Hønefossingen Knut Hem: - Trodde aldri jeg skulle stå på en scene igjen

Det var tidlig i april i fjor at Knut Hem fikk den knusende diagnosen leukemi (blodkreft). Måneden før hadde han til sin store glede fått melding om at han var nominert til Spellemannprisen 2024 i sjangeren blues for albumet «A Touch of Blues».

Men på prisutdelingskvelden 24. april 2025 måtte Knut følge sendingen fra en seng på Rikshospitalet. Livet hadde tatt en brå vending. Fra å være en av de beste dobro-utøverne i Norge(og blues-trommis), gå lange turer med bikkja, fra å fryde seg over livet, var han plutselig syk. Dødssyk.

– Kona kom med bobler. Jeg satt med blodoverføring i armen, og vi så sendingen sammen mens vi drakk champagne, minnes han.

Det ble ingen pris. Kid & Lisa Andersen stakk av med den. – Uansett var det gledelig å være en av fire nominerte, sier han. Men det var langt alvorligere temaer som fylte tankene hans i april 2025.

– Ja, mange ganger. Men jeg hadde et håp. Jeg ble forklart at min type blodkreft hadde en behandling med gode sjanser for å lykkes, forteller Knut.

For over 20 år siden fant kinesiske forskere ut at arsenikk kunne brukes som cellegift i behandlingen. Dette måtte kombineres med store tilskudd av A-vitamin i ti måneder.

– Det har vært en tøff og langvarig behandling, og det er ikke sikkert jeg noen gang blir like frisk som før, sier Knut. Han blir tankefull et lite øyeblikk. Men gleden over å fortsatt være i live, gir håp og glede. Ikke minst musikkglede.

Kuren var ferdig i slutten av januar. Etter det har man kunnet se på sosiale medier at Hønefoss-musikeren har tatt steget opp på scenen igjen, i samspill med andre dyktige musikere.

Lørdag 25. april leverte han både imponerende raskt, men også rolig og vakkert dobrospill på Kulturhuset i Halden. Der feiret Norsk Americana Forum sitt femårsjubileum med utdeling av Fjordingprisene og tilhørende konserter.

Et fornøyd publikum fikk 40 herlige minutter med Terje Kinn’s Bluegrass Meltdown. Bandet besto av bandleder Terje Kinn på vokal og banjo, Knut Ragnar Hem på dobro, Erlend Skullestad Hølland på bass og vokal, og Bjørn Haglund på gitar og vokal. De spilte låter fra sitt nye album, som kom i mars og har samme navn som gruppa.

Innspillingen begynte i fjor, cirka en uke før Knut Ragnar Hem ble lagt inn på Rikshospitalet.

– Jeg rakk å spille inn en god del, men kunne naturlig nok ikke være med på å gjøre albumet ferdig, forteller han.

Ifølge informasjonen på omslaget rakk dobromesteren å spille inn de raske partiene, mens Terje Kinn la på roligere dobrospill og noen soloer.

Under konserten i Halden la vi merke til at Knut sto oppreist og spilte på alle låtene, men mellom hver låt benyttet han anledningen til å sette seg noen sekunder på en barkrakk.

Vi spør: – Er formen så god at du orker konserter på over 40 minutter?

Knut svarer: – Ja, hvis jeg får sitte, går det fint.

– Det er bare litt over to måneder siden jeg var ferdig med behandlingen, og det er ikke sikkert jeg blir helt frisk igjen, forteller han.

– Jeg har fått nevropati som følge av cellegiftbehandlingen. Jeg har ikke full kontroll på ringfingeren og lillefingeren på høyre hånd, men de tre andre er bra, sier han.

I tillegg har Knut fått dårligere balanse. – Jeg har ikke lenger følelse under føttene. Eller kanskje balanseproblemet skyldes mange dager på roots- og bluescruise nordover med kystskipet Havila, ler han. Den vekjente humoren, det brede smilet, entusiasmen er fortsatt inntakt.

På vei til Honningsvåg fikk musikerne oppleve en skikkelig vårstorm. – Vi kom hjem for to dager siden, og jeg har fortsatt sjøgang i beina, ler mannen som fortsatt er en av Europas ledende på resonatorgitar (dobro) og weissenborngitar.

Knut Ragnar Hem vokste opp i Hønefoss. Han begynte tidlig å spille trommer, og etter hvert startet han en karriere som yrkesmusiker. Senere fikk han lyst til å lære seg et instrument til – det ble dobro og weissenborn. Det er ikke mange år til 63-åringen kan se tilbake på 50 år som musiker.

I Hønefoss ble han boende helt til kjærligheten førte ham til Sarpsborg. Der bor han med kona Hege Bakke Styrvold og hundene – schäferen Nitro og Victoria, en curly coated retriever. Daglige turer med de firbeinte, ikke minst den nesten 45 kilo tunge Nitro, er god trening, ifølge eieren.

– Ja, jeg og fruen har blitt sånne vinmennesker. Vi har blant annet gått på kurs hos Ingvild Tennfjord. Det har vært veldig morsomt og lærerikt, og det har åpnet en helt ny verden.

– Ja, 15. mai starter den 12. internasjonale jazzfestivalen i Kardamili på vakre Peloponnes i Hellas. Der har jeg spilt i mange år, bortsett fra i fjor da jeg var syk, sier han.

Sykdom hos en medmusiker på Havila-cruiset førte dessuten til at han startet et nytt duosamarbeid om bord.

– Jeg fikk spille med den gode munnspilleren Richard Gjems. Det håper jeg det kan bli mer av. Vi får se til høsten, avslutter han – før han må haste hjem til to frustrerte hunder i Sarpsborg. Tispa Victoria har nemlig løpetid.

– Ja, jeg er en sann hønefossing, sier Knut Ragnar Hem – og gjentar: – Jeg er en sann hønefossing.