen rundt prosjektet.

Området på Bergermoen er kupert og mangler nødvendig infrastruktur. Kommunens begrunnelse for avtalen er at NOAH gjennom mottak og oppfylling av masser kan jevne ut terrenget uten at kommunen selv må finansiere hele arbeidet. Planforslaget skal gi omtrent 60.000 kvadratmeter byggbart næringsareal på IL4, mot rundt 39.000 kvadratmeter i den gjeldende reguleringsplanen fra 2018. Kommunen har i dag få ledige næringstomter og mener Bergermoen kan få stor betydning for framtidig næringsutvikling og lokale arbeidsplasser.

Forslaget til leieavtale gjelder en periode på 20 år. NOAH skal etter avtalen betale kommunen 2,5 millioner kroner årlig i leie, i tillegg til 100.000 kroner per år som kompensasjon for slitasje på kommunale veier. Selskapet skal også finansiere regulering av motocrossanlegget, deler av vann- og avløpsløsningen, støyvoller, parkeringsplasser og omlegging av skiløyper. Etter at deponiet er avsluttet, skal NOAH fortsatt ha ansvar for at det ikke oppstår forurensning fra området i ytterligere 30 år.

Den totale kapasiteten i massemottaket er beregnet til rundt 2,4 millioner kubikkmeter. I det reviderte forslaget er mengden alunskifer og andre syredannende bergarter begrenset til maksimalt 17 prosent av den totale innveide mengden forurensede overskuddsmasser. Deponeringen skal i tillegg avgrenses til ett bestemt område.

Alunskifer kan ved kontakt med luft og vann forvitre og utvikle syre. Dette kan igjen føre til metallholdig avrenning, og i enkelte tilfeller varmeutvikling i massene. Planen er at alunskiferen skal legges i egne celler med minst en halv meter tett leire i bunn, vegger og tak. Hele mottaket skal senere forsegles med et leirlag, før rene masser legges over. Der det skal bygges næringstomter, skal det være minst seks meter masse mellom toppen av alunskifercellene og den framtidige terrengoverflaten.

Norges geotekniske institutt, NGI, har vurdert plasseringen av de syredannende bergartene. Ifølge kommunens presentasjon av rapporten er det ikke avdekket deponitekniske eller miljømessige forhold som tilsier ytterligere begrensninger, forutsatt at tettingen bygges i samsvar med kravene og ikke blir fysisk skadet. Detaljene skal senere vurderes i forbindelse med utslippssøknader til Statsforvalteren og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. En vedtatt reguleringsplan er derfor ikke alene nok til at mottaket kan starte.

Grunnvannet under Bergermoen er ett av de mest omstridte punktene. Fagrapportene vurderer grunnvannsressursen som svært verdifull. Området består av store sand- og grusavsetninger med gode infiltrasjonsforhold, noe som betyr at vann raskt kan trenge ned i grunnen. Overvåking fra desember 2025 til februar 2026 viste ifølge kommunens oppsummering en stabil strømningsretning mot øst-sørøst.

Alt vann som har vært i kontakt med forurensede masser, skal etter planen samles opp og renses før det infiltreres i grunnen. Rent overflatevann skal ledes utenom deponiet. Spredningsberegningene viser begrenset fortynning like under infiltrasjonsgrøften, men betydelig fortynning videre nedstrøms i grunnvannsmagasinet og i Randselva.

Samtidig er den detaljerte løsningen for renseanlegget ennå ikke ferdig prosjektert. I konsekvensutredningen for naturressurser blir det derfor slått fast at det fortsatt er usikkert hvilken effekt de framtidige rensetiltakene vil ha. Overvåkingen av grunnvannet skal fortsette gjennom et helt år for å fange opp sesongvariasjoner, og det anbefales flere undersøkelser der infiltrasjonsanlegget skal bygges.

