Dette skjer når Norge får en ny konge

Norge vil ikke være uten konge, selv ikke i ett sekund. Den gamle formuleringen «Kongen er død – leve Kongen» beskriver selve kjernen i et arvelig monarki. Tronen blir ikke stående tom mens regjeringen møtes, eller mens Stortinget venter på å samles. I samme øyeblikk som Kong Harald dør, går kronen videre til den neste i arverekken. Kronprins Haakon blir konge, mens prinsesse Ingrid Alexandra blir landets nye kronprinsesse og tronfølger.

De første timene vil likevel være preget av stillhet og strengt organiserte prosedyrer. Dødsfallet må bekreftes medisinsk, og kongefamilien, statsministeren og de øverste statsmyndighetene skal varsles. Deretter sender Det norske kongehus ut den offisielle kunngjøringen. Før en slik melding foreligger, vil norske redaksjoner normalt vente med å publisere dødsbudskapet, uansett hvilke rykter eller ubekreftede opplysninger som måtte sirkulere.

Hvordan kunngjøringen konkret vil bli gjennomført, er ikke offentlig kjent. Da kong Olav døde på Kongsseteren om kvelden 17. januar 1991, ble dødsfallet formelt kunngjort i et ekstraordinært statsråd på Slottet ved midnatt. Det var den nye kongen, Harald V, som meddelte regjeringen at faren var død. Dagen etter holdt han sin første tale som monark. Han mintes kong Olav og ba det norske folk om støtte i den gjerningen som lå foran ham. En tilsvarende kombinasjon av ekstraordinært statsråd, offisiell kunngjøring og tale til folket er sannsynlig også ved det neste tronskiftet.

Kronprins Haakon fungerer allerede som regent når Kong Harald er syk eller ute av stand til å ivareta sine oppgaver. Men en regent er bare kongemaktens midlertidige utøver. Når kongen dør, opphører regentskapet automatisk, og Haakon overtar som monark på permanent basis. Hvilket offisielt kongenavn og valgspråk han vil bruke, blir kunngjort av Slottet.

Også titlene i kongefamilien vil endres. Kronprinsesse Mette-Marit vil normalt bli dronning, og prinsesse Ingrid Alexandra blir kronprinsesse og nummer én i arverekken. Prins Sverre Magnus rykker opp til andreplass. Dersom dronning Sonja lever når tronskiftet finner sted, beholder hun dronningverdigheten, men vil ikke lenger være ektefellen til den regjerende kongen. De nøyaktige titlene og tiltaleformene vil bli fastsatt og offentliggjort av Det kongelige hoff.

Selv om Norge får nytt statsoverhode, fortsetter regjeringen og Stortinget som før. Det blir ikke automatisk regjeringsskifte, ny statsminister eller stortingsvalg. Lover, offentlige vedtak og samfunnets daglige virksomhet gjelder uendret. Tronskiftet er historisk og følelsesmessig stort, men det skaper ikke noe politisk tomrom i det norske demokratiet.

En av den nye kongens første og viktigste konstitusjonelle handlinger blir å møte i Stortinget og avlegge ed etter Grunnlovens paragraf 9. Der lover han å regjere Norge i overensstemmelse med Grunnloven og landets lover. Da Harald ble konge, avla han eden i Stortinget 21. januar 1991, fire dager etter farens død. Før eden ble avlagt, leste stortingspresident Jo Benkow den offisielle meddelelsen om kong Olavs bortgang. Det ble en høytidelig markering av både avslutningen på én kongegjerning og begynnelsen på en ny.

Samtidig vil landet gå inn i en omfattende sørgeperiode. Det vil trolig bli flagget på halv stang ved offentlige bygninger, militære anlegg og norske ambassader. Forsvaret vil sannsynligvis hedre den døde kongen med salutt, slik kong Olav ble hedret med 21 skudd fra Akershus festning dagen etter sin død. Kondolanseprotokoller vil ventelig bli lagt ut flere steder, og Slottsplassen vil bli et naturlig samlingspunkt for blomster, levende lys og personlige hilsener.

