Generasjon Z skårer svakere på IQ-tester – men forskerne avviser at en hel generasjon er blitt «dummere»

I store deler av forrige århundre økte resultatene på intelligenstester fra generasjon til generasjon. Utviklingen ble kjent som Flynn-effekten. Bedre ernæring, utdanning, helse og levekår er blant forklaringene som har vært trukket fram.

De siste tiårene har utviklingen snudd i flere høyinntektsland. En amerikansk studie publisert i tidsskriftet Intelligence i 2023 analyserte testresultatene til 394.378 personer fra 2006 til 2018. Forskerne fant nedgang på flere områder, blant annet verbal forståelse, arbeidshukommelse og problemløsning. Tilbakegangen var tydeligst blant unge voksne og personer med kortere utdanning.

Studien var basert på personer som frivillig gjennomførte tester på nettet. Utvalget var derfor ikke nødvendigvis representativt for hele den amerikanske befolkningen. Forskerne understreket også at resultatene ikke viste en nedgang i alle former for kognitive ferdigheter.

Også norske data viser et tydelig skifte. Forskerne Bernt Bratsberg og Ole Rogeberg analyserte resultater fra norske sesjonsprøver og fant at økningen i IQ-resultater stoppet opp for menn født rundt midten av 1970-tallet. Deretter begynte resultatene å falle. Studien ble publisert i det amerikanske vitenskapsakademiets tidsskrift PNAS i 2018.

Ved å sammenligne brødre fra samme familie fant forskerne at både oppgangen og den senere nedgangen skjedde innad i familiene. Det taler mot at genetiske endringer eller innvandring er hovedforklaringen. Forskerne konkluderte med at utviklingen i stor grad må skyldes miljøet – eksempelvis endringer i skole, oppvekst, kosthold, medier og måten mennesker bruker og trener hjernen på.

En dansk undersøkelse av menn som gjennomførte Forsvarets sesjonsprøver, viser et lignende bilde. Resultatene steg gjennom flere tiår, men begynte senere å gå tilbake. Blant menn født mot slutten av perioden stagnerte nedgangen. Forskerne påpekte samtidig at endringer i hvem som møter til sesjon, kan påvirke resultatene.

Også internasjonale skoleundersøkelser gir grunn til bekymring. En analyse av resultater fra 48 land i perioden 2000–2018 fant fallende prestasjoner i flere av landene som tidligere hadde oppnådd de beste resultatene. Men utviklingen er ikke lik overalt. Store forskningsgjennomganger viser at IQ-resultatene fortsatt øker i deler av verden, mens de faller eller stagnerer i enkelte velstående land.

Skjermtid, mindre lesing og hyppige avbrytelser er blant mulige forklaringer på utviklingen. En rapport utarbeidet av Statens Institut for Folkesundhed ved Syddansk Universitet viser at privat bruk av telefoner i undervisningen kan forstyrre elevenes konsentrasjon.

Intelligenstester krever at personen klarer å holde oppmerksomheten over tid. Dersom unge er blitt mer vant til raske skifter mellom apper, videoer, meldinger og andre inntrykk, kan det påvirke testresultatene. Mindre lesing av bøker og lengre tekster kan samtidig svekke ordforrådet, leseforståelsen og evnen til fordypning.

Det finnes også andre mulige forklaringer. Endringer i undervisningen, motivasjon, kosthold og eksponering for miljøgifter er blitt undersøkt. Studier har blant annet funnet sammenhenger mellom barns eksponering for enkelte plantevernmidler og bly og svakere resultater på intelligenstester. Slike undersøkelser dokumenterer likevel ikke at dette forklarer den generelle nedgangen blant unge.

Forskningen gir dermed ikke grunnlag for å stemple generasjon Z som den første generasjonen som er «dummere» enn foreldrene. IQ-tester måler bestemte ferdigheter under bestemte forhold. De fanger ikke nødvendigvis opp kreativitet, digital kompetanse, sosial forståelse eller evnen til å finne og bruke informasjon.

Resultatene viser likevel at unge i flere vestlige land presterer svakere på ferdigheter som logisk problemløsning, konsentrasjon, tallforståelse og språk. Det er en utvikling forskerne mener bør tas på alvor – selv om årsakene ennå ikke er endelig fastslått.