Dette er ikke tilstrekkelig betryggende for motstanderne. De mener kommunen tar en unødvendig risiko ved å plassere et mottak for lett forurensede og syredannende masser over en mulig framtidig drikkevannsressurs. Da Rødt, Senterpartiet og Fremskrittspartiet tidligere foreslo å stanse planprosessen, viste de nettopp til grunnvannet og faren for framtidig avrenning. Partiene mente opplysningene om reservevann kunne ha påvirket vurderingen dersom de hadde vært kjent da opsjonsavtalen ble inngått.

Motstanden ble tydelig allerede før det åpne møtet om Bergermoen i Jevnaker samfunnshus 17. september 2025. På møtet presenterte Jevnaker kommune, NOAH, ÅPS Eiendom og Rambøll sine planer og vurderinger. Mange innbyggere møtte opp med spørsmål og bekymringer rundt grunnvann,ssikkerhet, hvilke masser som skulle tas imot, tungtransport, støv, støy og konsekvensene for lysløypa og friluftslivet.

På dette tidspunktet hadde den lokale aksjonsgruppen Leve Jevnaker allerede mobilisert kraftig mot både NOAHs planlagte massedeponi og planene om pukkverk på andre deler av Bergermoen. Et innbyggerinitiativ med krav om å stanse planene samlet 1.182 underskrifter. Kravet var langt over grensen som var nødvendig for å få et innbyggerforslag behandlet politisk.

Motstanderne gjorde det samtidig klart at de ikke var imot næringsutvikling som sådan. Budskapet var «ja til næringsutvikling på Jevnaker – men nei til industri som forringer bokvalitet, helse og natur». De pekte på at virksomheten kan innebære støv, støy og tungtrafikk i opptil 20 år, tett på boligområder, Bergerbakken skole og barnehage og mye brukte friluftsområder. Avstanden i luftlinje fra planområdet til nærmeste boligområde, skole og barnehage er oppgitt til rundt 800–850 meter.

Motstanden var heller ikke begrenset til aksjonsgruppen. Da oppstarten og planprogrammet var ute på høring, mottok kommunen 59 innspill. Bekymringer ble meldt fra privatpersoner, offentlige myndigheter, idrettslag og organisasjoner. Blant aktørene som har engasjert seg, er JIF Mosjon, JIF Ski, Ringerike Orienteringslag, Fossekallen IL, Jevnaker Motorklubb, Naturvernforbundet i Jevnaker og Jevnaker idrettsråd.

De nye fagrapportene konkluderer med at luftkvaliteten ved boliger, Bergerbakken skole og barnehage forventes å bli tilfredsstillende. Det kan likevel ikke utelukkes at lysløypa og friluftsområdene nord for planområdet kan bli påvirket av støv under tørre forhold. Rapporten anbefaler derfor forebyggende tiltak for å hindre støvspredning.

Støyberegningene legger til grunn at aktivitetene i massemottaket ikke skal overskride grenseverdiene ved boliger, skoler og barnehager. Ifølge utredningen ventes ikke mottaket å påvirke støyfølsomme bygg eller friluftslivet i vesentlig grad. Oppfyllingen skal på sikt også fungere som en støyvoll mot motocrossanlegget og redusere motorstøyen nordover.

Trafikkberegningene viser samtidig hvor omfattende utviklingen av Bergermoen kan bli. Ved full utbygging av næringsparken kan trafikken øke med inntil 4.800 kjøretøy i døgnet. Kommunen understreker at dette også er trafikkmengden man må regne med dersom den gjeldende næringsplanen fra 2018 blir fullt utbygd. I perioden med massemottak anslås trafikken til rundt 400 færre kjøretøy per døgn enn ved full utbygging etter dagens regulering. Motstanderne mener likevel at sammenligningen blir teoretisk, fordi en fullt utbygd næringspark ennå ikke eksisterer. For naboene vil det være den faktiske økningen fra dagens trafikk som merkes.

