Hos Dyrlegen på Jevnaker ble schæferen Baros røntget og så vurdert av Ai. (VIDEO)

For Barro blir det hele en kort affære. Han sovner raskt. Men rundt ham er det høy konsentrasjon.

Veterinæren og assistenten jobber nøye med å legge Baros i korrekt posisjon. Bakbeina strekkes ut, justeres og fininnstilles. Albuer plasseres presist. Små avvik kan gi feil grunnlag for vurdering, og derfor brukes god tid.– Dette sikrer oss at hunden ligger riktig i henhold til kravene som NKK stiller, forklarer veterinær Charlotte Skaug ved klinikken til E-nytt24.no.

Røntgenutstyret som brukes er blant det nyeste på markedet. Bildene er digitale og vises umiddelbart på skjerm. Det gir en stor fordel: de kan ta så mange bilder de ønsker.– Vi gir oss ikke før vi er helt sikre på at hunden ligger korrekt, sier hun.

Når fotograferingen er ferdig, løftes Baros ned fra bordet. Bildene – over 50 stykker av både hofter og albuer – lastes deretter opp i et AI-program.Derfra går det raskt.

Programmet analyserer hvert bilde, identifiserer leddene, måler vinkler og vurderer hvordan leddflatene passer sammen. Resultatet er en systematisk gjennomgang av materialet, basert på mønstre systemet har lært fra tusenvis av tidligere røntgenbilder.

– Vi legger inn alle bildene som blir tatt, slik at AI kan gi oss det aller beste grunnlaget. Etter at bildene er prosessert, forteller den oss om det er noe å sette fingeren på, sier Skaug.

Hun understreker at klinikken ikke gir noen endelig diagnose basert på AI alene.

– Vi sier aldri noe om hvilken grad hunden vil få, men det AI finner kan gi en pekepinn.

Bruken av kunstig intelligens i avlesning av HD og AD har økt de siste årene, både innen veterinærmedisin og humanmedisin. Teknologien er særlig god på standardiserte oppgaver som målinger og mønstergjenkjenning.Studier viser at AI i mange tilfeller kan være like presis som fagpersoner, og ofte mer konsekvent.

Samtidig varierer nøyaktigheten. For hofteleddsdysplasi ligger den i enkelte studier rundt 70–80 prosent for klassifisering, mens målinger som Norberg-vinkel ofte er svært presise og sammenlignbare med menneskelige vurderinger.

– Det skal innrømmes at det er sjelden det er store avvik mellom det vi finner, og det veterinærene som avleser bildene manuelt i NKK finner, sier Skaug.

Likevel er det noen begrensninger. AI mangler fortsatt en  klinisk helhetsforståelse og kan ha utfordringer med komplekse eller uvanlige tilfeller. Derfor brukes teknologien som et støtteverktøy – ikke som en erstatning. Foreløpig. 

I Norge er det fortsatt mennesker som står for den offisielle avlesningen. Resultater for HD og AD godkjennes gjennom systemer tilknyttet Norsk Kennel Klub (NKK), hvor spesialister vurderer bildene manuelt.AI brukes foreløpig i begrenset grad:

Internasjonalt har enkelte land kommet noe lengre. I blant annet USA og Storbritannia brukes AI i større grad til forhåndsanalyse og prioritering av saker. Likevel er det ingen etablerte systemer som overlater den endelige vurderingen fullt og helt til kunstig intelligens.

Ansvar og beslutning ligger fortsatt hos veterinæren. NKK har foreløpig ikke valgt å bruke tilgjengelige verktøyer, med den fare at avleserens dagsform, konsentrasjon og menneskelige faktorer KAN spille inn. Det har vært tilfeller hvor flere veterinærer i forskjellge land har vurdert røntgenbilder, alle med forskjellig resultat. Konsekvensen til Ai verktøy i avlesning er standardiserte og konsekvente.

To dager etter undersøkelsen kommer svaret. Baros røntgenbilder er gjennomgått i det offisielle systemet. Resultatet samsvarer med det AI-en antydet:Han er fri for både hofteleddsdysplasi og albueartrose.

-Nå ble jeg glad. Barro ble norsk schæferhundvinner i fjor og han må ha godekjente albuer og hofter for å kunne brukshundkåres og delta videre på utstilling. Pekepinnen vi fikk fra teknologien før den offisielle avlesningen gjorde meg rolig men det er alltid greit å få offisielle papirer på at det er i orden, sier Terje Myhrengen til E-puls.

Historien om Baros illustrerer en utvikling som allerede er godt i gang. Kunstig intelligens er i ferd med å bli en naturlig del av veterinærens verktøykasse.

Den jobber raskt, analyserer store datamengder og bidrar til mer standardiserte vurderinger. Men den erstatter ikke erfaringen og vurderingsevnen til fagfolk.

Foreløpig er konklusjonen klar:Den beste diagnosen stilles fortsatt av menneske og maskin – sammen.