Friidrettsmannen og journalisten, Harald Reitan er død 76 år gammel.

Reitan vokste opp i Ålen i Trøndelag, men store deler av sitt voksne liv tilbrakte han på Østlandet. Før han fant veien til journalistikken, arbeidet han i mange år som lærer i Drammen. Det var et yrke som la grunnlaget for det som skulle bli hans kjennetegn: evnen til å forklare, engasjere og nå ut til folk.

I 1988 begynte han i NRK, og der ble han værende i mer enn tre tiår. Han ble etter hvert et kjent ansikt for seerne, blant annet som programleder i Norge Rundt. Senere ledet han naturredaksjonen, der han var med på å forme programmer som Ut i naturen og Naturens verden, og han tok initiativ til hageserien Grønn glede. I en periode ledet han også Perspektiv-redaksjonen, som mottok Gullruten for sitt arbeid. Reitan var en journalist som trivdes i bredden – like hjemme i naturprogrammer som i samfunns- og dokumentarstoff.

Men lenge før han ble en stemme i norske hjem, var han en profil i norsk friidrett. For Ringerike Friidrettsklubb var han en viktig bidragsyter på nasjonalt nivå. Han markerte seg særlig på 5000 og 10 000 meter, der han i perioder var en ledestjerne i klubben. På 1970- og 80-tallet, da klubben hevdet seg i eliten, var Reitan også en sentral løper i Holmenkollstafetten. Her løp han flere viktige etapper og bidro til at Ringerike Friidrettsklubb kunne måle seg med landets beste lag.

Denne bakgrunnen preget også hans senere liv. Disiplinen, utholdenheten og evnen til å jobbe langsiktig gikk igjen – enten det handlet om journalistikk eller forfatterskap.

For også som forfatter satte Harald Reitan spor. Han ga tidligere ut boken Været i Norge 1995–2005, men det var med sin siste bok, To nazister, en motstandsmann, utgitt i 2026, at han virkelig viste sitt personlige engasjement. Her tok han utgangspunkt i egen familiehistorie fra krigen og utforsket vanskelige spørsmål om lojalitet, valg og konsekvenser. Boken ble lagt merke til for sin ærlige og nyanserte tilnærming til en kompleks fortid.

Gjennom hele sitt liv var Harald Reitan en forteller – enten han sto foran kamera, bak mikrofonen eller skrev bøker. Han hadde en egen evne til å gjøre det nære universelt, og det kompliserte forståelig.

Med hans bortgang har Norge mistet en erfaren journalist, en dedikert idrettsmann og en viktig stemme i formidlingen av både natur, historie og menneskelige erfaringer.

🕯️ Fred over hans minne.