Lysløypa og forbindelsen videre mot Eggemoen skal ifølge planforslaget holdes åpne gjennom hele anleggsperioden. Traséene vil imidlertid bli lagt om flere ganger. Det skal bygges skibru over anleggsveien, pensjonistløypa skal få ny trasé, og det skal etableres nye parkeringsmuligheter. Kommunen framhever at enkelte løyper kan bli bredere og mer tilgjengelige enn i dag.

Konsekvensutredningen gir likevel ingen entydig positiv konklusjon. Bergermoen vurderes som et friluftsområde med stor verdi, både i seg selv og som inngangsport til Eggemoen og andre naturområder. I den første fasen, mens mottaket er i drift, vurderes konsekvensen for friluftslivet som middels negativ. Friluftsområdene blir mer oppstykket og reduseres med 60,5 dekar. Utredningen slår også fast at opplevelsen av området vil bli redusert.

Landskapet får en negativ konsekvens fordi det framtidige næringsområdet vil ligge høyere enn i gjeldende plan og bli mer synlig, særlig fra Åsbygda. Beplantning og revegetering skal dempe virkningen, men ifølge utredningen kan det ta mellom 50 og 80 år før vegetasjonen igjen har vokst til.

Prosjektet er dessuten beregnet å gi et samlet klimagassutslipp på rundt 21.800 tonn CO₂-ekvivalenter. Konsekvensen for klimaet er vurdert som middels negativ. For naturmangfoldet er virkningene større enn etter gjeldende reguleringsplan, selv om den samlede belastningen regionalt og nasjonalt vurderes som liten.

Jevnaker kommune understreker at det såkalte nullalternativet ikke betyr at området blir liggende urørt. Bergermoen ble regulert til næringsformål allerede i 2018, og den eksisterende planen er juridisk bindende. Også den vil innebære terrenginngrep, naturtap, trafikk og utbygging dersom området blir utviklet fullt ut.

Forskjellen er at NOAH-planen innebærer rundt 20 år med masseuttak, mottak, behandling, oppfylling og gjenvinning før næringstomtene står ferdige. Til gjengjeld skal selskapet betale for terrengarbeidet og flere av tiltakene kommunen ellers måtte finansiere. Kommunen mener den samlede helsekonsekvensen ikke vil være vesentlig forskjellig fra en full utbygging etter planen fra 2018.

Motstanderne mener dette ikke svarer på hovedspørsmålet: Om Jevnaker bør tillate mottak av store mengder lett forurensede og syredannende masser i et verdifullt natur- og friluftsområde med en mulig strategisk grunnvannsressurs. De mener kommunen heller bør vente til det faktisk er dokumentert behov for flere næringstomter, og deretter vurdere mindre belastende alternativer.

Planforslaget inneholder inneholder nå flere begrensninger og utredninger enn da saken ble behandlet i juni. Syredannende bergarter er avgrenset både geografisk og i mengde, det er lagt inn et ekstra sikkerhetslag over alunskifercellene, og NGI har vurdert stabilitet og framtidig bygging på de deponerte massene. Det er også gjennomført et nytt åpent fagmøte om alunskifer, forurensningsfare og myndighetskrav.

Likevel er flere avgjørende detaljer ikke ferdig prosjektert. Det gjelder blant annet renseanlegget for sigevann og forurenset overvann. Kommuneoverlegen skal først uttale seg i høringsperioden, og utslippstillatelser må behandles av Statsforvalteren og DSA senere.

Kommunestyret skal i september ikke gi endelig tillatelse til at NOAH kan starte mottaket. Spørsmålet er om det reviderte planforslaget er godt nok til å sendes ut på offentlig høring. Dersom det skjer, får innbyggere, organisasjoner og offentlige myndigheter en ny anledning til å levere merknader.

Men etter et folkemøte preget av uro, 59 tidlige innspill og mer enn 1.180 underskrifter mot prosjektet, er én ting allerede klart: Planen om «nye Bergermoen» blir ikke bare en diskusjon om masser, næringstomter og kommunale inntekter. Den blir også en politisk prøve på hvor stor risiko Jevnaker er villig til å ta med naturen, grunnvannet og innbyggernes tillit.