Norge har likevel ingen lov som automatisk gir landet en bestemt periode med landesorg eller gjør begravelsesdagen til offentlig fridag. Regjeringen og kongehuset må avgjøre hvordan den offisielle sorgen skal markeres. Etter kong Olavs død ble arrangementer avlyst, det ble flagget på halv stang, og myndighetene oppfordret befolkningen til ett minutts stillhet på begravelsesdagen. Kong Harald bestemte også at hoffet skulle ha fire måneders sorg. Det betydde ikke at hele befolkningen fikk fri fra arbeid eller skole.

I dagene før gravferden kan Kong Haralds båre bli plassert i Slottskapellet. Det skjedde med kong Olav i 1991, men det er ikke offentlig bekreftet at alle deler av den samme planen skal brukes neste gang. Slottet og regjeringen vil kunngjøre hvor båren skal stå, om publikum får anledning til å vise sin respekt, hvor kondolanseprotokollene legges ut, og hvilke områder i Oslo som blir avsperret.

Kong Harald vil etter all sannsynlighet få en statlig gravferd. Representanter for kongefamilien, regjeringen, Stortinget, Høyesterett, Forsvaret, kirken og organisasjonslivet vil delta, sammen med kongelige og statsledere fra andre land. Det er nærliggende å tro at selve gravferden vil finne sted i Oslo domkirke, slik den gjorde for kong Olav, men kirke, dato, prosesjonsrute og program blir først endelig bekreftet etter dødsfallet.

Da kong Olav ble gravlagt 30. januar 1991, fulgte rundt 100 000 mennesker båren gjennom Oslos gater. Etter seremonien i Oslo domkirke ble kisten ført til Akershus slottskirke, der det ble holdt en privat minnegudstjeneste og foretatt jordpåkastelse. Deretter ble kongen stedt til hvile sammen med kronprinsesse Märtha i Det kongelige mausoleum.

Det er allerede avklart hvor Kong Harald skal få sitt siste hvilested. Han skal stedes til hvile i Det kongelige mausoleum ved Akershus slottskirke. Der hviler kong Haakon VII og dronning Maud i en hvit dobbeltsarkofag av marmor, mens kong Olav V og kronprinsesse Märtha hviler i en mørkegrønn sarkofag av patinert bronse. En ny sarkofag er under arbeid og skal brukes som siste hvilested for Kong Harald og dronning Sonja.

Sarkofagen fikk stor oppmerksomhet da regjeringen foreslo å sette av 20 millioner kroner til arbeidet i statsbudsjettet for 2024. Kong Harald møtte som så ofte saken med humor. Under stortingsmiddagen takket han myndighetene for omtanken i det hinsidige og håpet sarkofagen ville bli godt polstret, slik at oppholdet ble behagelig. De skulle jo være der en stund, la han til. Spøken utløste latter i salen, men viste også kongens særegne evne til å møte selv det mest alvorlige med et lunt smil.

Etter gravferden vil den nye kongen gradvis ta fatt på hele bredden av sine oppgaver. Han skal lede statsråd, åpne Stortinget, motta ambassadører og representere Norge hjemme og ute. En eventuell kirkelig signing vil komme senere. Norge har ikke hatt kroning siden kong Haakon VII og dronning Maud ble kronet i 1906. Kong Olav valgte i stedet en signing i Nidarosdomen i 1958, og Kong Harald og dronning Sonja videreførte tradisjonen 23. juni 1991.

En signing er ingen forutsetning for å være konge. Haakon vil allerede ha vært Norges konge fra det øyeblikket faren døde. Men dersom han og Mette-Marit velger å bli signet i Nidarosdomen, vil seremonien gi en kirkelig velsignelse over kongegjerningen og markere starten på en ny epoke. Det kan også senere bli en signingsferd gjennom landet, slik tidligere norske kongepar har gjennomført.

Når dagen kommer, vil Norge derfor oppleve to ting samtidig. Landet vil miste en konge som gjennom flere tiår har vært et samlende symbol, og det vil få en ny. Sorgen over Kong Harald og starten på Haakons regjeringstid vil ikke komme etter hverandre. De vil begynne i nøyaktig samme øyeblikk. Én epoke avsluttes, mens den neste allerede er i gang.